Innbilt mangel på norsk terminologi

Anne Mette Sundes artikkel «Inspect kniven i inventoryen min.» Språklig praksis i et nytt domene (2016) tar for seg den språklige praksisen som oppstår i det norske Counter-Strike- miljøet. I artikkelen presenterer hun språkdata fra et norsk Counter-Strike e-sportslag, som viser at deres kommunikasjon er sterkt preget av engelske ord og uttrykk. Jeg skal nå forsøke å presentere grunnleggende trekk ved dette språket og undersøke bakgrunnen for den utbredte bruken av engelsk i sjargongen i CS-miljøet.

Datamaterialet samlet inn i Sundes artikkel tyder på at det mest prominente språklige trekket ved sjargongen som oppstår i CS-miljøet, nok er de engelske verb- og substantivstammene som er integrert i ellers norske setninger. Dette kan vi se i disse eksemplene hentet fra artikkelen

(8) a. Han prøvde å pushe et spot på mappet
b. Bare gamble litt på hvilken site
c. Selger min smurf account
d. Fant traden
e. Jeg kommer til å holde den scouten
f. Inspect kniven i inventoryen min                                                                                     (s. 143)

De engelske lånordene mottar norske bøyninger/morfemer for å integreres inn i de norske setningene. Noen ganger funker denne integreringen, andre ganger oppstår det «doble lag» av flertallsmarkeringer, der ord får engelske og norske flertallsmorfemer, som for eksempel ordet «Skinsene». Her får det engelske ordet «skin» både den engelske flertalls-suffikset «-s» og den norske «-ene».

Jeg tror det er viktig når en skal undersøke denne sjargongen, å legge merke til hvilken type ord som blir lånt fra engelsk. De fleste av eksemplene som er gitt i Sunde sin artikkel, er ord som representerer objekter og konsepter som hyppig oppstår i typiske CS runder. Jeg har deltatt i dette miljøet og jeg har praktisert denne CS-sjargongen. Jeg, som spillerne nevnt i Sundes artikkel, vil understreke at denne språkbruken har oppstått blant norsktalende spillere hovedsakelig av praktiske grunner. De fleste av uttrykkene som blir brukt (eksempelvis: «knife,» «headshot,» «skins» og «flashbang») kan bli definert som kjernelån, som vil si at ordene som blir lånt fra engelsk allerede har fullverdige ord på norsk. Så hvorfor bruker vi da disse ordene istedenfor «kniv», «hodeskudd», «skinn» og «sjokkgranat»? I artikkelen sier Sunde at: «[…] kjernelån [er] i større grad motivert ut fra et ønske om å identifisere seg med den kulturen som er forbundet med giverspråket» (Sunde, 2016:147). Dette utfordrer da mitt syn på sjargongens oppkomst som praktisk. Det klirrer for meg, for det siste jeg vil gjøre er da å identifisere meg med en haug alt for følelsesmessig engasjerte tenåringer. På den andre siden bruker nok jeg (og forhåpentligvis resten av spillerne) bare disse ordene og uttrykkene når jeg spiller eller snakker om spillet – noe som kan tyde på at jeg ønsker å identifisere meg med denne gruppen når jeg er i en passende kontekst.

CS er et online spill, noe som gjør at enhver spiller vil møte folk fra fremmedspråklige land. Videre er det også på sett og vis et lagspill, noe som gjør kommunikasjon til et viktig aspekt. Når en da spiller med folk som ikke er fra Norge og ønsker å kommunisere, må en ty til vår tids lingua franca (engelsk) for å kommunisere. Hvis du er ny i spillet, vil du bli møtt med en hel del engelske uttrykk (som de nevnt tidligere) som sikter til spesifikke objekter og konsepter i spillet. Jeg tror at denne nye spilleren vil differensiere mellom ordenes betydning i den virkelige verden og betydningen i spillet. I eksempel 8b. blir uttrykket «site» nevnt. Dette er en forkortet versjon av «bombsite», så spilleren vil ikke tenke på ordet «site» som det engelske ordet for plass eller posisjon – det er mer spesifikt én av de to plassene der et lag kan plante en bombe for å vinne runden.  Her blir det som på overflaten egentlig er et kjernelån, til et kulturelt lån (et ord som blir lånt for å fylle begrepsmessige «hull» i språket det blir lånt inn i), og dette er tilfellet med de fleste kjernelånene vi finner i Sundes data. Siden norske spillere
(og potensielt andre fremmedspråklige spillere) underbevisst skiller mellom ordenes betydning i den virkelige verden og i spillverden, vil denne sjargongen fortsette å inneholde betydelige innslag av engelsk. Sunde konkluderer med mer eller mindre det samme:

«Som vist i 4.1 har flere ord og uttrykk en mer spesifikk betydning i CS-sammenheng enn det utenforstående er i stand til å oppfatte; mange av de engelske termene i dataspillspråket har en betydningsnyanse som de tilsvarende norske ordene mangler, og som dermed gjør dem vanskelig å oversette.»     (s. 155)

På grunn av dette blir det som i utgangspunktet er kjernelån omgjort til kulturelle lån. Hvis det er slik at kulturelle lån blir importert for å kompensere for manglende ord i språket de blir lånt inn i, og kjernelån er motivert ut fra et ønske om å identifisere seg meg giverspråket, kan man si at sjargongens praktiske funksjon overskygger den sosiale, ettersom det bare er 8,3% av dataene hos Sunde som kan kvalifiseres som kjernelån. På den andre siden er disse lånordene i en slags gråsone mellom de to kategoriene, ettersom det faktisk finnes fullverdige norske termer for de engelske ordene som blir hyppig brukt i CS-miljøet. Disse norske ordene har bare ikke blitt integrert godt nok inn i miljøet, slik at de lett kan knyttes til de spesifikke objektene og konseptene i spillet.

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published.