Audience design – hvem er vårt publikum på sosiale medier?

Hva er egentlig audience design? Det finnes to pensumartikler som har et svar på dette spørsmålet. Den første heter I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users, context collapse, and the imagined audience skrevet av Alice E. Marwick og Danah Boyd, og den andre er Languaging when contexts collapse: Audience design in social networking av Jannis Androutsopoulos.

Marwick og Boyd fokuserer i artikkelen deres spesielt på Twitter, men de skriver også litt om audience design generelt. Begrepet audience design handler om hvordan folk kommuniserer med hverandre i forskjellige situasjoner, og hvordan kommunikasjon varierer avhengig av hvem man snakker med. Når vi snakker med andre folk i virkeligheten, så vet vi vanligvis hvem vi snakker med, og derfor kan vi veldig lett tilpasse kommunikasjonen vår til den konkrete personen og situasjonen. Dette gjelder ikke hele arenaen av sosiale medier hvor publikummet vanligvis er mye bredere og dette fenomenet kan kalles for context collapse. Marwick og Boyd skriver om context collapse i artikkelen deres og definerer det som en situasjon når man blander flere forskjellige publikum som vanligvis ikke er i kontakt med hverandre (familie, venner, kolleger fra jobb etc.) på sosiale medier til bare ett.

Marwick og Boyd undersøkte hvem Twitter-brukere skriver sine innlegg eller tweets for eller hvilket publikum de forestiller når de skriver sine tweets. Hele Twitter-systemet fungerer på basis av følgere. Du kan se tweets av personer som du følger, og de som følger deg kan lese innleggene dine. Problemet med Twitter er at på dette sosiale nettverket kan hvem som helst følge deg, så det er veldig vanskelig å vite hvem ditt publikum egentlig er. Ifølge undersøkelsen i artikkelen er det en stor forskjell mellom dem som har relativt sett ganske få følgere og dem som har masse følgere. De som har ikke så mange følgere forestiller sitt publikum mer som venner eller seg selv. Motsatt forestiller de som har mange følgere seg sitt publikum som sine fans. Det er jo mye vanskeligere for de som har veldig mange følgere å skrive innlegg som kunne være interessant for de fleste av dem. Det er egentlig nesten umulig, tror jeg. Det er viktig å finne noen slags balanse når man skriver sine innlegg. Det finnes selvsagt masse emner som følgere ikke er interessert i, og det er jo viktig å respektere, spesielt når man har masse følgere. Når man vet at man deler sine innlegg i stor grad med sine venner, så er situasjonen annerledes, men det må jo fortsatt være noen grenser.

I den andre artikkelen av Jannis Androutsopoulos leser vi om en undersøkelse av context collapse på Facebook. Denne artikkelen fokuserer på språkveksling på Facebook hos folk som har bodd lengre tidsperiode i Tyskland, men som ble født i Hellas eller Taiwan eller som ble født i Tyskland, men har foreldre fra et annet land. Hele undersøkelsen handler om forskjeller mellom bruk av tysk, gresk eller kinesisk og veksling mellom disse språk når det gjelder forskjellige situasjoner eller Facebook-oppdateringer som er ment for bare ett publikum i et bestemt land. Da jeg leste denne artikkelen, kunne jeg se meg selv litt i dette problemet. Jeg bodde 23 år i Tsjekkia, så bodde jeg et halvt år i Estland, og nå har jeg bodd i Norge i 7 måneder. Det betyr at vennene mine på Facebook kommer fra mange forskjellige land, snakker forskjellige språk, og av og til må jeg virkelig tenke over hvilket språk jeg skal skrive på Facebook. Så har jeg sett litt igjennom mine innlegg på Facebook, og jeg må si at jeg skriver vanligvis på engelsk, fordi det er språket som nesten alle snakker og derfor kan forstå. Bare når det gjelder noen ting som er aktuelle bare for Tsjekkia eller noe som har et spesielt forhold til Norge skriver jeg på tsjekkisk eller norsk. Det var jo egentlig ganske interessant å tenke over dette!

Ha en fin dag videre!

Milan

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *