Rapport fra Randi Nymo, dr. gradsstipendiat, avdeling for helse og sykepleie, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø/ Institutt for helse og sykepleievitenskap Høgskolen i Narvik
Prosjekt 200601873-37
Økonomisk støtte til Australiareise sommeren 2006.
Doktorgradsprosjektet bærer tittelen:
”SAMISK LIVSANSKUELSE OG TRADISJONELLE OMSORGSSYSTEMER I MØTE MED OFFENTLIG HELSE- OG OMSORGSTJENESTE I NORDRE NORDLAND OG SØR-TROMS”
Det ble søkt penger til 3 begivenheter:
- (Re) Contesting Indigenous Knowledge Conference, 28 – 30 June, Surfers Paradise, Australia.Arrangør var Queensland University of Technology. Det var fire hovedtemaer ved konferansen, hvorav tre dreide seg om ulike kulturmøter:
- mellom urfolks egne undervisere og urfolkssamfunn
- mellom ikke-urfolks undervisere og urfolkssamfunn
- mellom urfolks undervisere og ikke-urfolks undervisere, mens det fjerde temaet fokuserte en spesiell undervisningsform:
- urfolks standpunktteori/pedagogikk
- Workshop på Stradbroke Island, Minjerribah nær Brisbane, 1. til 3.juli
- International Geographical Union( IGU) Conference, Brisbane, 3. til 7. juli.
Randi Nymo
Ad 1: (Re) Contesting Indigenous Knowledge1
Konferansen var arrangert av The Oodgeroo Unit ved Queensland University of Technology Dette var en forholdsvis liten konferanse med bare 4 parallelle sesjoner, dvs det ble oversiktlig og lett å bli kjent med relativt mange. De fleste deltakerne var fra Australia (Aboriginere og Torres Street Islandere) og New Zealand (Maori), men jeg ble for eksempel kjent med en Cree-kvinne som har vært i Karasjok.
Jeg hadde framlegg under parallellsesjonen med tittelen: Sensibility: A New Focus in Sámi Health Care Education. I innsendt abstract og i presentasjonen, søkte jeg å få fram fornorskningens spor i kroppene til samer fra markebygdene i Ofoten og Sør-Troms. Fornorskningen gjør at mange skjuler sin samiske herkomst den dag i dag, og ofte oppstår et kroppslig ubehag når samiskhet kommer på banen. Ubehaget kan aktiviseres når markebygdingen blir syk, da kroppene får oppmerksomhet i en undersøkelses-, behandlings-, og pleieprosess. Mange situasjoner fortoner seg uklare fordi markebygdingen ikke tilkjennegir sitt samiske ståsted, kanskje heller benekter det. Det er viktig at helsearbeideren har lært seg refleksjon, det vil si veksling mellom sansing og forståelse. Pasienten som tilsynelatende bryter med det som helsearbeideren forbinder med tradisjonell samisk kultur, må ikke kategoriseres til ikke- samisk. Ved å reflektere kan helsearbeideren gjøre en erkjennelse av at ting ikke er slik hun trodde det skulle være. Helsearbeideren gjør en sensibilitetsutviklende erkjennelse og forstår dynamikken i livene til pasienter som har vært utsatt for historisk hard fornorskning. Pasienten oppmuntres til å fortelle sine historier til noen han har tillit til og som er oppriktig interessert. Markebygdingen og andre får anledning til å tenke over, kjenne etter og få tydeliggjort noe av sitt ståsted. Relasjonsoppbygging mellom pasient og helsearbeider styrker behandlings- og omsorgstilbudet og gir gode opplevelser for pasienten. Pasienters selvbilde og identitet kan slik styrkes.
Jeg fikk god respons på presentasjonen. Min erfaring som sykepleier har fått meg til å reflektere over om man når fram med ønsket effekt ved å slå opp folk sine helsetilstander i statistikker og diagram, slik dagens helseforskning tenderer til å gjøre. Ofte blir urbefolkningens helse og deres livskvalitet vist fram som dårlig. Selvsagt er det nødvendig med slik forskning, men en befolkning, en gruppe må jo bli sliten, gang på gang, av å bli informert via media og forskningsrapporter om hvordan det står til med ens helse. Og jeg undrer meg på om funnene blir fulgt opp med tiltak? Eller som en maorikvinne uttrykte det på konferansen: “Our people are blamed in statistics and diagrams.”
Randi takker Aunty Joan Hendriks og skal overrekke kaffepose til eld
Ad 2: Workshop på Stradbroke Island, Minjerribah, 1. til 3.juli
Etter et par dager boende i en by med skyskrapere bar det på landet. Det ble en stor kontrast mellom det elegante hotellet til en noe nedslitt campingplass, Minjerribah Holiday Camp, for meg og mitt reisefølge, Jan Åge og Inga Marie. Geografen Garth Cant fra New Zealand hadde samlet en gruppe forskere med deres familier til en liten prekonferanse med innlagt familie-program i regi av IGU Commission on Indigenous Peoples Knowledges and Rights foran den store IGU- konferansen i Brisbane. Totalt var vi omtrent 40 personer.
