Framveksten av samisk etnisitet II

Rapport fra Marianne Skandfer, postdoktor, Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 200601873-42

Økonomisk støtte til prosjektet “Framveksten av samisk etnisitet i lys av innlandsområdenes økte betydning,
2300 f.Kr. – 300 e.Kr.”
Utgangspunktet for mitt post-doktorprosjekt (oppstart H-03, avbrutt av to fødselspermisjoner) er den manglende arkeologiske oppmerksomheten som har vært viet indre deler av nordre Fennoskandia og Finnmark, kombinert med den generelle interessen for samisk arkeologi og eldste forhistorie. Vi står i en situasjon der den sosiale og kulturelle bakgrunnen for framvekst av samisk etnisitet fortsatt er lite kjent fordi store områder og tidsepoker er lite undersøkt. Samtidig som det empiriske grunnlaget er svakt, er forståelsen av framvekst av samisk etnisitet også fortsatt preget av begrenset teoretisk refleksjon. Et hovedmål med prosjektet er å frambringe ny empiri fra den perioden da vi mener at samiske etnisitet tok form. Empirien skal vurderes som utsagn om mulige sosiale og kulturelle relasjoner og strategier forut for og under formingen av en samisk identitet. Målet er følgelig ikke å påvise “de første samene”, men å identifisere og vurdere faktorer som kan ha virket til en omvurdering av egen og andres identitet. I prosjektet tas det utgangspunkt i en type store, nedgravde hus, som i indre Finnmark nå er datert mellom 2100 f .Kr. og 300 e.Kr.

Arkeologisk utgravning i Láksjohka i Tana

Arkeologisk utgravning i Láksjohka i Tana

Jeg søkte om 20.000,- i støtte til arkeologisk utgravning i Láksjohka i Tana, og ble bevilget 9.000,-. Sammen med støtte fra Sametinget og egne prosjektmidler ble beløpet brukt til å dekke utgiftene i forbindelse med utgravningen av en tuft, samt å foreta prøvestikk i ytterligere to tufter og tre prøvestikk mellom tuftene på hovedlokaliteten (totalt feltutgifter på 113.500,-). Utgravningen avdekket en tuft som interessant nok synes å ikke ha blitt tatt i bruk. Taket var trolig blitt reist, men det var ikke anlagt noe ildsted i huset, og det var ikke noe kulturlag å spore. Enkelte spredte avslag viser likevel at huset tilhører perioden jeg arbeider med. Det 1 kvm store prøvestikket i tufta ved siden av ga et annet og rikere bilde: varmepåvirket stein, tydelig kulturlag, en rekke avslag i kvarts, kvartsitt og skifer. Det ble tatt trekullprøver fra begge tuftene, men dateringsresultatene foreligger ikke ennå. Det ble tatt jordprøver fra hele det utgravde huset og fra prøvestikkene i tuftene og området mellom tuftene. Disse blir nå analysert ved Universitetet i Umeå.

Arkeologisk utgravning i Láksjohka i Tana II

Arkeologisk utgravning i Láksjohka i Tana II

Resultatene av årets utgravning var både overraskende, skuffende mht utbyttet av den store utgravningen i den ene tufta, og samtidig veldig spennende og lovende mht prøvestikket i tufta ved siden av. En totalgraving av denne vil åpenbart gi mye og verdifull informasjon om huskonstruksjonen, redskap- og råstoffbruk og strukturering av boarealet i disse husene. Informasjonen vil kunne sette de tidligere registrerte og til dels undersøkte husene i Pasvik og nå etter hvert i Tana i en større sosio-kulturell sammenheng. Dersom økonomien tillater det, vil jeg derfor grave ut også den andre tufta i 2007.

 

This entry was posted in Researcher and tagged , , , , . Bookmark the permalink.