Rapport fra Tariq Ashkari, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Tromsø.
Prosjekt 200400797-5
Økonomisk støtte til prosjektet:
“Overgang fra trygge omgivelser til et fremmed miljø. Samiske elevers erfaring ved videregående opplæringstilbud utenfor det samiske kjerneområdet”
Bakgrunn
Jeg er hovedfagsstudent i faget pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved universitetet i Tromsø. Jeg fikk tildelt kr.5.000 fra srategimidler i 2003 til feltarbeid, ref. 200300843-44/SIJ/116.
I forbindelse med hovedfagsstudiet ved universitetet i Tromsø har jeg gjennomført og bestått obligatorisk metodekurs. I nåværende semester er jeg også oppmeldt til eksamen i PED310, deleksamen i metodologi på hovedfaget. Eksamen er planlagt i november 2003.
Problemstilling
Temaet i dette prosjektet er overgangen fra trygge omgivelser til et fremmed miljø: Samiske elevers erfaring ved videregående opplæring utenfor det samiske kjerneområdet.
Dette prosjektet vil forhåpentligvis bidra til å tilrettelegge videregående opplæring for elever med samisk bakgrunn, med tanke på å ivareta og forsterke eksisterende kulturkompetanse, identitetsutvikling og dermed fremme mestring og læring. Jeg ønsker å undersøke hvordan det går med unge mennesker med samisk bakgrunn som flytter fra hjemmemiljøet sitt som utdanningssøkende ungdom. Overgangen fra et trygt miljø i hjemlige omgivelser til et fremmed miljø i en ung alder er fylt med spenning, forventning, ambisjoner om å realisere seg selv og ikke minst et forventningspress fra hjemmemiljøet sitt. Hvordan ungdom forholder seg til dette problem- panoramaet og hvordan de forvalter sin identitet og sitt mestringsbehov blir hovedelementer i dette prosjektet. Ut i fra en slik kontekst ønsker jeg å undersøke følgende:
· I hvilken grad bærer samiske ungdommers identitetsutvikling preg av at de flytter til et nytt miljø utenfor det samiske kjerneområdet?
· Hva skjer med den kulturelle kapital de tar med seg når de flytter fra hjembygda? Blir disse forsterket og verdsatt i de nye handlingsarenaene, eller fraskriver ungdom seg deler av sine kulturelle forutsetninger til fordel for en tilpasning i de nye handlingsarenaene?
· Blir ungdommenes handlingskompetanse ivaretatt på en adekvat måte av aktørene i de nye arenaene når de beveger seg i det nye miljøet?
· Hva skjer når det gjelder vedlikeholdsarbeidet av elevenes kulturelle selvbilde og hva skjer med deres språk i skolesammenheng på videregående skole nivå?
Dette er kjernespørsmål jeg i utgangspunktet er opptatt av å finne svar på. Etterhvert ble det tydelig at jeg måtte redefinere problemstillingen på en måte som tilfredsstiller kravet om vitenskapelig nøyaktighet og presisjon.
Temaet ble operasjonalisert og avgrenset på følgende måte.
Er det en sammenheng mellom identitetsfølelser og skoleprestasjoner blant samiske elever ved videregående skoler i Finnmark?
Prosjektet vil etter min mening bidra til å få en utvidelse av eksisterende kunnskap på dette området. Selv om det har foregått en del forskning innenfor nevnte område er det svært få som har jobbet konkret med aldersgruppen 16 til 19 år, dvs. samiske elever ved videregående skoler. Mye av forskningen som er foretatt i løpet av de siste 10 år er rettet mot barnehager, barne- og ungdomsskoler. Dette fører til at det er vanskelig å finne vitenskapelige valide argumentasjoner angående behovet for tilrettelegging av undervisningen for utdanningssøkende ungdommer som kommer fra samiske kjerneområder til videregående skoler.
Prosjektarbeidet mitt vil rette fokus på utdanningssøkende ungdommer med samisk bakgrunn. Dette igjen vil aktualisere behovet for mer forskning og utvikling av pedagogiske metoder og tiltak for en bedre tilrettelegging av videregående opplæring.
Metode:
Undersøkelsen tar i bruk både kvalitative og kvantitative data.. Det benyttes metoder som intervjuer, deltakende observasjoner og spørreskjema. Jeg ønsker å hente data fra Tromsø, Alta, Kirkenes, Lakselv, Unjarga/Nesseby, Deatnu/Tana og Vadsø. Hovedvekten av informantene mine befinner seg i aldersgruppen 16 til 19 år. Jeg vil også intervjue noen voksne som jeg kaller for signifikante voksne. Likevel er det viktig å nevne at jeg ikke ser på informasjonen som noe som bare ”ligger der ute” og venter på å bli samlet inn og systematisert ved hjelp av et statistisk verktøy som for eksempel SPSS. Det utelukkes ikke at jeg også vil skape eller produsere sosiale data, altså ny empiri (Goldhorp 1990).
Datainnsamling i 2003 og arbeid med teori og metode
Jeg har hentet data fra Vadsø, Alta, og Kirkenes ved hjelp av spørreskjema og dybdeintervjuer. Dette arbeidet ikke er avsluttet ennå og vil fortsette til mai 2004.
I teori delen av oppgaven ønsker jeg å etablere en teoretisk referanseramme for prosjektet. Jeg vil ta i bruk etablerte teorier innenfor samfunnsvitenskapelige tradisjoner. Oppgaven kommer ikke til å binde seg til en bestemt vitenskapelig skole eller vitenskapsfilosofisk teori i den forstand at forskeren låser seg fast i en bestemt retning der metode lett kan få dominans ovenfor innhold og kontekst. Likevel er det ikke til å unngå å anerkjenne den fakta at prosjektet vil være sterkt preget av en hermeneutisk tilnærming til problemkomplekset. Jeg vil legge særlig vekt på formålsforklaringer av handlinger, i motsetning til årsaksforklaringer. I noen sammenhenger kan det bli nødvendig med en årsaksforklaring av hendelser, særlig med tenke på å øke anvendelsespotensialet av forskningsresultatene i en klasseromssituasjon, og ikke minst for å vinne aksept blant beslutningsdyktige instanser som skolemyndigheter, sametinget osv. Kvantitative metoder vil også bli tatt i bruk, enten for å verifisere kvalitative observasjoner eller for å undersøke sammenhenger mellom gitte variabler. Programpakken SPSS vil bli benyttet i arbeidet med systematisering og analyse av datamaterialet. Prosjekt rapporten vil gi en redegjøring av hvordan utvalget av respondenter har foregått, samt datainnsamlingsmåten og valg av måleinstrumenter / observasjonsmåter. Rapporten vil også inneholde en drøfting av kvalitetskrav som jeg stiller til datainnsamlingen. Det vil bli lagt vekt på reliabilitet, altså om jeg har basert analysen på pålitelig informasjon, samt validitets problematikken i den forstand om jeg har fått informasjon om det jeg er interessert i. Jeg vil også foreta en vurdering av mulige svakheter i forhold til kvalitetskrav. Prosjektrapporten avsluttes med en diskusjon om resultater i forhold til teori og tidligere forskning.
Min bruk av begreper som etnisitet, identitet og mestring, og sammenhenger som eventuelt måtte finnes mellom disse begrepene er vesentlige elementer i den logiske oppbygging av oppgavens tekst og kontekst. Begrepene vil bli gitt innhold ved hjelp av tidligere forskning som er gjort av andre forskere. Teorianvendelse er eklektisk i den forstand at jeg ønsker å ta i bruk teorier fra forskjellige tradisjoner.
Gry Paulgaards arbeid blant ungdom i Honningsvåg har også en overføringsverdi i dette prosjektet når det gjelder metode, teori og i analyse sammenheng. Dette innebærer måten Paulgaard har brukt kvalitative metoder på i sin doktorgrad avhandling Ungdom, lokalitet og modernitet: om kulturbrytninger og identitetsutforming i et kystsamfunn nordpå (Paulgaard,Gry 2000).
Dette prosjektet vil sikte på en presis forståelse av begrepene vi opererer med i forskningssammenheng. Samtidig ønsker jeg å ikke miste begrepets anvendelighetsgrad ved at begrepene blir definert i en bestemt sammenheng og mister relevans i en endret kontekst. Konstant fokus på arenaer der hendelsene forekommer er en viktig forutsetning som vil bli gjort for å legitimere bruken av begreper og teorier. En slik fokus tydeliggjør den konteksten, som er med på å danne en forståelsesramme, ut i fra en hermeneutisk tilnærming.
Metodene og teoriene som tenkes brukt, er etter min mening godt egnet til å besvare problemstillingen. Nødvendige korrigeringer, eventuelle kursendringer og veiledning foretas av fagmiljøet ved universitetet i Tromsø.
