Rapport fra Inga Malene Bruun, PhD-stipendiat i arkeologi, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 2009/1415-17
Økonomisk støtte til PhD-prosjektet “Fiskeværene langs den nordnorske kysten”.
Det gamle fiskeværet i Hjelmsøykeila. Solide gårdshauger med tykke kulturlag sees til venstre. Rundt vika ligger flere tydelig støer.
PhD-prosjektet i arkeologi med arbeidstittel “Fiskeværene langs den nordnorske kysten” studerer de gamle fiskeværene i landsdelen. To av hovedproblemstillingene går ut på når denne samfunnsformen oppsto og hvem det var som bodde her. Basert på et sparsomt historisk og arkeologisk materiale, antar man at fiskeværene kom til på 12- 1300-tallet som et resultat av et markedsorientert fiske med tørrfiskeksport til Kontinentet som hovedårsak. Videre mener man at menneskene som levde i disse samfunnene var nordmenn, selv om mange av fiskeværene ligger inne på det som tradisjonelt var samisk land. Undertegnede ønsker å se nærmere på disse teoriene, med hypoteser om at fiskeværene kan være et eldre fenomen og hadde en viktig samisk dimensjon. For å avgrense materialet er fokus lagt på Troms og Finnmark.
En avgjørende tilnærming til problemstillingene er å få gjort feltarbeid i en del av de gamle fiskeværene. Dette for å kartlegge hvilke kulturminner som finnes på stedene, hvor gamle de kan være og hvilken etnisk tilskrivelse det er mulig å gi dem. Videre er det interessant å med egne øyne få se det landskapet disse fiskeriorienterte samfunnene lå i. I løpet av sommeren 2009 ble en del fiskevær besøkt. Noen av stedene er fremdeles levende samfunn, mens andre ble forlatt før og under siste krig. En del av plassene er i dag vanskelig tilgjengelig, noe som satte store krav til logistikk og kostnader. I den forbindelse ble det søkt om støtte på 20 000 kr fra Senter for samiske studier, og hele summen ble innviglet. Dette har vært helt uvurderlig for gjennomføringen av arbeidet.
Samisk urgrav på Omgang. Fyret og den gamle fiskeværslokaliteten skimtes i bakgrunnen.
Målet med feltarbeidet var å få befart minst 10 av de kjente fiskeværene. Totalt ble 12 steder besøkt og nyoppdagede kulturminner registrert på de fleste steder. Spesielt på steder som Opnan, Makkaur, Hjelmøsya og Omgang ble det funnet mange fornminner. I tillegg ble tidligere registrerte men ukartfestede kulturminner, nøyaktig dokumentert. På de aller fleste fiskeværs-lokalitetene ble det som forventet funnet gårdshauger med tufter. I landskapet rundt varierte imidlertid kulturminnetypene. Vi fant spor fra alle perioder og en rekke aktiviteter: samiske urgraver, skyteskjul, gammetufter, gravrøyser, steinaldertufter, tufter fra tidlig metalltid, teltringer, ildsteder, hellegroper, nausttufter, støer, kirkegårder og kirketufter. Nå gjenstår arbeidet med å bearbeide materialet og se nærmere på hvordan sammensetning og beliggenhet skal tolkes ut fra problemstillingene. Foreløpige resultater antyder at den nordligste ytterkysten spilte en viktig rolle langt tilbake i tid. Ut fra plassering er det vanskelig å tenke seg at ikke fisket må ha vært helt avgjørende for bosettinga. Videre ser det ut til at det finnes både det som kan tolkes som klart samiske levninger i tillegg til mer etnisk ubestemmelige kulturminner.
Dokumentasjon av hellegroper på Loppa. Hellegroper er en samisk kulturminnetype og ble brukt til fremstilling av tran og olje.
Støtten fra Senter for Samiske studer har vært avgjørende for at feltarbeidet lot seg gjennomføre, og at det nå finnes et langt rikere arkeologisk materiale å jobbe videre med. Undertegnede er svært takknemlig for bidraget!
Inga Malene Bruun
PhD-stipendiat i arkeologi
Universitetet i Tromsø
