Twitter som litterær arena og språklig kamparena

Denne uka satt jeg, i likhet med mine medstudenter på emnet «Språk og tekst i sosiale medium», på Universitetet i Tromsø og hørte på Øystein Vangsnes snakke om sosiale medier. Nærmere bestemt om sanntidspoesi og Twitter-litteratur, samt hvordan sosiale medier av mange benyttes aktivt som språklig kamparena.

Sanntidslitteratur. Framtidslitteratur?

Jeg tenkte å starte med å si noe om sanntidspoesien som i økende grad gjør seg gjeldende på internett. Vangsnes støtter seg på dette blogginnlegget av Per Roger Sandvik når han hevder at Twitter-poesi har vokst frem som et eget begrep. Stadig flere Twitter-brukere benytter mediet til å legge ut korte dikt. Noen legger til og med ut korte historier- Twitter-noveller. Graden av seriøsitet og intensitet hos disse poetiske og litterære tvitrerne varierer.

Frode Grytten blir nevnt som et eksempel på en Twitter-bruker som så og si utelukkende har brukt nettstedet som et litterært prosjekt. De av oss som har lest litt av novellene hans eller hørt han skrive dikt til TV2-sportens fotballmontasjer, vet at dette er en mann som behersker kunsten å skape mening og følelser innenfor forholdsvis korte format. Uavhengig av om man mener at han behersker det like godt i et ekstremt kort format, slik Twitter jo er (maks 140 tegn), er det liten tvil om at slik sanntidslitteratur som Grytten representerer, fungerer som en tilvekst til skjønnlitteraturens mangfold.

Skjermbilde 2015-02-12 kl. 16.51.59

Illustrasjon: En av Frode Grytten sine Twitter-noveller

Når det er sagt, har ikke Grytten vanskeligheter med å få gitt ut det han skriver. Noen av mikronovellene fra twitter-prosjektet har faktisk allerede blitt realisert mellom to permer, i boka «Vente på fuglen». For de av oss som ikke er like priviligerte og begavede med pennen og tastaturet som Grytten, fungerer sanntidspoesien på sosiale medier som en enkel måte å «gi ut» litterære ytringer på. Er man begavet nok, skal man ikke se bort ifra at Twitter kan fungere som et springbrett som kan føre med seg poetisk og litterær suksess. Er du ikke så flink kan du jo alltids trøste deg med et par retweets (eller oppattkvitringar som Vangsnes kaller det) og noen nye følgere hvis du er heldig.

Nynorsk er en jævla drittdialekt!

Alt er lov i krig og kjærlighet heter det. Men er alt lov på internettets slagmark? Øystein Vangsnes kan en del om språktoleranse. På forlaget Samlaget har han gitt ut boken «Språkleg toleranse i Noreg – Norge, for faen!». Artig tittel. Her og her kan du lese to av kapitlene fra denne boka i fulltekst. Funn i forbindelse med dette bokprosjektet var en sentral del av forelesningen. Vangsnes ønsker å få bukt med den språklige intoleransen som fortsatt er til stede blant mange i Norge. Jeg skal innrømme at jeg småhumret litt da jeg ble gjort oppmerksom på twittermeldinger av typen «Jeg får dysleksi av nynorsk». Når vi i tillegg vet at slike meldinger i all hovedsak legges ut av ungdom med en demografisk tilknytning utenfor nynorskens kjerneområde, virker det kanskje enda mer uskyldig. Likevel er slike ytringer alvorlige, ifølge Vangsnes. De er med på å stigmatisere en gruppe språkbrukere. Men vi kan ikke legge all skylden på ungdommer som ikke ser den umiddelbare nytten av å lære seg nynorsk. Som Vangsnes påpeker er det vanlig at ungdom arver holdninger fra voksne, og det er langt fra bare ungdom som er der ute og sprer negative ytringer.

Negative ytringer om bruk av dialekt, både i skrift og i muntlige situasjoner ble også diskutert på forelesningen. Noe av problematikken når det gjelder hakking på andres språkbruk, ligger i forholdet mellom flertallet og mindretallet. Hvilken rett har f.eks en bokmålsbruker fra Oslo (ref. undertegnede) til å snakke dritt om et språk eller en dialekt bare fordi han/hun ikke snakker/skriver på samme måte selv?. Å gjøre det er i beste fall intolerant, kanskje også etnosentrisk og kulturfundamentalistisk hvis vi ser på språk som en viktig identitetsbærer i folks kultur. Og det gjør vi vel?

For å runde av skal jeg ikke påberope meg at jeg er noen stor nynorskforkjemper. Jeg er heller ingen motstander. Jeg har heller ikke så sterke meninger om bruk av dialekt. Men jeg forstår at de som føler seg støtt, blir støtt. Derfor forstår jeg meg ikke på at folk har så sterke meninger om andres språkbruk at de ønsker å endre andres språkbruk. Med andre ord klarer jeg bare å se at mangfoldstilhengerene har en agenda. Nettopp å forsvare seg mot ødeleggende angrep fra motstanderene og dermed forhåpentligvis sørge for litt mer mangfold enn det som ellers ville vært tilfellet.

Snakkes. Magnus

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *