Rapport fra Gørill Nilsen, førsteamanuensis, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 2009/1415-21
Økonomisk støtte til feltarbeid samt rekonstruksjon av hellegroper i Lofoten.
KORT OM HELLEGROPER
Hellegroper er en samisk kulturminnetype som dateres til perioden mellom Kristi fødsel og 1200-tallet. Gropene, som gjennomgående er 2 til 4 m lang, 1 til 2 m bred og mellom 0,3 og 1 m dype, er lokalisert langs ytterkysten av Nord-Troms og Finnmark. Kulturminnetypen er svært tallrik, per august 2009 er det registrert 663 groper i Riksantikvarens database Askeladden.
Gropene er i mange tilfeller kantsatt med heller. Utgravinger har vist at disse, samt fyllmasse i gropene, tydelig har vært påvirket av varme. Analyser av organisk materiale fra gropene har avdekket at det har vært marint fett nede i strukturene. Dette gjør det overveiende sannsynlig at gropene har vært brukt til fremstilling av olje fra spekk fra sel og/eller hval.
Oppkuttet hvalspekk fylles i gropa
GJENNOMFØRING OG RESULTATER AV ÅRETS UNDERSØKELSER
Selv om en har mye kunnskap om gropene, er fortsatt mange spørsmål ubesvart. Dette er særlig knyttet til hvordan fremstillingen av olje konkret kan ha foregått. I 2008 ble det gjennomført en eksperimentell rekonstruksjon av ei hellegrop i Kvænangen. Den gang lyktes det å fremstille olje av selspekk, mens forsøket med hvalspekk var mislykket. Årsaken til dette må settes i sammenheng med at hvalspekk er mye mer kompakt enn selspekk, og at metoden som ble brukt i 2008 med åpen grop ikke tilførte nok varme til hvalspekket til at dette ble omdannet til olje.
I 2009 ble det lagd en ny rekonstruksjon på Lofotr – Vikingmuseum på Borg på Vestvågøy i Lofoten. Som i 2008 ble mye av den samme fremgangsmåten benyttet.
Gropa som ble brukt i eksperimentet var 1 m lang, 70 cm bred og 35 cm dyp. Det vil si at gropa var nedskalert til ca 1/3 dels størrelse i forhold til de arkeologiske strukturene. Dette ble gjort for ha mer kontroll over eksperimentet. Gropa ble foret med kantstilte heller i bunn og langs sidene. Nede i gropa ble det så fyrt opp et bål. Oppå dette bålet ble det lagt på mindre runde steiner som magasinerte varmen. Da bålet var brent ned, ble de varme steinene tatt ut av gropa.
I gropa ble det så lagt et større flak av spekk fra vågehval. Gropa ble så fylt opp lagvis med varme stein og hvalspekk som var kuttet opp i små biter på ca 10 x 10 cm.
I 2008 ble ikke toppen av gropa tildekket, men i år valgte vi å legge større flak av hvalspekk på toppen. Over dette laget ble det igjen lagt torv som gjorde at varmen holdt seg inne i gropa. Gropa var tildekket i seks timer. På denne tiden falt temperaturen inne i gropa fra 120 grader til 100 grader.
Da gropa ble åpnet viste det seg at hvalspekket hadde endret karakter. Det var ikke lengre kompakt, men svært løst og slapp olje med en gang det ble rørt på. Hvaloljen som ble fremstilt ved dette eksperimentet ble derfor i stor grad produsert i kar ved siden av gropa etter at denne ble åpnet, og ikke nede i selve den nedgravde strukturen. Dette til forskjell fra når selspekk har vært benyttet i brenninger. Da har oljen sluppet så lett fra spekket at tildekking ikke har vært nødvendig, og oljen har vært mulig å øse ut av gropa etter hvert som denne har piplet ut av spekket.
I 2008 og 2009 har det til sammen vært seks brenninger, fire med selspekk og to med hvalspekk. På det mest vellykkede forsøket med selspekk ble det produsert 20 liter olje av 30 kg selspekk. Hvalspekket har ikke gitt så gode resultater. Av 67 kg spekk ble det produsert 14,5 liter olje. Årsaken til at resultatet ble så vidt dårlig, henger trolig sammen med at vi ikke lyktes å fange opp oljen som ble produsert underveis, og derfor bare forsvant ned i undergrunnen. Når selspekk ble benyttet, ble selskinn brukt som bunnforing for å fange opp oljen. Flak av hvalspekk med hudsiden ned viste seg langt mindre effektivt. Likevel må årets brenning av hvalspekk likevel kunne betegnes som en suksess i den forstand at spekket endret karakter, og “slapp” olje, noe som ikke skjedde med åpen grop.
Ferdig hvalolje
I år ble Lofoten valgt som sted for gjennomføring av eksperimentet. Dette ble gjort for å få befart to lokaliteter hvor det er registrert mulige hellegroper. En grop er registrert på Husjordøya i Lødingen kommune (Askeladden id-nr. 68328-2). Gropa er 3,5 m lang, 3 m bred og 0,5 m dyp. Gropa er dermed stor og ligger også noe atypisk til i forhold til lokaliseringen av groper i Nord-Troms og Finnmark. Det er imidlertid tidligere tatt et prøvestikk i strukturen som viste et 3 cm tykt trekullag. En prøve er C14datert til 1030-1225 e.Kr. Strukturen kan ikke avvises som hellegrop, men er likevel ikke av de mest typiske sammenlignet med Nord-Troms og Finnmark.
På Punland på Flakstadøya (Askeladden id-nr. 9218) er det registrert en rekke kulturminner, blant annet et stort antall kokegroper. Av disse er fem strukturer nyregistrert av Lars-Erik Narmo, Lofotr – Vikingmuseum (tidligere Nordland fylkeskommune) som mulig hellegroper. Befaringene i 2009 bekreftet disse som hellegroper.
VIDERE UNDERSØKELSER I 2009
Analyser av organisk materiale fra hellegroper i 2008 viste at det organiske materialet fra gropene er svært påvirket av marin fett. Marint organisk materialet kan påvirke C14dateringene. Som et ledd i prosjektet vil derfor en serie med trekullprøver fra Roy Nilsens utgravinger på Arnøya i Skjervøy kommune bli sendt inn til datering for å se om det marine fettet faktisk kan påvirke dateringene.
PROSJEKTSTØTTE
Prosjektet er finansiert gjennom bruk av ordinære driftsmidler samt støtte fra Senter for samiske studier. Uten denne finansieringen ville det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet. Lofotr – Vikingmuseum har også vært samarbeidspartner i prosjektet ved deltakelse fra forskningsansvarlig ved museet, Lars Erik Narmo.