Det var lagt inn besøk på et eldresenter, North Stradbroke Island Aboriginal and Islander Housing Co-operative, hvor vi møtte eldre fra Nunukul, Nughie og Geonpil gruppene av aboriginere som bor på Minjerribah (North Stradbroke) og Moorgumpin (Moreton Island). Vi fikk et gløtt inn i deres historie, hvordan de hvites mineralutvinning hadde tatt fra dem landet deres både materielt og åndelig, og deres strev for å gjenvinne verdige liv. Denne kontakten var ledet av Aunty Joan Hendriks som har et langt livs tjeneste i å organisere og utdanne folket sitt. Vi besøkte også en kirkegård (Dunwich cemetery) med noen av de eldre og fikk se forskjeller i gravskikker. Urbefolkningsgraver var fargerikt pyntet og om regel lokalisert under et tre hvor tørket slangeskinn var hengt opp.
Vi brukte også tid innenfor gruppa på utveksling av egne personlige og faglige historier. For vår egen del brukte vi bl.a. en del tid på å forberede aboriginerlederen Parry Aigus på hans nært forestående besøk i Sápmi (om dette se nedenfor).
I familieprogrammet ble det lagt opp en tur til et område, til Point Lookout, hvor vi kunne se hval og andre sjødyr. Vi så også hundrevis av surfere på havet og det var laget stengsler for haiene. Det var store turistanlegg og kontrasten til stedet vi bodde på, var iøyenfallende.
1 Ad 3: International Geographical Union (IGU)-konferansen2
Dette var en konferanse med størrelsesorden av 1000 deltagere og mange parallelle sesjoner. Vår gruppe fra Stradbroke utgjorde kjernen i en urfolkssesjon (men urfolkstema var også inne i flere andre sesjoner). Temaene var blant annet urfolkkunnskap/metodologi, urfolks-perspektiver, urfolksrettigheter, urfolks klima-kunnskap, helse og miljø, urfolk og utvikling. På denne konferansen var min ektefelle hoveddeltaker og jeg deltok kun på sesjoner der helsespørsmål var tema, særlig de med fokus på urfolks helse. På foredragene om helse var det mye statistikker og diagram i framleggene. Det var en kontrast til konferansen i Surfers Paradise.
Her opplevde jeg imidlertid at også andre enn samene kledde seg i nasjonaldrakter under sine presentasjoner. En ung forsker fra Taiwan bar sin drakt.
Forbindelser, oppfølging og nettverk
Minjerribah
I tillegg til at den lille samlingen på Minjerribah var forberedelse til den store konferansen i Brisbane, var arrangøren av konferansen i Surfers Paradise oppkalt etter Oodgeroo3, en foregangskvinne fra Minjerribah. Hennes historie kunne en se i ord og bilder på eldresenteret vi besøkte. En av hovedtalerne på konferansen, Professor Aileen Moreton-Robinson, kommer fra Minjerribah. Eldresenteret hadde utstilling som viste slekter og familier hvor disse to kvinnene hadde sine plasser. Mitt inntrykk var at familier og slekter har roller som omsorgssystemer.
Fra Australia til Sápmi
I august besøkte aboriginerlederen Parry Aigus fra Native Title Unit, Southern Australia oss i Narvik. Besøket var et ledd i en større rundreise, han gjorde i Sápmi. Han fikk være med på en fjellvandring fra Torneträsk til Bardu sammen med Talma sameby og Kvernmoslekta i Gratangen, som ble avsluttet med felles middag i storlavvoen på Kvernmo. Slik fikk han oppleve elementer av samisk liv. Fjellturen var fysisk krevende, og frisk luft og fin natur med samisk gjestfrihet, flere kaffekok underveis, bidro til å løfte fram kunnskap som er lagret i kroppen. Elementer fra konferansene i Australia dukket opp i nytt lys for meg i samtaler med ham. Vi fant ut at tenkning rundt mange av dagliglivets fenomener er felles, og jeg fikk en bedre forståelse av hva begrepet tradisjonskunnskap inneholder. Jeg fikk revitalisert forståelsen min om at tradisjonskunnskap sitter i kroppene og viser seg i måter å gjøre ting på. Det er vanskelig å lage prosedyrer på dette, enhver gjør det på sin måte. Det handler blant annet om å berges, birget, både for aboriginere og samer. Jeg har dette med meg nå når jeg gjør feltarbeid og intervjuer. Jeg klarer lettere å se de “små” dagligdagse gjøremål og fenomener blant markebygdingene som ledd i tradisjonskunnskap.
Jeg har holdt framlegg med bilder fra besøket i Australia på Várdobáikis helsetreff for å bringe noe tilbake for at jeg får lov til å bruke treffene som felt i forskningsundersøkelsen. Deltakerne viste stor interesserte og det ble, for meg, en nyttig meiningsutveksling.
Konklusjon
Reisa til Australia var nyttig for meg i mitt doktorgradsarbeid. Jeg synes jeg har et større repertoar i analysen, verktøyet til å få fram data, ble bedre. Jeg fikk godskrevet 3 studiepoeng for framlegg på internasjonal konferanse som del av godkjent opplæringsdel i studiet. Jeg takker for pengestøtten.
Randi Nymo
Fotnoter
- http://www.indigenousknowledge.qut.edu.au/
- http://www.igu2006.webls.net/
- http://www.oodgeroo.qut.edu.au/