Rapport fra Marianne Iversen, stipendiat, Samisk høgskole/ Universitetet i Tromsø
Prosjekt 200601873-27
Økonomisk støtte til prosjektet
“The importance of varied plant quality to reindeers habitat use”
I mitt doktorgradsprosjekt innen økologisk botanikk studerer jeg rein – plante interaksjoner med fokus på plantekvaliteter gitt ved fenologi og artssammensetning. Med fenologi menes de tidsmessige hendelsene innen en sesong, som for eksempel spiring, blomstring, visning.
I ulike delprosjekter studerer jeg mer spesifikt effekter av forskjellige reinbeitehistorier i ulike reinbeitedistrikter på enkeltplanters utvikling gjennom sommeren samt effekter på vegetasjonens sammensetning, og med dette mulige effekter på beitenes kvalitet som reinbeite. Jeg ser også på betydningen av plantefenologi kontra andre plantekvaliteter for reinens habitatbruk innen ulike romlige og tidsmessige skalaer.
Unge planter, dvs. planter i et tidlig fenologisk stadium, er kjent å representere lett fordøyelige planter med høyt næringsinnhold og således høy kvalitet og attraktive beiteplanter. Generell synker denne kvaliteten etter som plantene vokser til gjennom sesongen. Plantefenologi er betraktet å være en viktig faktor i forhold til matvalg og kroppsvekt hos nordlige hjortedyr og er en faktor som påvirkes av klimatiske forhold. Tidligere studier på rein og andre hjortedyr oppgir likevel ulike resultater hvorvidt det synes å være plantenes kvalitet eller kvantitet som er viktig for beitebruken. Det er ikke gjort denne type undersøkelse innenn sommerbeitene i Finnmark tidligere.
Innsamling av datamateriale sommeren 2006 har vært rettet mot delprosjektet som ser på reinens habitatbruk og hvilke plantekvaliteter som synes å ha betydning. Midlene mottatt fra Senter for Samiske Studier har vært til svært god hjelp for gjennomføring av feltarbeidet.
Underfeltarbeidet sommeren 2006 ble GPS -sendere påsatt 20 simler på forsommeren i en siida i Øst-Finnmark. Disse senderne lagret reinens posisjoner som hvert 5. minutt gjennom sommeren. I tillegg har senderne bevegelsessensorer som hjelper til med å skille ut hvileperioder. Informasjon om reinens siste døgns bevegelse ble innhentet jevnlig og tilfeldig utvalgte posisjoner ble oppsøkt fra 1-3 dager etter at reinen var der. På disse posisjonene er det i 8m² ruter undersøkt vegetasjonsammesetning, gitt ved vegetasjonstype, dominerende art og andel av funksjonelle grupper. Blomsterfenologi og vegetativ fenologi er målt på et utvalg av både attraktive og ikke-prefererte beitelpanter. I tillegg er det registrert tilstedeværelse av reinfeces (avføring) og hvor fersk denne var. Dette med bakgrunn i antagelser at reinen kan unngå områder med mye fersk feces. Feces av andre beitende dyr ble også registrert. Større områder med homogen vegetasjonstype ble også kartlagt for utarbeiding av et satellittbasert vegetasjonskart – et arbeid som i hovedsak ble utført i 2005.
I tillegg til planteanalyser av områder der reinen hadde vært, ble utvalgte planters utvikling gjennom sommeren også målt i fastruter innen transekter som representerte høydegradienter og ulike eksposisjoner.
Innsamlingen av vegetasjons- og fenologidata muliggjør undersøkelse av reinens områdebruk på ulike skalaer og innen ulike tidsperioder. Tolkning av reinens habitatbruk vil bli gjort ved å bruke firstpassage time-metoden (Fauchald & Tveraa, 2003) på GPS -dataene.
Det har under hele feltarbeidet vært en god dialog og et godt samarbeid med reindriftsutøvere innen siidaen, og feltarbeidet hadde vært umulig å gjennomføre uten støtte og gode råd i fra dem. Den vi informasjon vi får gjennom deres brede kunnskaper om reinens adferd og områdebruk vil også være viktige i den videre analyseringen og tolkningen av datamaterialet.
Doktorgradsprosjektet er knyttet opp til det tverrfaglige forskningsprosjektet “Økosystem Finnmark” som søker å forstå årsaker til den eksisterende variasjonen i reintall og produksjon i reinens sommerbeiteområder i Finnmark, samt effekter av den eksisterende variasjonen på økosystemets struktur og funksjon. Dette delstudiet av doktorgradsprosjektet mitt har blitt gjennomført i samarbeid med stipendiater og forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning, Tromsø.