Rapport fra Guri Karlstrøm
Melbourne, Australia Høsten 2008 & WiPCE 2008, World Indigenous Peoples Conference on Education, 7-11 December 2008
Høsten 2008 hadde jeg gleden av et 4 måneders opphold i Melbourne, Australia i forbindelse med min masteroppgave i sosiologi. Mitt mastergradsprosjekt dreier seg om medisinstudiet i Tromsø i forhold til studiets samiske profil. Blant annet har samiske helseorganisasjoner i flere år etterlyst mer fokus på det samiske på legestudiet, som bidrag til en mer likeverdig helsetjeneste til den samiske befolkningen. Formålet med oppholdet var å gi meg kunnskap om hvordan liknende problemstillinger er drøftet og mulige konflikter er løst i Australia.
Onemda VicHealth Koori Health
Gjennom forsker Shaun Ewen, var jeg tilknyttet The University of Melbourne, Melbourne School of Population Health, Onemda VicHealth Koori Health. Ved Onemda jobber de blant annet med urfolkskunnskap og – metodologier innenfor akademia, og målet er å utvikle en nasjonal og internasjonal profil i forskning og høyere utdanning når det gjelder urfolkshelse på urfolks premisser. Onemda bidrar også i utviklingen av et internasjonalt nettverk av forskere på urfolks helse. Ewen leder flere internasjonale prosjekter knyttet til medisinutdanningen for å finne ut hvilken undervisning om urfolks helse som fungerer. Man sammenligner undervisningen på medisinstudiet ved University of British Columbia, Canada, Auckland University, New Zealand og University of Melbourne. Målet er å identifisere barrierer og forbedre undervisningen om urfolkshelse på medisinstudiet.
Urfolkshelseforskning
Jeg har deltatt på seminarer i regi av Melbourne School of Population Health. Et seminar omhandlet forskning på urfolks helse, med professor John Carapetic, Menzies School of Health Research, Darwin. The Menzies School er et forskningsinstitutt innen helse og medisin, med et primært fokus på helsetilstanden til urbefolkningen og med mål å forbedre helsetilstanden til urfolk. Det er store forskjeller i helse mellom urfolk og resten av den australske befolkningen, med en forskjell i levealder på hele 20 år. Carapetic viste til at bildet er komplekst og at det som avgjør urfolks helsetilstand er minst biologi, men mest sosioøkonomiske faktorer, som fattigdom, utdannelse, arbeidsløshet og boligforhold. Utdannelse anses som særlig viktig, fordi det gir jobb, et godt liv og muligheten til å forstå hva som gir god helse, som for eksempel et sunt kosthold. Men infrastrukturen i mange områder er slik at det er problemer å få fraktet inn sunn mat og sunn mat er derfor dyrt, i motsetning til usunn mat som er billig, næringsfattig og full av sukker, som gir helseproblemer som blant annet diabetes – et økende helseproblem blant Aboriginene.
Kulturkompetanse
At bildet knyttet til urfolks helse er komplekst ble innledningsvis også påpekt på et seminar med lege og jurist Marie Bismark fra New Zealand. Bismark snakket om hva etnisitet betyr i New Zealand. New Zealand har gjennomført flere sosiale reformer for å minske helsegapet mellom Maoriene og resten av befolkningen. Som et ledd i dette arbeidet har det vært fokusert på betydningen av at helsearbeiderne har kulturkompetanse. New Zealand har her innført en bestemmelse som sier at legene testes i kulturkompetanse før de får sin autorisasjon som lege. De må gjennomgå opplæring og målet er at en skal gå fra å være ubevisst inkompetent på kultur; bevisst inkompetent; bevisst kompetent, for til slutt å bli ubevisst kulturkompetent. Men fokuset må følges opp på sykehusene og legekontorene og det er av avgjørende betydning at ledelsen støtter opp om arbeidet.
WiPCE 2008
7-11 desember deltok jeg på konferansen “WiPCE 2008 World Indigenous Peoples Conference on Education, Indigenous Education in the 21st Century Respecting Tradition, Shaping the Future”. Konferansen ble arrangert på tennisarenaen Rod Laver Arena og var en stor konferanse med over 3000 deltakere. Hovedtema på konferansen var: Respecting Tradition, Living with Competing Knowledge Systems og Beyond the Horizon. Det var mange interessante foredrag og seminarer, men dessverre er det fortsatt historier preget av undertrykkelse og stigmatisering. Et av de mer oppløftende suksesshistoriene var derfor å høre Dr. Chris Sarra og hans “Strong and Smart – filosofi” i skolene. Strong and smart vektlegger på en god og positiv måte hva det betyr å være urfolk i dagens Australia, at studenter med urfolksbakgrunn kan oppnå resultater sammenlignet med andre studenter, samt betydningen av en sterk skoleledelse.
Jeg takker Senter for samiske studier for støtten som bidro til at jeg fikk mulighet til dette inspirerende og lærerike oppholdet.
Tromsø, 19. januar 2009.
Guri Karlstrøm
Hjemmesider:
www.chs.unimelb.edu.au
www.onemda.unimelb.edu.au/
