Rapport fra Jorun Høier, Eva Josefsen og Marit Myrvoll, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 200700333-30
Rapport fra konferansen:
“Northern Europe and its Indigenous minority: Pointers for Australia?” Sydney, 19. – 22. juli 2007
Fra konferansesalen. Arrangør prof. Günter Minnerup foran til høyre i bildet.
Konferansen ble åpnet av en Aboriginal Elder som ønsket alle velkommen til denne delen av aboriginal land i Australia.
På konferansen ble det lagt fram 33 papers om ulike sider av dagens situasjon for samer og aboriginere. Nedenfor er enkelte av forelesningene presentert.
Den innledende delen av konferansen presenterte ulike utviklingstrekk ved den samiske samfunnsutviklingen i Norge og Sverige. Keynote speaker Carsten Smith ga en generell presentasjon av rettsutviklingen og den politiske utviklingen på norsk side fra 1980, mens Peter Sköld ga en historisk framstilling av utviklingen på svensk side fra 1600-tallet, med vekt på helse og sårbarhet. I denne introduksjonsbolken hadde også Marit Myrvoll sitt første foredrag med tittel “Learning the political power play of survival – Sami villagers fighting for the right to local settlement”. Foredraget satte fokus på hvordan bygda Måsske i Tysfjord i flere tiår har sloss for bosetting og næringsliv, og hvordan aksjonsformen blir en del av den evige pågående diskursen med storsamfunnet. Marit ga eksempler på bruken av symbolsk makt og endringer i narrative perspektiver i dette foredraget.
Under overskriften “Social and economic development” vil vi trekke fram Jon Altmans foredrag som handlet om bærekraftig urfolksøkonomi og sosial utvikling i det perifere Australia. Han fokuserte på økonomisk utvikling i forhold til tre hovedkategorier; stat, marked og naturalhusholdning, og hvor 83 % av aboriginerne har en naturalhusholdningsbasert levemåte. For eksempel produserer en av fem håndverk/kunst for salg. Dette er en økonomi som ikke vil kunne gjenfinnes i offentlige statistikker i noen særlig grad.
I samme bolk av konferansen holdt Paul Fryer et foredrag om utviklingen på Kola og eventuell fremvekst av ulikhet mellom samer og komier med utgangspunkt i at samene er anerkjent som urfolk i Russland mens Komi-folket ikke er det. Han trakk fram tre strategier som samene hadde fulgt på ulike tidsperioder: passiv reaktiv, passiv tilpasning og innovativ proaktiv. Hans påstand var at samene siden 2001-2002 hadde utviklet og tatt i bruk overlevelsesstrategier basert på etnisitet.
Under overskriften “Indigenous people at the United Nations” ga Jane Robbins en presentasjon av mulige innenrikspolitiske konsekvenser av urfolks aktivitet på den internasjonale politiske arenaen. Hun hevdet at urfolks deltakelse på den internasjonale arena i starten innebar en appell til en “høyere” myndighet for å komme rundt nasjonale lover og hvor “the politics of embarrassment” ble erstattet med politisk deltakelse. Hun viste også til den nasjonale risikoen som en slik internasjonal deltakelse kan medføre, og hun refererte da særlig til Australia. Hun viste til at internasjonale reaksjoner på Australias behandling av aboriginerne (jf blant annet CERD) ble avvist av Australias regjering, og medførte at Australia trakk støtten til FNs urfolksdeklarasjon og lobbyet andre land til å gjøre det samme.
Den nest siste dagen av konferansen var det tre parallelle sesjoner: “Education”, “Keeping alive cultural tradition” og “Indigenous literature”.
Det var to foredrag med utdanning som tema.
