Engelsk språk er noko vi nordmenn blir utsett for kvar dag. På TV, i musikk, på Internett, på produkt vi kjøper, spel vi speler osv. Overalt kan ein sjå eller høyre engelsk. Mens eg sit her og skriv denne teksten treng eg berre å lyfte blikket og det fyrste eg får auge på er orda ”you deserve it” som står skrive på ein boks med leppepomade. Ser eg meg rundt i rommet mitt, finn eg ein haug med annan engelsk tekst på ulike produkt. Til og med eit fleirtal av bøkene mine er engelske. Eit av dei få eksempla eg finn på norsk språk, er dei orda eg sit å skriv no. Vi lever i ei verd der vi er omringa av engelsk, så kva gjer det med språket vårt?

Anne Mette Sunde har undersøkt denne språkpåverknaden i artikkelen sin: ”Inspect kniven i inventoryen min.” Språklig praksis i nytt domene. Her har ho sett nærare på språket til språkbrukarar som er ein del av Counter-Strike-miljøet i Noreg. Counter-Strike: Global offensive (heretter Counter-Strike) er eit dataspel som blir spelt på lag mot andre over Internett, og som i dei fleste andre dataspel er språket i spelet engelsk. Når norske spelarar speler saman, snakkar dei norsk, men som vi skal sjå vidare er det mykje innslag av engelsk i språkbruken deira.

Studien til Sunde byggjer på eit munnleg og eit skriftleg datasett frå samtalar mellom norskspråklege Counter-Strike spelarar, i tillegg til eit intervju gjort med dei same spelarane der dei blei spurt om å kommentere på eigen språkbruk. I studien fann ho ut at dei aller fleste engelske orda brukt i datamaterialet er anten verb eller substantiv. Alt i alt fann ho 60 verbstammar og 72 substantivstammar i datamaterialet:

Dei engelske verba og substantiva blei som regel integrert som leksikalske stammar med norske bøyingsaffiks og funksjonsord lagt til (Sunde 2016: 139), med nokon få unntak. Når verbet sto i infinitiv, presens eller preteritum blei norsk bøyingsaffiks lagt til, eksempelvis defuse, carryer og overextenda. Unntaket var nokon få tilfelle der verb i partisippform beheldt det engelske bøyingsaffikset, som i banned, men i alle tilfelle var det snakk om adjektivisk bøying av verbet (Sunde 2016: 140). Altså blei norske bøyingsaffiks nesten alltid lagt til dei engelske verbstammane som vart sett inn i norsk.

Som sagt fann Sunde 72 substantivstammar i datamaterialet. Engelsk har ikkje genus, men likevel har 38 av substantiva vorte tilordna genus når dei har vorte tatt opp i norsk. Dei resterande substantiva opptrer i former der genus er usynleg, feks. fleirtal (Sunde 2016: 141). Dei fleste substantiva (74%) i datamaterialet blei tilordna maskulint genus, mens 8% fikk nøytralt genus og 5% fikk vekslande genus. Ingen av substantiva blei tilordna feminint genus. Dette seier Sunde (2016: 142) kan vere fordi informantane sjølv har eit todelt genussystem, men også fordi engelske substantiv svært sjeldan blir tilordna feminint genus i norsk. I likskap med engelske verbstammar, følgjer også engelske substantivstammar norske bøyingsreglar: en smoke, traden, gamesene. Unntaket er substantiv som opptrer i ubunden form fleirtal, for eksempel: games, offers, smokes og maps. I staden for å følgje norske bøyingsreglar beheld dei den engelske fleirtalsmarkøren i nesten alle tilfelle (Sunde 2016: 144).

Som ei førebels oppsummering kan vi seie at dei norsktalande Counter-Strike spelarane har betydeleg innslag av engelsk i språket sitt når dei snakkar til kvarandre mens dei spelar. Dei aller fleste engelske orda som vart tatt inn i språket deira er anten verb eller substantiv, og som oftast vert dei bøygde etter norske bøyingsreglar (med nokon få unntak). Som Sunde skriv: ”Norsk er et tydelig matrisespråk mens engelsk bidrar med leksikalske stammer som settes inn i det norske matrisespråket” (2016: 138). Vidare i denne bloggteksten vil eg sjå på den mogelege sosiale tydinga bruken av denne sjargongen har.