Etikk:
Universitetet i Tromsø legger mye vekt på at prosjektene har en høy etisk standard. Et humanistisk verdisyn ligger til grunn som min verdiforankring. Et eksistensialistisk tilnærming anses av meg som særlig verdifullt i denne sammenhengen. Her legges det spesielt vekt på individets oppfatning av verden. Menneskers følelser, lengsler, ønsker, håp og aspirasjoner er viktige for forståelsen av deres handlinger som ytre hendelser og sosiale og miljømessige forhold (Johannessen, Kokkersvold og Vedeler 2001) (jf.kapittel.3). En innblanding i disse menneskenes indre og ytre verden krever selvsagt vesentlige etiske forpliktelser. Disse forpliktelsene anser jeg som personlige, men ikke private. Disse etiske forpliktelsene må holdes levende under hele prosessen gjennom refleksjoner over egen praksis og forskningsetisk debatt som bidrar til at forskeren hever seg over egne verdipremisser og forståelse av etikk.
Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av prosjektet ble det hentet informert samtykke fra forsøkspersoner og alle persondata ble tilstrekkelig anonymisert slik at et adekvat personvern er sikret. Fullstendighet er også etter min mening et viktig element i dette. Ting må ses i sammenheng. Forskeren bør ikke plukke kun de elementene som passer i prosjektet fra en helhet som kanskje beskriver en helt annet virkelighet. Mulige konsekvenser av implementering av prosjektet må vurderes med hensyn til mulige skader som kan påføres intervjupersonen. Dette gjelder også for den store gruppen intervjupersonen representerer. Konsekvenser av svikt i konfidensialitet kan være fatale for personer som bor på små steder, særlig i Finnmark der forholdene er så små er det er lett å gjenkjenne personen. Sensitive saker med regional aktualitet som debatten om retten til land og vann, debatten om Finnmarksloven, reindrift, Samenes selvbestemmelsesrett osv inneholder momenter som i noen tilfeller kan være konfliktskapende også mellom mennesker som tilhører samme etniske gruppe. All informasjon må håndteres med forsiktighet og diskresjon og etter bestemte etiske retningslinjer.
Prosjektets mål og metode skal være i tråd med etablert forskningsetikk og normer som er relevante ved norske universiteter.
Tidsplan:
januar 2004 – juni 2004: feltarbeid forsetter: datainnsamling og teorivalg
juli 2004 – desember 2004: strukturere og analysere innsamlet materiell
Formidling:
Temaet for prosjektarbeidet tar sikte på samiske ungdommers situasjon i et identitetsutforming- og læringsperspektiv. Dette er en problemstilling som er engasjerende særlig i fylkene Finnmark, Troms og Nordland. Selv har jeg jobbet 16 år ved en videregående skole i Finnmark og vil fortsette å jobbe der selv etter endt hovedfagsstudie. Jeg vil selvfølgelig ta med meg tilbake til skolen og til klasserommet det jeg tilegner meg under hovedfagsstudiet mitt i form av kunnskaper, ferdigheter og ikke minst holdninger. Formalisert kunnskap i form av en sertifisering som fullført hovedfag innebærer vil forsterke min påvirkningskraft i et endringsperspektiv i undervisningssammenheng. Kvalifisering som fullføring av hovedfagsstudie gir positiv makt i profesjonutøvelse. Jeg håper på at jeg gjennom mine kontakter i skoleverket vil være i stand til å påvirke slik at det blir en utstrakt bruk av tilrettelagt opplæring for elever med samisk bakgrunn.
I tillegg til tradisjonell hovedfagsoppgave vil resultatene være tilgjengelige på skolenettet og i skolerelevante tidsskrifter. beslutningsdyktige instanser som Sametinget, skolemyndigheter osv vil få tilgang til resultatene. Anvendelsespotensial ligger primært blant lærere som får en bevisstgjøring om problemstillingen og forhåpentligvis tar i bruk mer individuelt tilpasset undervisningsopplegg for denne elevgruppen. Elevene vil etter min mening oppleve mestring i læringssituasjon når læring foregår på deres egne premisser ved at den samiske virkeligheten kommer sterkere inn i klasserommet. Nytteverdien i dette prosjektarbeidet foreligger i at prosessen tar ikke slutt ved fullføring av hovedfaget. Resultatene og erfaringene bringes tilbake til skolene og til klasserommet.
Konklusjon
Jeg takker for at det ble innvilget kr.5000 fra strategimidler i 2003. Det kan anmerkes her det er kostnadskrevende å drive forskning i Finnmark og Troms på grunn av de store avstandene og dyre flybilletter. For å kunne fullføre dette prosjektet er jeg avhengig av å få tildelt midler. Jeg håper på et videresamarbeid med Senter for Samiske studier også i år 2004.