Libby Lee, Senior Lecturer in Early Childhood Education, hadde som tittel på sitt foredrag “From “problem” to “promising”: A young Aboriginal boy’s journey in literacy learning”. I foredraget beskrev hun et case med en problemstilling i grenseland mellom spesifikke lesevansker og kulturkollisjon mellom elev og skole. En “multiliteracy” tilnærming til opplæringen synliggjorde elevens kapasitet til å tilegne seg skriftspråklige ferdigheter. Jorun Høier Kjølaas holdt sitt foredrag “Moving from everyday life to school as learning arenas – An academization of traditional knowledge”. I foredraget ble skolens rolle i krysningspunktet mellom tradisjonskunnskap og akademisk kunnskap problematisert. Oppmerksomheten ble rettet mot samisk tradisjonskunnskap, tradisjonelle læringsformer og skolen som læringsarena. Foredragets fokus aktualiserer spørsmål om avklaring av hva som er skolens rolle i vitalisering av samisk kultur, og dermed indirekte en avklaring av hva som er foreldrenes og lokalsamfunnets rolle i ivaretakelse og videreføring av tradisjonskunnskap.
Eva, Klara Hansen (som skriver om Riddu Riđđu) og Jorun i en kaffepause under konferansen.
I sesjonen “Keeping cultural traditions alive” var det tre foredrag.
Klara Hansens foredrag hadde tittelen “The Riddu Riđđu Festival: Sámi identity politics and indigeneity in Sápmi and its relevance to Australian debates.” Hun fokuserte på hva og hvordan Riddu Riđđu som samisk festival hadde bidratt til i en positiv identitetsutvikling blant samisk ungdom. Klara viste også flere filmsnutter fra Riddu Riđđu for å visualisere sine argumenter. Angel Bright viste flere filmsnutter i sitt foredrag “The Construction of Aboriginality through Performance: Yabun and Woggan-ma-gule.” Hun vektla hvordan utføring av kulturelle ritualer i det offentlige rom kan skape større legitimitet for urfolk. Hun viste også hvordan slike ritualer har et pedagogisk siktemål med å gi barn kompetanse i denne type kulturelle ferdigheter.
Marit holder et innlegg på Survival Cafe og takker for gjestfriheten vi møtte hos aboriginerne.
Marit Myrvoll holdt foredraget “Sámi Healers – The continuity of traditional medicine through religious and social change.” Foredraget så på samiske kunnskapstradisjoner, samt forskjeller og likheter mellom ulike helbredere i det samiske samfunnet; noaiden i samisk religion, leseren i kristendommen og nysjamanen innenfor en nyreligiøs kontekst. Fokus var spesielt på utvelgelse av helbredere og forvaltning og praksis av kunnskap til helbredere. Marit viste filmen “Just a Natural Thing” (Haugseth/Achirri 2003) som handler om hverdagslivet og helbredelsespraksisen til en tradisjonell helbreder i dagens samiske samfunn.
Siste konferansedag startet under overskriften “Natural resources and environment” hvor Eva Josefsen begynte dagen med sitt foredrag “Indigenous Empowerment and the Finnmark Act”. Foredraget tok for seg den toårige konsultasjonsprosessen som Stortingets justiskomité gjennomførte med Sametinget og Finnmark fylkeskommune før Finnmarksloven ble vedtatt i 2005. Under samme overskrift presenterte Margaret Stephenson utviklingen av aboriginernes landrettigheter i Australia, fra Australias Racial Discrimination Act fra 1975 som er sentral for urfolksrettigheter og opphevelsen av doktrinen om Terra Nullius og “The Mabo cases: Torre Strait Islands” i 1988. The Mabo cases innebar også at landrettigheter for aboriginerne ble anerkjent. Dette innebar imidlertid ikke at de fikk anerkjent selvbestemmelse.