Counter-Strike blir på spel nettstaden Steam omtalt som verdas mest populære online-actionspel, med spelarar fra heile verda. Spelet har difor eit stort internasjonalt samfunn av spelarar. Berre førre månad (februar 2017) var det ifølgje spelet sin eigen nettstad over 11 millionar personar som spelte Counter-Strike. Sidan spelet er på engelsk og engelsk er eit av dei mest vanlege språka i verda i dag er det naturleg at det meste av kommunikasjon i dette spelsamfunnet skjer på engelsk. Slik det nok er tilfelle i mange andre spelsamfunn knytte til andre populære dataspel. Ein må altså kunne meistre engelsk for å spele Counter-Strike, og for å vere ein del av det internasjonale spelmiljøet omkring Counter-Strike. Det kan difor vere mogeleg at dei norske spelarane bruker engelske ord fordi dei ynskjer å identifisere seg med og vere ein del av den internasjonale dataspelkulturen.

Sunde har kategorisert dei ulike verb- og substantivstammane i datamaterialet inn i kulturelle lån, kjernelån og etablerte lånord i norsk. Med kulturelle lån referer ho til ord for objekt, aktivitetar og konsept som er nye i lånetakarspråket (i dette tilfelle norsk), som ikkje har fullgode synonyme norske uttrykk, og som dermed blir kopiert og tatt i bruk av praktiske grunnar (for eksempel nade, moneyfuck). I denne samanhengen vil desse orda vere ord og termar knytte til Counter-Strike spelet og som vil være tungvint å oversetje til norsk ettersom det ikkje finst eit fullgodt norsk erstatningsord. Kjernelån referer til ord som erstattar allereie eksisterande ord i lånetakarspråket, og som i større grad enn kulturelle lån kan seiast å vere motivert ut ifrå eit ynske om å assosiere seg med eller uttrykkje tilhøyrsle til eit spesifikt fellesskap, i dette tilfelle det internasjonale Counter-Strike miljøet, for eksempel luck, attention, overtime (Sunde 2016: 153). Med etablerte lånord i norsk viser Sunde til ord som er etablerte i norsk generelt, og som dei fleste av oss kjenner til, eksempelvis mail, cash, gamble (Sunde 2016: 154). Nedanfor kan du sjå ein tabell som viser kva for ein av desse tre kategoriane verb- og substantivstammane hamnar i:

Som vi kan sjå, så hamnar det store fleirtalet (77.3%) av engelske ord brukt av spelarene i kategorien kulturelle lån. 14.4% vert rekna som etablerte lånord i norsk og berre 8.3% av dei engelske orda vert rekna for å vere kjernelån. Altså blir det store fleirtalet av engelske ord tatt inn i språket av spelarane av praktiske omsyn. Dette er også noko som spelarane sjølv fortel i intervjuet som blei gjort med dei. Dei fortel at mange av dei engelske orda som dei bruker er ein del av den internasjonale fagterminologien til Counter-Strike og har vorte brukt av spelarane heilt sidan spelet blei lansert i 1999. Det er difor uproblematisk og praktisk å bruke desse termane, og det ville vore tungvint og upraktisk å skulle omsetje desse til norsk (Sunde 2016: 148).

Sjølv om engelske ord fyrst og fremst vart brukt av praktiske omsyn, tyder ikkje det at engelske ord ikkje også er tatt i bruk for å uttrykkje ein felles identitet og tilhøyrsle til det internasjonale Counter-Strike miljøet. Fleire av dei orda som Sunde reknar som kulturelle lån har fullgode norske termar (men ofte med ei spesiell tyding innanfor Counter-Strike) og kan såleis verte rekna for å ligge ein stad i mellomsjiktet mellom kulturelle lån og kjernelån (Sunde 2016: 155). Så sjølv om majoriteten av engelske ord vart brukt av praktiske omsyn, kan det hende at dei i tillegg blir brukt (ubevisst?) av spelarane for å uttrykkje tilhøyrsle med det internasjonale Counter-Strike miljøet. Det er jo faktisk slik at dei er nøydd til å meistre engelsk og også den engelske terminologien brukt i Counter-Strike for i det heile tatt å kunne spele spelet.

