Rapport fra Iiná Márjá Javo, forskerlinjestudent ved det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 200700333-28
Støtte til prosjektet “Etniske og psykososiale prediktorer av et ønske om å ta kosmetisk kirurgi blant unge, nord-norske kvinner”
Bakgrunn
Jeg er forskerlinjestudent på medisinstudiet ved universitetet i Tromsø. Jeg fikk tildelt kr 15.000 fra strategimidlene i 2007 til reisestøtte for å kunne presentere de foreløpige resultatene av prosjektet mitt på en internasjonal konferanse.
Problemstilling
Kosmetisk kirurgi er unikt, for i motsetning til andre kirurgiske inngrep, initieres dette av pasienten og ikke av legen. Det finnes ingen registre over utbredelsen av kosmetisk kirurgi i Norge, men i en norsk studie fra 2004 hadde 7,7 % av respondentene et kosmetisk-kirurgisk inngrep, mens 22,6 % indikerte et ønske om en slik operasjon. Det er generelt få studier som går inn på de psykososiale aspektene ved kosmetisk kirurgi, og det er dette som er fokuset for vårt prosjekt.
Som et ledd i den epidemiologiske undersøkelsen, skal vi også sammenligne norske og samiske jenter. En tidligere studie har vist at samiske jenter er mer fornøyd med kroppen sin enn norske jenter. Men det er ikke undersøkt hva som kan ligge bak denne forskjellen. Det kan være at utseendet har mindre betydning i den samiske kulturen, eller rett og slett at det samiske skjønnhetsidealet er mer realistisk og ligner mer på gjennomsnittskroppen. Det har fra gammelt av alltid vært bedre å være lubben enn slank blant samene, fordi den lubne jenta kom fra en familie med mye mat og derfor penger. En annen faktor kan være at i det samiske samfunnet skal man kanskje ikke skille seg ut. Hvis man oppfattes som spesielt vakker, kan det bety å skille seg ut for en samisk jente, og er derfor ingenting å trakte etter.
Hovedhypoteser og problemstillinger:
- Prevalensen av ønske om kosmetisk kirurgi er lavere blant samiske kvinner enn hos norske kvinner
- Psykososiale problemer vil ofte ligge til grunn for et ønske om kosmetisk kirurgi hos kvinner med et skjønnhetskompleks. Slike faktorer er forskjellige i samisk og norsk befolkning
- Samiske kvinner vil i mindre grad enn norske kvinner ha BDD
- Samiske kvinner vil i mindre grad enn norske kvinner ha spiseforstyrrelser
Metode og materiale
Prosjektet er en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse med bruk av spørreskjemaer. Spørreskjema er allerede utarbeidet og blitt sendt ut, ved hjelp av Statistisk Sentral Byrå, til 3500 kvinner i Troms og Finnmark i alderen 18-35 år, med et nettoutvalg på 3292. Vi har begrenset oss til disse to fylkene for å fange opp flest mulig respondenter med samisk bakgrunn.
I spørreskjemaet er det fire spørsmål om etnisitet som skal fange opp dem med samisk bakgrunn. Foruten spørsmål om forholdet til egen kropp, eventuelle ønsker om kosmetisk kirurgi og gjennomført kosmetisk kirurgi, inneholder spørreskjemaet en rekke spørsmål om den enkeltes bakgrunn, kontakt med venner og familie, den enkeltes tanker om seg selv og egne prestasjoner og psykiske reaksjoner og spisevaner. For å få svar på problemstillingene har vi brukt syv psykometriske instrumenter som skal fange opp BDD, personlighet, “Self-liking/Self-competence”, kroppsbilde, spiseforstyrrelse, nervøse symptomer og kontaktevne. Studien er godkjent av datatilsynet og etisk komité.
Foreløpige resultater
Vi har fått en responsrate på 57,1 %, noe som tilsvarer 1880 respondenter. Det var lavest svarprosent blant de aller yngste og dem fra Finnmark (noe som delvis kan skyldes at en del unge kvinner er studenter i en by annet en den folkeregistrerte adressen).
Gjennomsnittsalderen er 28 år.
Kosmetisk kirurgi er “litt” akseptert hos 42,5 %, “en del” hos 23,7 %, “ikke i det hele tatt” hos 19,5 %, “ganske mye” hos 11,1 % og “svært mye” hos 3,2 % av vennekretsene.
59,6 % kjenner noen som har tatt kosmetisk kirurgi, og 8,1 % har blitt anbefalt å ta kosmetisk kirurgi.
8 % har gjennomført kosmetisk kirurgi på medisinsk grunnlag, mens 4,6 % har gjennomført kosmetisk kirurgi uten medisinsk grunnlag.
20,6 % oppfatter seg som “litt”, “svært mye”, “en del” eller “ganske mye” samisk. Ved påstanden “den samiske kulturen har preget min oppvekst” svarte 25 % “litt”, “en del”, “svært mye” eller “ganske mye”. Når vi bare så på de som definerte seg selv som svært samisk (dette utgjør totalt 60 stk), var disse jentene mer fornøyd med utseendet enn andre.
Det var ingen forskjell i ønske om å ta kosmetisk kirurgi mellom norske og samiske jenter. 3,27 % av de som definerte seg som litt til svært samiske har gjennomgått kosmetisk kirurgi uten medisinsk grunnlag. Altså en lavere prosent enn blant de norske.
I neste omgang vil vi kjøre multiple logistiske regresjonsanalyser for å finne ut hvilke av våre prediktorvariabler som har en uavhengig innflytelse på ønsket om kosmetisk kirurgi.
Avslutning
Jeg takker Senter for samiske studier for støtten. Det var svært lærerikt for meg å kunne delta på konferansen.