Den avsluttende sekvensen av konferansen hadde hovedoverskriften “Indigenous people and the law.” Her ga Lucy Smith en presentasjon av FNs barnekonvensjon som både Australia og Norge har ratifisert. Hennes foredrag var særlig aktuell tatt i betraktning den senere tids politiske utvikling i Australia hvor Howard-regjeringen har innført “Martial Law” i Northern territory, offisielt på grunn av rapporter om seksuelt misbruk av barn, men som også hevdes er et dekke for å frata aboriginerne landrettigheter over områder hvor det blant annet er store forekomster av uran. Hennes innlegg ble fulgt opp av Neil Gillespie, leder for South Australia Aboriginal Legal Rights Movement. Han snakket om regjeringens manglende støtte over elleve år til tiltak mot misbruk av urfolksbarn og regjeringens stadige reduksjon av generell støtte til helse- og sosialtiltak rettet mot urfolksbarn. Gillespie håpet på internasjonalt press for å forbedre de sosiale vilkårene for aboriginerne. Også Jennifer Martinello, som er kunstner, holdt et innlegg om aboriginernes helsesituasjon og hun viste til at det er utarbeidet flere rapporter, men ingen har blitt fulgt opp. Hun fortalte at i tillegg til Howard-regjeringens militære intervensjon så er det også gitt ordre om at foreldre må sende barna på skole ellers vil de miste offentlig stønad. Problemet er at foreldre da blir straffet for ikke å sende barna til ikke-eksisterende skoler for å bli undervist av ikke-eksisterende lærere. Og urfolkssamfunn får ikke lenger tilgang til basis velferdstjenester der de bor, de må flytte til sentrale steder. Og enda verre, foreldre frykter å miste sosial støtte og inntekter, fordi dermed kan myndighetene ta fra dem deres barn.
Konferansen “Northern Europe and its Indigenous minority: pointers for Australia?” synliggjorde de enorme forskjellene som kan eksistere mellom urfolk, men den synliggjorde også at det er forskjeller internt i Australia. Generelt sett kan man si at i Australia har aboriginerne eiendomsretten til enorme landområder, men dette er mange steder kun i navnet fordi inntekter fra landområdene er bundet opp i henhold til australsk lovverk og kommer ikke lokale samfunn særlig til gode. I tillegg fører Howard-regjeringen en politikk for å frata aboriginerne disse landrettighetene. Samtidig har aboriginerne i fjerntliggende områder et helse- og sosialtilbud som medfører at de har en levestandard på linje med det man kan finne i utviklingsland i den 3. verden. Men også levestandarden i mer urbane strøk er lavere enn det den øvrige befolkningen har, og 75 % av Australias urfolk bor i urbane strøk.
Marit Myrvoll var i forbindelse med konferansen også invitert til Melbourne av Onemda VicHealth Koori Health Unit ved University of Melbourne, for å holde to foredrag. The Onemda VicHealth Koori Health Unit er lokalisert ved Centre for Health and Society innenfor School of Population Health ved Faculty of Medicine, Dentistry and Health Sciences på universitetet. Onemda fokuserer blant annet på urfolkskunnskap og – metodologier innenfor akademia. Målet er også å utvikle en nasjonal og internasjonal profil i forskning og høgere utdanning når det gjelder urfolkshelse på urfolks premisser.
Invitasjonen gjaldt forelesninger om samisk folkemedisin, og følgende forelesninger ble holdt:
– Knowledge traditions and healers in Sámi society. Film: Just a Natural Thing. Forelesning i emnet Aboriginal Social and Emotional Wellbeing i studiet Postgraduate Psychiatry Program, University of Melbourne, Australia. Ved Onemda VicHealth Koori Health Unit, School of Population Health. 30. juli
– Sámi healers – The continuity of traditional medicine through religious and social change. Film: Just a Natural Thing. Gjesteforelesning ved Centre for Health and Society, School of Population Health ved University of Melbourne. 2. august.
Vi ønsker å takke Senter for samiske studier for tildelte midler som gjorde det mulig for oss å delta på konferansen i Sydney, og for Marits vedkommende også å dra til Melbourne. Å se og oppleve aboriginernes situasjon på nært hold, ga oss nye innsikter i hvilke forhold urfolk i Australia lever under. Vi vil avslutte med å si hva vi lærte at hver forelesning burde begynne med: We acknowledge the traditional owners of this land!
Eva, Irja og Jorun utenfor konferanselokalet på UNSW. Det er kaldt.
Artikler i media:
Altaposten 12. juli
Nordlys 26. juli, Klassekampen
Intervjuer i radio:
20. juli: Marit Myrvoll intervjuet av en lokal aboriginal radio station i Sydney
2. aug.: Marit Myrvoll intervjuet av radiostasjonen SBS Norwegian Program Australia.