Referansar:
Sunde, A. M. (2016). Inspect kniven i inventoryen min.” Språklig praksis i nytt domene.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 34, 133-160. Hentet fra http://ojs.novus.no

Skriftspråket i kommentarfeltene knyttet til nettaviser er som regel et normrett skriftspråk. I motsetning til f.eks Facebook blir denne delen av nettet sett på som et generelt upassende sted å skrive dialekt. Se f.eks Rotevatns undersøkelse av dialektbruk på ulike nettsteder blant vgs-elever på Vestlandet, der kun 0.8% av elevene har oppgitt at de bruker dialekt i kommentarfelt i nettaviser:

Likevel finner man dialektpreget skriftspråk i kommentarfelt i nettaviser. Liv Ragnhild Evjen har sett nærmere på dette i sin MA-avhandling. Her har hun undersøkt hvilke faktorer som fører til økt dialektbruk i debattforum knyttet til tre lokalaviser fra forskjellige kanter av landet: Nord-Norge, Vest-Norge og Øst-Norge. Nærmere bestemt (og henholdsvis) Salten (nordlending.no), Førde (Fjordaglimt) og Glåmdalen (mittglomdal.no).

Språklige fordommer?
Funnene hennes viser at graden av dialektbruk varierer alt etter hvilket emne som blir diskutert. De to emnene med aller mest dialektbruk sammenlagt i de tre nettavisene er ”bil og trafikk” og ”kriminalitet”. Nederst på lista finner vi henholdsvis ”næringsliv” og ”politikk”, som er de emnene med minst dialektbruk.

Det er i imidlertid greit å være klar over at det er ganske mange forskjeller mellom de ulike nettavisene her. På nordlending.no er kategorien ”sport” på andreplass, mens ”bil og trafikk” er på førsteplass (Evjen 2011: 52). På fjordaglimt er kategoriene ”sport” og ”kriminalitet” høyest opp på lista, mens henholdsvis ”politikk” og ”bil og trafikk” ligger lengst nede (Evjen 2011: 56). På mittglomdal.no er det ”kultur” og ”bil og trafikk” som har høyest prosent av dialektbruk, mens ”kriminalitet” og ”næringsliv” har lavest (Evjen 2011: 60).

Hva er det så med kategoriene ”bil og trafikk” og ”kriminalitet” som fører til økt bruk av dialekt? Evjen mener språkholdninger kanskje kan forklare saken. Det har seg slik at vi mennesker gjerne ubevisst (eller ikke?) tillegger ulike språkstiler forskjellige egenskaper og dermed også menneskene bak disse språkstilene de samme egenskapene. Man kan nesten si at det her er snakk om fordommer mot ulike typer språkstiler og språkstilbrukere. Undersøkelser gjort av holdninger til ulike skriftspråkstiler, viser at vi også her tillegger ulike typer skriftspråk og dermed skriftspråkbrukere forskjellige typer egenskaper. For eksempel blir et mer dialektnært skriftspråk sett på som mindre saklig, mindre seriøst og mer folkelig, og kanskje derfor mer passende til tilsvarende ”useriøse” situasjoner. Mens et normrett skriftspråk blir derimot sett på som saklig, seriøst og urbant, som kanskje derfor passer best til ”seriøse” situasjoner (Evjen 2011: 73).

Dersom det har seg slik at debattantene i lokalavisene har denne holdningen til et dialektpreget skriftspråk, kan det være at emnene ”bil og trafikk” og ”kriminalitet” blir oppfattet som et mindre seriøst emne enn ”næringsliv” og ”politikk”. Men som vi har sett, så finnes det stor variasjon innenfor de tre lokalavisene, og det er nok neppe tilfelle at alle artikler som havner inn under kategorien ”bil og trafikk” blir oppfattet som useriøse, og likeledes vil ikke alltid artikler som omhandler politikk bli oppfattet som et seriøst emne av leserne. Språkholdninger er kanskje ikke knyttet så sterk opp mot enkelte emnekategorier, men heller opp mot hva som faktisk blir skrevet om i de individuelle artiklene.

