Rapport fra Asgeir Svestad, postdoktor, Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 200501253-10
Økonomisk støtte til prosjektet:
“Overgangen til kristen samisk gravskikk etter 1600. En undersøkelse av gravskikkens betydning som kulturelt konstituerende element”
Dette er det første arkeologiske forskningsprosjektet som har som målsetting å undersøke hva som skjer med den samiske gravskikken etter kristningen fra 1600-tallet og framover. Det endelige gjennombruddet for kristningen blir vanligvis satt til perioden slutten av 1600-tallet og ca. 1750, men med noe variasjon for de enkelte regionene av Sápmi.
Tidsskillet er ofte forklart som et markant brudd, som resulterte i at de samiske førkristne praksisene og skikkene opphørte. Det er imidlertid kjent at det finnes ei rekke førkristne trekk på enkelte kristne samiske gravsteder og til og med så langt opp i tid som 1940. Trekkene kan bestå av gravlegging i pulk, svøping av den døde i never, gravgods og reminisenser av ulike slag. Kjennskapen er til nå bare kommet fram stykkevis og delt gjennom ulike typer undersøkelser, som fysisk antropologiske, etnografiske og arkeologiske.
Siktemålet med prosjektet er å undersøke i hvilken grad førkristne trekk gjør seg gjeldende på samiske kirkegårder og kristne gravsteder, og hvilken forståelse og betydning man skal tilskrive slike. Prosjektet har tre offisielle samarbeidspartnere som er Sámediggi-Sametinget, arkeolog dr.art. Audhild Schanche Nordisk samisk institutt, og humanosteolog dr.med. Niels Lynnerup Københavns universitet. Dataene innhentes fra arkiver og arkeologiske feltregistreringer og utgravinger. I løpet av 2005 er det innhenta mange nye og interessante data. De fleste arkivdata er resultater av fysisk antropologiske utgravinger hvis primære mål var å samle skjeletter og hodeskaller. Til dette arbeidet har professor og osteolog Torstein Sjøvold, Universitetet i Stockholm, bidratt i betydelig grad for å påvise dyrebein i gravmaterialet. I tillegg er det gjort detaljerte feltregistreringer, bl.a. av en av de få kjente sommergravplassene ved Leinavatn i Troms. Endelig er det også foretatt utgraving på Kirkegårdsøya ved Rypefjord i Hammerfest kommune. Etter planen skulle vært gravd på to kirkegårder, dvs. også på kirkegården ved Gullholmen i Tana/Deatnu. Sistnevnte måtte imidlertid utsettes til kommende sesong p.g.a. et ønske lokalt om på forhånd holde et informasjonsmøte om prosjektets karakter og målsetting. Dette var ikke mulig å få til foran feltsesongen, men blei for øvrig gjort i november 2005. Informasjonsmøtet om den kommende utgraving ved Gullholmen var for øvrig referert og diskutert i ei rekke media (aviser, radio og TV). Når det gjelder resultatene fra Kirkegårdsøya blei det ikke som forventa, dvs. det blei gravd færre graver en planlagt. Dette skyldtes ekstremt dårlig vær som hindra gjennomføring av feltarbeidet. Det foreligger likevel materiale/funn fra utgravinga, som vil være viktig for det videre arbeidet med prosjektet.
Fra Senter for samiske studier mottok prosjektet kr. 20.000,- i 2005 for å dekke reise-/oppholdsutgifter til offisielle samarbeidspartnere i forbindelse med feltarbeid, samt til utgifter for konservering. Registreringene blei gjennomført i løpet av juni og utgravinga i perioden 25.07-05.08.05. Under utgravinga som blei leda av undertegnede, deltok arkeolog Andreas Stångberg fra Sámediggi-Sametinget, samt nevnte Audhild Schanche og Niels Lynnerup. Alle har gjennom denne levert viktige bidrag til prosjektets forskningsresultat.
Analyser av innsamlete data fra arkiver, registreringer og utgraving for 2005 pågår ennå, men det er allerede klart at den datainnsamling som har vært utført på tross av visse hindre, har skaffet fram et viktig materiale til belysning av prosjektets problemstilling og forsøk på å avklare i hvilken grad og på hvilken måte den førkristne samiske gravskikken fortsetter etter at kristningen offisielt var over. Bildet synes rett nok ikke entydig, men det avtegner seg en større variasjon av videreførte trekk innen ulike regioner av Sápmi. Det synes imidlertid klart at fenomenet som sådan har hatt en større betydning enn man til nå har vært klar over og kunne tilskrive det. Arkivarbeid er nå for det meste gjennomført, men registreringer og særlig utgravinger vil fortsette i 2006 med de samme deltakerne som i 2005. Det er grunn til å ha store forventninger til kommende feltsesong med hensyn til nye og avgjørende funn.
Den økonomiske støtta fra Samisk senter har vært heilt avgjørende for at feltarbeidet og prosjektet har kunne la seg gjennomføre i 2005. Undertegnede er meget takknemmelig for denne støtta.
