Fiskeværene langs den nordnorske kysten

Rapport til Senter for samiske studier i forbindelse med tildeling av strategimidler 2010, brukt til phd-prosjektet: ”Fiskeværene langs den nordnorske kysten”.

PhD-prosjektet i arkeologi med arbeidstittel ”Fiskeværene langs den nordnorske kysten” studerer de gamle fiskeværene i landsdelen. To av hovedproblemstillingene går ut på når denne samfunnsformen oppsto og hvem det var som bodde her. Basert på et sparsomt historisk og arkeologisk materiale, antar man at fiskeværene kom til på 12- 1300-tallet som et resultat av et markedsorientert fiske med tørrfiskeksport til Kontinentet som hovedforklaring. Videre mener man at menneskene som levde i disse samfunnene var nordmenn, selv om mange av fiskeværene ligger inne på det som tradisjonelt var samisk land. Undertegnede ønsker å se nærmere på disse teoriene, med hypoteser om at fiskeværene kan være et eldre fenomen og hadde en viktig samisk dimensjon. For å avgrense materialet er fokus lagt på Troms og Finnmark.

En avgjørende tilnærming til problemstillingene har vært å få gjort feltarbeid i en del av de gamle fiskeværene. Dette for å kartlegge hvilke kulturminner som finnes på stedene, hvor gamle de er og hvilken etnisk tilhørighet de har. Videre er det interessant å med egne øyne få se det landskapet disse fiskeriorienterte samfunnene lå i. Feltarbeidet ble påbegynt sommeren 2009, og avsluttet i sommer. De fleste av de besøkte lokalitetene ligger vanskelig tilgjengelig, noe som gjør feltarbeidet økonomisk krevende. Det ble derfor søkt om støtte på 20 000 kr fra Senter for samiske studier, og hele summen ble innviglet. Dette har vært helt uvurderlig for gjennomføringen av arbeidet.

Målet for sesongen var å få befart 10 nye fiskeværs-lokaliteter, og på tross av vanskelige værforhold, gikk faktisk dette. Det ble gjort mange registreringer av kulturminner, hvorav de aller fleste ikke tidligere var kjent eller kartfestet. Disse ble nøyaktig innmålt, beskrevet og kartfestet. Spesielt i og rundt fiskeværene Silda, Vannfjord, Tunes og Syltefjord ble det funnet mye interessant. Kulturminnene på disse stedene strekker seg fra eldre steinalder og frem mot nyere tid. Her er også mange kulturminner som kan tilknyttes samisk aktivitet og bosetting, for eksempel urgraver, hellegroper, gammetufter av ulik alder, skyteskjul og offerplasser. På årets feltarbeid ble det også tatt jordprøver fra gårdshaugene på noen av disse stedene. En gårdshaug er haug som er dannet ved at folk har bodd på samme sted over mange generasjoner, og at det har skjedd en akkumulasjon av søppel, bygningsrester, gjødsel med mer. Jordprøvene vil forhåpentlig vis gi daterbart materiale fra bunnlaget av gårdshaugene, noe som igjen kan gi informasjon om når fiskeværene ble etablert. Prøvene vil bli sendt til datering i løpet av høsten. Foreløpige resultater antyder at den nordligste ytterkysten spilte en viktig rolle langt tilbake i tid. Ut fra plassering er det vanskelig å tenke seg at ikke fisket må ha vært helt avgjørende for bosettinga. Videre ser det ut til at det på disse stedene finnes både det som kan tolkes som klart samiske levninger i tillegg til mer etnisk ubestemmelige kulturminner.

Støtten fra Senter for Samiske studer har vært avgjørende for at feltarbeidet lot seg gjennomføre, og at det nå finnes et langt rikere arkeologisk materiale å jobbe videre med. Undertegnede er svært takknemlig for bidraget!

Inga Malene Bruun
PhD-stipendiat i arkeologi
Universitetet i Tromsø