Rapport fra Johannes Aspeland Bolstad, Master i Arktisk Naturbruk og Landbruk – Nordlig vilt- og naturressursforvaltning, Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 200700333-22
Økonomisk støtte til prosjektet “Tidsmessig og romlig variasjon i rypebestander – årsaker og konsekvenser – evaluering av bestandsmål for rype”
Feltarbeid i Finnmark I
Ryper er en viktig del av naturen, både i form av sin rolle som en tallrik hønsefugl i økosystemet, men også i form av den rolle de har som jaktbar ressurs. Spesielt i Finnmark har rypa vært viktig i og med at den helt inntil i dag har hatt en økonomisk betydning i tradisjonell samisk jakt og fangst. I framtida vil rypa fortsatt kunne ha en viktig økonomisk rolle for tradisjonell jakt og fangst. Økende interesse og tilstrømming av jegere fra andre steder vil også skape et viktig næringsgrunnlag. En bærekraftig utnyttelse av en viltressurs som rypa, særlig under økende jaktpress, krever en langsiktig og målrettet forvaltning som tar hensyn til naturlige svingninger i rypebestanden. Til tross for dette behovet er vår kunnskap om rypa og dens økologi i Finnmark begrenset i stor grad til offisiell fellingsstatistikk. Selv om jaktdata gir et innblikk i hvordan rypebestanden varierer fra år til år, så vil det alltid være usikkerhet forbundet med slike data. Tidligere har rapporteringa fra jegerne vært lav, samt at rapportene gir lite informasjon om hvor stor innsatsen til jegeren har vært i forhold til jaktutbyttet. Innsatsen vil kunne variere på grunn av værforhold, ved at dårlig vær vil gi kortere jaktdager, eller ved at mengden ryper gjør at man endrer jaktinnsatsen ved f.eks. å jakte lengre dager når rypebestanden er stor. Derfor vil andre datakilder være et viktig supplement for å få et mer sikkert og robust bilde av den jaktbare bestandens variasjoner i tid og rom. Snarefangst som er en annen viktig form for tradisjonell samisk høsting på rype kan gi slike alternative data, særlig fordi de vil være atskillig mer detaljert med hensyn på fangst per innsats. Snarefangere rapporterer antall snarer og antall fangstdøgn slik at man får et mye bedre mål på den reelle bestanden. Ved å bruke snarefangst data vil man derfor lettere kunne analysere årsaker til variasjon i rypebestanden mellom år, eller mellom ulike lokaliteter, samtidig som man vil være i stand til å evaluere sannsynlige skjevheter til jaktdata.
Rypesnare
Strategimidler fra Senter for samiske studier har vært med å finansiere innsamling av snarefangstrapporter fra kommuner i Finnmark. De tidligere ubenyttede rapportene har vist seg å utgjøre et betydelig datamateriale på fylkets rypebestander. Rapportene vil etter ytterlige analyser, forhåpentligvis kunne inngå som et sentralt verktøy i framtidens bestandsestimering av rype. For ytterligere beskrivelse av prosjektet samt preliminære resultater se poster presentert ved “International Union of Game Biologist” i Uppsala 2007. Jeg takker Senter for samiske studier for tildelte midler til prosjektet “Tidsmessig og romlig variasjon i rypebestander – årsaker og konsekvenser – evaluering av bestandsmål for rype”.
Rype
“En styrket forvaltning av rypebestandene er viktig for å sikre at også kommende generasjoner gis muligheten til utøvelse av tradisjonell jakt og fangst i Finnmark.”
Med vennlig hilsen
Johannes Aspeland Bolstad
