REISESTØTTE 2002
Rapport fra Aimo Guttorm
Om prosjektet “RETTSPLEIE I DET SAMISKE OMRÅDET”
Samene er et nordisk folk som bor i de nordlige delene av fire land, henholdsvis Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge bor det cirka 40.000, i Finland 7.000, i Sverige cirka 20.000 og i Russland 2.000 samer.
Samene er et folk med eget språk og egen kultur (fiske, jakt, reindrift, bruk av andre naturressurser, sedvaner og rettsoppfatninger). De nordiske statene der samene bor (Norge, Sverige og Finland), har en politisk og rettslig forpliktelse til å gi samene slike virkemidler at de kan sikre og utvikle sin kultur, blant annet rettskultur (se også Smith, Carsten: Samene og Nordisk råd, teoksessa Juhlajulkaisu Matti Ylöstalo s. 361-371. Helsinki 1987).
Samenes kultur har stort sett internasjonalt og nasjonalt vern av konvensjoner og grunnlover. Samene har blant annet sine egne historiske retts- og konfliktløsningstradisjoner (sedvaner og rettsoppfatninger). Har disse tradisjonene den status at de blir beskyttet av menneskerettighetskonvensjonen og nasjonale grunnlover, slik at det må tas hensyn til dette i nasjonal rettspleie i Norge, Sverige og Finland?
Kan samenes språk, kultur, identitet, levemåte, sedvaner og rettsoppfatninger ivaretas på rimelig måte i rettsprosessen som helhet? Fra samisk hold er det gitt uttrykk for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i for liten grad respekteres i norske, finske og svenske domstoler. Dette gjelder f. eks. fastlegging av bruksrettigheter, tolkninger av avtaler og fastlegging av innholdet i kontraktsrettslige forpliktelser. I slike sammenhenger vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger være relevante, på samme måte som andre lokale sedvaner.
I prosjektet er det også sentralt å trekke paralleller til andre land med urbefolkning. I denne sammenheng ble Kanada valgt.
Oppholdet i Kanada
Jeg jobbet i Ottawa (i Ontario) fra januar til juni 2002, og var “visiting scholar” i Department of Justice Canada, Ottawa. Det kanadiske rettssystemet er meget komplisert, fordi at staten og de ti provinsene har sin lovgivende og utøvende makt. De har også sine egne domstolssystemer. I Kanada gjelder to ulike rettssystemer. I Quebec gjelder det sivile lovsystemet, mens det i resten av Kanada er et common law system. For indianerne medfører dette i prinsippet at de er underlagt to forskjellige rettssystemer, mens alle rettssaker kan ende i samme høyesterett i Kanada (Supreme Court of Canada).
Jeg deltok dessuten i kurset: Advanced International Law/Human rights i University of Ottawa, Faculty of Law. Kurset handlet om indianernes jus i tre ulike land, henholdsvis Kanada, USA og Australia. Kurset ble gjennomført via toveis lyd/bildekommunikasjon og vi kunne stille spørsmål til foreleserne fra USA og Australia.
Jeg deltok også i The Permanet Forum on Indigenous Issues, The United Nations Headquarter in New York. Dette var meget viktig for å bli kjent med FN`s system og politikk når det gjelder urfolksspørsmål.
Jeg var på besøk hos: University of McGill (Montreal, Quebec, Canada), University of Toronto (Ontario, Canada), Department of Justice Canada in Quebec, Quebec, The University of Saskatoon. Jeg deltok også på en tur med representanter fra domstolen, der vi besøkte (som domstol) ulike indianer reservater i provinsen. Her ble jeg kjent med domstolspraksisen i kriminalsaker der bare urfolk var involvert, og rettsprosessen ble gjennomført både på Cree og engelsk språk.
Fra september til desember i 2002 var jeg “visiting scholar” i Department of Justice Canada, Vancouver; British Columbia (BC). Jeg var på besøk hos University of Victoria, BC, Canada. Her ble jeg kjent med urfolksspørsmålene i British Columbia, som er det mest avanserte av systemene for urfolk. I vest finnes ikke så mange av de gamle avtaler mellom det føderale systemet og indianerne. Derfor har de begynt forhandlingsprosesser mellom ulike indianerstammer (band). Et eksempel på godt resultat fra slike prosesser er Nisga~a avtalen, hvor indianerne har makt til å skape sitt eget rettssystem og sin egen domstol, men dette har ikke vært aktuelt enda. Dette på grunn av at de har så mange andre problemer når det gjelder overgangen fra Indian Act systemet til et nytt treaty system. Dessuten finnes det mange viktige rettsavgjørelser fra BC, blant annet Delgamuukw v. British Columbia. Noen av disse rettsavgjørelsene fikk jeg mulighet til å studere nærmere, og dessuten snakket med en av advokatene som var ansvarlig for rettssaken fra begynnelse of fram til høyesterett i Kanada.
Jeg synes at oppholdet i Kanada var sentralt og viktig for gjennomføringen av forskningsprosjektet, fordi at dette landet har kommet lengere enn de nordiske landene når det gjelder urfolksrettigheter og rettspleie. Jeg kunne følge kanadiske rettsprosesser i urfolkssaker. Jeg ble kjent med triety-making prosesser, organisering av domstoler og retterganger. Jeg takker Samisk Senter for midlene til utenlandsoppholdet i Kanada. Uten disse midlene har det ikke vært mulig å gjennomføre hele oppholdet.
——————————————————————————–
For mer informasjon om institusjonene nevnt i Aimo Guttorms rapport, se hjemmesidene til