Rapport fra Cecilie E. Myrnes, Masterprogram i Sosialantropologi, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 2009/1415-25
Økonomisk støtte til feltarbeid:
Reindriftsutøvernes relasjoner til den fastboende befolkningen i et sørsamisk område
Feltarbeidet ble utført med utgangspunkt i samisk reindrift og jeg har undersøkt relasjonene mellom reindriftsnæringen og de fastboende i Sør-Trøndelag. Jeg har hatt et fokus der jeg har forsøkt å finne ut hvorfor det fremdeles er en anspent relasjon mellom samer og nordmenn. Mens jeg var på feltarbeidet oppdaget jeg at selv om man har en høyeste rettsdom som skulle avklare reindriftens rettigheter på private eiendommer, så har ikke konfliktnivået endret seg. En rettssak om fiskerettigheter og nye tvister innen for eksempel jordskifte og regulering av hyttetomter, gjør at reindriftsutøvere og grunneierne fremdeles har en anspent relasjon til hverandre.
Reindrift i Sør-Trøndelag
Reindriften i Sør-Trøndelag har en fortid og en nåtid hvor interessekonflikter og konkurranse om knappe ressurser med den øvrige befolkningen har stått sentralt i deres næringsutøvelse. Det at reindrift ofte står i motsetning til norske interesser gjør at jeg ønsket å fokusere på hvorvidt man klarer å opprettholde relasjonene til de andre når en potensiell konflikt lurer under overflaten; hvordan håndterer man relasjonene til lokalbefolkningen når deler av kommunikasjonen og samhandlingen har blitt flyttet fra lokalsamfunnet til domsstolene. Reindriftsutøverne i Essand og Riast/Hylling har vært involvert i en rekke rettssaker fra slutten av 1800-tallet fram til 2008, og dette må nødvendigvis prege relasjonene til lokalbefolkningen. Jeg hadde derfor en hoveddiskurs som baserer seg på Selbu-dommen fra 2001, hvor reindriftsutøverne i Essand og Riast/Hylling vant over grunneierne om retten til reindrift på private eiendommer, noe som var et vendepunkt for samisk rettsforhold.
I reingjerdet
Det datamaterialet jeg har samlet under feltarbeidet er variert og omfatter det sosiale aspektet. Jeg har observert reindrift gjennom deltakende observasjon, men det er ikke dette jeg har lagt mest vekt på å få data om. Jeg har heller vært opptatt av det sosiale nettverket mellom folk på det daglige plan, hvordan mennesker snakker om hverandre, hva slags inntrykk de har om de andre, hvorfor er det konflikt mellom lokalbefolkning og reindriftsnæringen og hvordan reindriftsutøverne samhandler med hverandre. Det er ganske interessant at reineierne og grunneierne ofte snakker forbi hverandre. Man er fra begge sider opptatt av å belyse det negative ved de andre. Noe som gjerne oppstår i en konfliktsituasjon. Man ønsker å sette seg selv i et gunstigere lys for å rettferdiggjøre sine meninger.
Det kan være kulturforskjeller som gjør at man ikke klarer å kommunisere med hverandre. Mine data gir meg et inntrykk av at kulturforskjeller gjenspeiles i informantenes forestillinger om sin egen kultur som annerledes enn den andres.
Jeg startet mitt feltarbeid like etter påsken 2009 og det ble avsluttet siste uken i juli. Jeg har brukt kvalitativ metode under feltarbeidet og hovedmetodene mine har vært intervju, deltakende observasjon og posisjonering. Det ble tatt en rekke bilder, særlig under kalvemerking. Jeg har informanter fra reinbeitedistriktene Essand og Riast/Hylling, grunneiere fra Selbu, ansatte fra plan og bygningsavdelinger i kommunene Tydal. Selbu, Holtålen og Røros, samt representant for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og to fastboende fra Røros. Jeg valgte å ha mange ulike informanter for å få et helhetlig bilde av konfliktsituasjonen. Mens jeg holdt på med feltarbeidet har jeg tolket mine data i sammenheng med teorier som handler om symbolsk makt, etnisitet, rolleadferd, resiprositet, politikk og samhandling/kommunikasjon.
Jeg reiser til Sør-Trøndelag i oktober under reinslaktingen for å avslutte feltarbeidet, fordi jeg ikke fikk gjort alle intervjuene med reindriftsutøvere, grunneiere og reindriftsagronomen i sommer av ulike årsaker. Jeg håper samtidig at det blir muligheter for å observere lokalbefolkning ved reingjerdet.
Feltarbeidet er støtte med Nordområdestipend og driftsmidler fra ISA, samt strategimidler fra Senter for samiske studier, noe som gjorde det mulig for meg å gjennomføre feltarbeidet. Midlene har blant annet gått med til husleie, innkjøp av digital lydopptaker og bompenger (Riastveien og Østby-Essandveien).