En oppgitt mann

En annen faktor som fører til økt dialektbruk i debattforumene er emner som vekker følelser hos folk og som således fører til mer personlig engasjement blant debattantene. Følelsene som vekkes kan være enten positivt eller negativt ladet og det kan være emner som enten provoserer eller rører. I min egen lokalavis Altaposten prøvde jeg å finne fram til artikler med temaer som jeg mistenker kan ha vekket sterke følelser blant leserne. Ett av disse temaene er den såkalte sykehusdebatten som har pågått i Finnmark i lang tid. Kort sagt handler denne debatten om hvor det ene av de to hovedsykehusene i Finnmark skal ligge. Nå ligger det ene sykehuset i Hammerfest, men de fleste som bor i Alta mener selvsagt at det er her sykehuset skal ligge. Etter å ha lett gjennom en del artikler, fant jeg en artikkel med (den usedvanlige lange) tittelen: 600 kilometer i bil, fem behandlinger og to flyturer, for en brukket lillefinger!
Denne artikkelen omhandler en svært oppgitt mann som har fått kjenne på kroppen hvordan helsevesenet fungerer i Finnmark. Artikkelen har fått 20 kommentarer, og av disse 20 kommentarene er 3 skrevet på dialekt. Det er flere kommentarer som inneholder ett dialektord, men jeg velger å bruke Evjens definisjon på dialektinnlegg og regner derfor kun de innleggene med mer enn ett dialektord som et dialektinnlegg. Nå høres kanskje ikke 3 av 20 innlegg ut som et særlig høyt tall, men prosentvis er det her snakk om 15% dialektinnlegg, som er et ganske høyt tall med tanke på at et normrett skriftspråk er standarden i kommentarfelt til nettaviser. To av dialektinnleggene er svar på eksisterende kommentarer, og det er tydelig at det her er snakk om sterke følelser i form av provokasjon. En skriver:

”Det blir bare helt idiotisk å vinkle dette til å bli en plasseringsdebatt, å ja, Altaposten og FD e nån sytpeisa, æ trur at 99℅ av Altas befolkning forholde sæ voksen nok til å se idiotien i hele debatten.
Dokjer får et fantastisk nærsykehus. Det e ikke problem å trekke frem Loppa, å det e sammenlignbart når du ser på ka Alta har, som ikke resten av vest-finnnmark har, for å nevne 20 millioner i sammferdselsmidla som ligg å flyt i Vargsunnet te absolutt ingen nytte, der distriktene kunne fått en lettere å bedre tilgang til sykehus. Å koffør e en Lopoaværing mindre verdt enn en Altaværing??”

I dette eksempelet her spiller nok også det såkalte ”forbrukeraspektet” en rolle. Dette er en term som Evjen (2011: 78) bruker for å forklare økt dialektbruk i debattene knyttet spesifikt til emnet med høyest dialektprosent: ”bil og trafikk”. ”Forbrukeraspektet” refererer til at emner som direkte påvirker hverdagen til en person kan føre til økt personlig engasjement og derfor til mer dialektbruk. Men selvsagt trenger ikke dette forbrukeraspektet å kun spille en rolle i emnekategorien ”bil og trafikk”. I artikkelen jeg har sett på fra Altaposten, skrives det om noe som potensielt kan påvirke hverdagen til enhver finnmarking, nemlig det påståtte dårlige helsevesenet i Finnmark. Artikkelen faller i tillegg inn under emnekategoriene ”politikk” og ”nyheter”, kategorier som samlet sett hadde lite dialektbruk i Evjens funn.

Konflikt
Det siste Evjen trekker fram som en mulig faktor til økt dialektbruk er identitet og tilhørighet, nærmere bestemt gruppeidentitet og gruppetilhørighet. Dersom en ønsker å identifisere seg med en bestemt gruppe mennesker, kan man etterligne språket til hverandre for å bli med i gruppa (Evjen 2011: 84). Dialektbruk i skriftspråk kan således være en måte å skille seg ut på som en gruppe for å signalisere enten geografisk, sosial eller kulturell tilhørighet. Eksempler på dette finner man naturlig nok i artikler som har potensiale til å skape konflikt mellom to eller flere parter. Evjen nevner blant annet rovdyrdebatten i mittglomdal.no som eksempel, der jakttilhengerne hadde høyest bruk av dialekt i skriftspråket sitt, muligens for å skille seg ut fra de som var imot jakt av rovdyr. Den økte bruken av dialekt her kan også forklares ut ifra et høyt personlig engasjement.

Som vi har sett er det flere faktorer som muligens kan føre til økt dialektbruk i kommentarfelt i lokalaviser. Det må også nevnes til slutt at dialektbruken ikke alltid kan forklares ut ifra disse faktorene. Noen personer skriver kanskje alltid på dialekt, mens andre aldri skriver på dialekt, uansett hvor provoserte de blir. Personlig skriver jeg nesten aldri på dialekt, bortsett fra på Facebook og på meldinger, og til og med her er det minimalt med dialektord å finne!

Referanser:
Evjen, L. R. (2011). æ sitt med klump i halsen når æ skriv det hær. (Masteroppgave). Hentet fra http://munin.uit.no

Rotevatn, A. G. (2014). Språk i spagaten. (Masteroppgave). Hentet fra https://brage.bibsys.no