Rapport fra Hanne Stenvaag, PhD i kultur- og samfunnsfag, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 2009/1415-35
Økonomisk støtte til feltarbeid i forbindelse med prosjektet “Urfolksperspektiv i kirkelig sammenheng”
I forbindelse med PhD-prosjektet “Urfolksperspektiv i kirkelig sammenheng” søkte jeg og fikk innvilget støtte til gjennomføring av intervjuer, som utgjør en vesentlig del av kildematerialet i prosjektet.
Midlene har blitt brukt til tre reiser, hvor jeg både har gjort intervjuer, og hatt mulighet til å delta på samiske gudstjenester. Prosjektet har som mål å ha et bredt utvalg av informanter, fra både nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske områder. Gjennomføring av intervjuer innebærer derfor en del reising, og ville vært svært vanskelig å gjennomføre innenfor rammene av annumsmidler. Støttemidlene fra Senter for samiske studier har derfor vært et vesentlig bidrag til gjennomføring av intervjuer.
Tema for prosjektet “Urfolksperspektiv i kirkelig sammenheng” er samisk og grønlandsk kirkeliv og teologi med fokus på kontekstualisering av kirkeliv og teologi. Prosjektet tar utgangspunkt i den teologiske vendingen mot kontekstualitet som oppstod fra 1970-tallet. Denne vendingen favner teologiske retninger som frigjøringsteologi, black theology og feministteologi, og går etter hvert under fellesbetegnelsen kontekstuell teologi. På begynnelsen av 1990-tallet settes urfolk for alvor på den internasjonale kirkelige agendaen, med utfordring til kirkene om engasjement for urfolks sosiale og kulturelle rettigheter, ikke minst til å se på egen praksis for kirker med urfolk som medlemmer. Hvordan har disse utfordringene blitt besvart i Den norske kirke og Folkekirken i Danmark?
Prosjektet vil undersøke på hvilke måter perspektivene fra kontekstuell teologi og internasjonalt kirkelig fokus på urfolk har knyttet an til strømninger, blitt tatt imot, drøftet og utformet i to ulike kontekster, henholdsvis samisk og grønlandsk kirkelig kontekst. Prosjektet har som mål å finne og analysere eksempler på hvordan teologien har arbeidet kontekstuelt i de kirkelige miljøene i Sápmi og Grønland.
Prosjektet tar utgangspunkt i at man både i samisk og grønlandsk kirkelig sammenheng står midt i en endringsfase. Politisk og kulturell bevisstgjøring påvirker den kirkelige konteksten. Med økende bevissthet rundt den koloniale historien, trer kirkas tvetydige rolle fram: på den ene siden som sentral deltaker i det koloniale prosjektet, på den andre siden “gjort til egen”, og i dag med en selvsagt plass i samisk og grønlandsk liv. Denne situasjonen kan betegnes som postkolonial. Med det mener jeg at man befinner seg i en prosess hvor tidligere åpenbare dominansforhold er i ferd med å endres, både politisk, økonomisk og idémessig, hvor det vil være uenighet om hvor langt man er kommet, og hvor spørsmål om historie, identitet og endring er sentrale.
