I dette prosjektet har vi vært opptatt av et nært samarbeid med samiske reiselivsentreprenører. Vi har ønsket å finne mer ut av hvordan sosio-kulturelle dimensjoner spiller en rolle for dem som entreprenører, og vi er spesielt opptatt av hvordan vi som forskere kan bidra når vi går inn i forskningssamarbeid i samiske områder. Hvordan skal vi legge til rette for samskaping av kunnskap i møter med deltakere i forskningsprosjekt?
Ikke åpne den gamle verktøykista
Vi har utfordret oss selv som forskere til å ikke automatisk åpne den kjente verktøykista for innsamling av data, noe som for min egen del ofte har betydd bruk av for eksempel semistrukturerte intervju eller dokument og tekstanalyser med utgangspunkt i materiale tilgjengelig på nett, på TV eller på papir.
Vi har da tatt på alvor betydningen av at kunnskapen som produseres i et forskningsprosjekt samskapes i møter mellom mennesker. En god arena for denne samskapingen vil kreve at vi alle går inn med nysgjerrighet, respekt og åpenhet.
Samkaping satt igang
Vi var spente på om noen av de samiske aktørene i Johtit, som fikk vårt forskningsprosjekt presentert for snart tre år siden, ville være interessert i å være med på samskaping av kunnskap sammen med oss. Det finnes mange gode grunner til at man fra samisk hold har vært skeptisk til å delta i forskning.
Heldigvis var det noen av entreprenørene som kom oss i møte og som slik muliggjorde prosjektet vårt.
Nye spørsmål
I høst skulle vi legge fram noen funn fra forskningsprosjektet på the Nordic Symposium of Tourism and Hospitality Research. Jeg endte opp med å begynne å sett ord på en del av de spørsmål arbeidet med dette prosjektet har generert for meg som forsker.
Jeg har jobbet med forskning i en rekke år, og jeg har vært opptatt av metode og metodologiske refleksjoner, men aldri har jeg jobbet i et forskningsprosjekt som har synliggjort betydningen av disse metodologiske refleksjonene i så stor grad som dette prosjektet.
Hva mener jeg så med dette? Hva betyr det for eksempel å ikke planlegge datainnsamling med utgangspunkt i den kjente og kjære forskerverktøykista? Hva er samskaping og dialog, og hvordan skal vi legge til rette for gode dialoger i forskningsøyemed?
Dette var noe vi forskerne snakket om en god del tidlig i forskningsprosessen. Vi ble enige om at vi ønsket å investere tid i å bli kjent med de som hadde sagt at de ønsket å være med i prosjektet sammen med oss og at vi skulle se litt hvor dette førte oss. Vi ville dra for å møte dem der de ønsket det, for eksempel på deres hjemmebane eller i de områdene de opererte som reiselivsentreprenører. Vi ville bruke tid på å bli kjent med dem, gjennom å lytte til dem, men ikke minst også gjennom å gi av oss selv.
Forskerens rolle
Det å fortelle om meg selv – ut over kanskje å dele informasjon om min fagbakgrunn og forskererfaring – er noe jeg har holdt tilbake på i tidligere forskingsprosjekt. Forskere har forsøkt å opprettholde en form for kritisk distanse til det vi har samlet inn data om. Vi har ofte gjort intervju hvor vi har vært interessert i å dokumentere hva de som deltar (ofte referert til som ‘informanter’) har å si om visse spørsmål. Vi har forberedt intervjuguider for å sikre at vi samler inn informasjon som gjør oss i stand til å svare på de problemstillinger som er utgangspunkt for datainnsamlingen. Våre egne refleksjoner har ikke vært relevante i så måte og mange har etterstrebet å ikke selv si så mye, men heller la informantene snakke.
I dette prosjektet ønsket vi imidlertid ikke å gjøre intervju i tradisjonell forstand, men heller skape forståelser gjennom å være sammen med deltakerne og lære dem å kjenne basert på historier og erfaringer slik de ble delt med oss. Vi opplevde at forståelsene kunne komme vel så mye fra å sitte sammen, spise sammen, bevege oss i landskap og natur sammen, som fra det som ble sagt.
Dessuten ville vi også at det skulle skapes en forståelse av hvem vi forskerne var – ut over vår fagbakgrunn og forskererfaring. Vi delte også med deltakerne våre historier og erfaringer. Vi tenkte høyt sammen med dem om de utfordringene entreprenørene trakk opp i møte med oss. Vi inviterte dem til å reflektere sammen med oss om de utfordringene vi som forskere kan kjenne på i møte med et forskningsfelt. Vi snakket om hva forskere har å tilby i møte med deltakere i et prosjekt, og lærte mye om verdien som kan ligge i at også vi bidrar aktivt inn i samtaler omkring utfordringer entreprenørene opplever. Møtene ga også rom for stillhet – det å være stille sammen eller det å kjenne på stillhet rundt visse tema og spørsmål.
Refleksjon på forskerkonferanse
Da funn fra forskningsprosjektet skulle deles på the Nordic Symposium of Tourism and Hospitality Research, hadde jeg et behov for å synliggjøre denne lærdommen og reflektere rundt hva det har å si for hvordan vi som forskere forbereder oss og gjør oss i stand til å være gode samskapere av kunnskap.
I stedet for funn, la jeg derfor fram det ene spørsmålet etter det andre. I stedet for konklusjoner, la jeg på bordet utfordringer til oss som forskere og til oss som utdanner nye forskere. Vi må etterstrebe en kritisk nærhet framfor en kritisk distanse, akkurat som Carina Ren ved Aalborg universitet har snakket om. Vi må altså bidra til at forskere har enda flere rom i verktøykisten sin. Her bør det være rom for å skape gode relasjoner og for å både gi og ta i møte med deltakere.