Rapport fra Emma Margret Skåden
Økonomisk støtte til prosjektet: “What’s in the kilt? Et studie av skotsk identitet og kommersialisering av nasjonale symboler.” (Foreløpig tittel)
Fra Glamis Highland games
Våren 2007 gjorde jeg mitt feltarbeid rundt omkring i Skottland med hovedbase i Aberdeen til min master i sosialantropologi. Prosjektet mitt ble støttet av Senter for samiske studier og av institutt for antropologi ved Universitetet i Tromsø. Av Senter for samiske studier fikk jeg reisestipend for samiske studenter, noe som jeg helt klart ikke kunne klart meg uten for å kunne gjøre feltarbeidet mitt. Problemstillingen min gikk ut på hva som skjer med symboler for gruppetilhørighet når de kommersialiseres. Ideen til dette fikk jeg av den økende turismen i Sápmi og det at det selges en god del samiske symboler, slik som den berømmelige stjernelua man ser på mange festivaler særlig i Nord Norge.
Opprinnelig ville jeg forske på dette blant samiske symboler for gruppetilhørighet, men siden jeg selv er same, og allerede hadde dannet min mening om salg av samiske symboler, og siden kommersialisering av samiske symboler ikke har pågått så lenge i Sápmi bestemte jeg meg for å finne en plass hvor dette hadde blitt utøvd lenge. Hvor har en kommersialisering av symboler for gruppetilhørighet pågått en stund? I Skottland. Symboler som representerer Skottland har i lang tid vært kommersialisert og tilgjengelig for andre en skotter selv spesielt med en økende turisme i landet. Siden jeg selv allerede hadde bodd et semester i Aberdeen og tatt fag ved universitetet her bestemte jeg meg for å dra tilbake, og siden jeg allerede kjente både universitetet og andre folk her var det enkelt å knytte flere kontakter.
Jeg gjorde mitt feltarbeid fra mars – juli i 2007 og reiste de siste to månedene veldig mye rundt i Skottland på Highland games og andre turistattraksjoner for å få svar på min problemstilling. Highland games er et arrangement som holdes på lokalt plan rundt om i hele Skottland fra mai og ofte utover høsten (ettersom været holder). Her utøves forskjellige konkurranser som er sett på som tradisjonelle konkurranser, opprinnelig utøvd klaner i mellom fra gammelt av. Nå til dags er det mer enn det som foregår på slike Highland games, men hovedgrunnen til at jeg dro var nettopp fordi utøverne i de fleste konkurransene bruker kilt og her er det og lettere å komme i kontakt med folk. I tillegg til disse har jeg hatt noen turer blant annet til Edinburgh, Fort William, Glasgow og Inverness. Dette er plasser hvor mange turister drar og byene er preget av dette ved mye salg av skotske symboler for gruppetilhørighet, blant annet kilten og tartanmønsteret. I Edinburgh finnes det en egen gate som kalles “The Royal Mile” og denne er full av små “kiltshops” som selger alt man kan tenke seg av tartanmønstrede ting.
En av Kiltshop'ene i the Royal Mile i Edinburgh
Et annet spørsmål når det kommer til dette med turisme og kommersialisering av symboler blir hva som er regnet for å være autentiske og inautentiske. Selv har jeg ment at denne “stjernelua” er inautentisk og egentlig bare representerer en latterliggjøring av den samiske kulturen og at mange andre ting som selges ikke er ordentlige eller gir et feilaktig bilde av den samiske kulturen og hva den innebærer. Noen ting som selges er ikke ekte nok til å selges mens andre ting er så ekte at de ikke burde selges i det hele tatt. I mine øyne vil det autentiske bli truet av det kommersialiserte hva gjelder samiske symboler på gruppetilhørighet, men hvordan var det i Skottland? Det finnes både “kilt makers” og “kiltshops” i Skottland hvor du kan kjøpe deg kilt med tilhørende utstyr hvis du vil det. Forskjellen på disse to har å gjøre med pris og kvalitet kan det virke som. Hos en kilt maker blir man oftest målt opp hvor lang og bred kilten skal være og man får den tilpasset seg selv. Her får man en kilt som består av 100 % ull og som fort kan koste opp mer enn 1000£ (ca 12 000 kroner). Denne kilten får man oftest som 21 åring og det er vanlig at man har en kilt gjennom hele livet, den sys gjerne slik at man har muligheter for å legge den ut eller inn alt ettersom man skulle behøve det. I kiltshops, på den andre siden, kan man kjøpe seg en kilt og tilbehør til 100 £ (ca 1200 kroner) hvis man er heldig og finner det på tilbud. Forskjellen er at i en kiltshop finner man en kilt som passer ut ifra på forhånd bestemte størrelser og det er ikke 100 % ull. Slike kilter har på folkemunne fått navnet “drinking kilt”, “party kilt” og i det siste “pakistaner kilt” fordi de ofte kan være laget en annen plass og sendt til Skottland.
For å prøve å få et innblikk i hva skotter selv mener om dette har jeg intervjuet noen som jobber i kiltshops, noen som jobber i kilt makers, folk jeg har truffet på Highland games og også folk jeg knyttet kontakt til i Aberdeen mens jeg bodde der. Den siste reisen tok jeg ei uke før jeg skulle dra hjem og den gikk til Fort William og Inverness. På denne reisen fikk jeg med meg Inverness Highland games som er den største Highland games som arrangeres i Skottland. Den ble arrangert over to dager og det var over 10 000 besøkende i løpet av de dagene det sto på. Inverness er også “sentrum” for turister som vil besøke høylandet i Skottland og liksom Edinburgh er den fylt av tartan og kiltbutikker.
Jeg kom til Aberdeen like før påskeferien begynte og ikke lenge etterpå var det eksamenstid på universitetet her så jeg måtte kjapt kontakte antropologisk institutt her for å kunne informere om universitetet i Tromsø. Siden det var knapt med tid før eksamenene deres hadde jeg noen uformelle møter med studenter som studerte antropologi. I tillegg til antropologistudenter var det andre som hadde interesse for mitt felt og min tematikk tilstede.
Elphinstone Hall ved University of Aberdeen
Jeg vil nok en gang uttrykke min takknemlighet for all økonomisk støtte jeg fikk av ISA og Senter for samiske studier. Dette gjorde utførelsen av mitt feltarbeid mer eller mindre knirkefritt, i alle fall økonomisk, og bidro til at jeg fikk et innholdsrikt feltarbeid med en masse god data for min mastergrad.
Emma Margret Skåden
