Social media has turned into a powerful tool recently. In this blog I will try to describe and explore the motivations and purposes of using minority languages in social media, as well as the opportunities and the challenges, referring to Bhroin’s article[1] “Small Pieces in a Social Innovation Puzzle? Exploring the motivations of Minority Language Users in Social Media” (2013). Here users of minority languages (Sami and Irish) share their experience in the usage of these languages in social media. I will comment the different languages a way to represent different cultures.  Regarding motivations, there are two main types mentioned in the article: intrinsic and extrinsic motivation. Another aspect of this topic is the tolerance and preservation of minority languages.

There are different types of languages, regarding their usage and popularity. This was clearly presented in Øystein Vangsnes’ presentation: Minoritetsspråk og fleirspråkleighet I SoMe (5.-6. April 2017). Here we can see the Expanded Graded Intergenerational Disruption Scale (EGIDS). The American linguist Joshua Fisherman first mentioned GIDS in his book ‘Reversing Language Shift’ (1991). Paul Lewis and Gary Simons expanded it into EGIDS, combining GIDS with UNESCO’s six level scale (Brenzinger et. al. 2003) and now any language in the world can be scored by it.

The more rarely a language is used, the more endangered it becomes. Therefore, people have started to fight for preserving minority languages.  Languages do not identify a personality but they are indeed a crucial part of it. Analogically, a language is an important characteristic of a culture. It depicts the mentality of a certain group of people and its roots. So trying to keep it alive is important. As mentioned in Bhroin’s article (2013), “social innovations are new practices for resolving social challenges” and they meet social needs. The use of minority languages in social media is an example of a modern way of making an effort to preserve a language.

Regarding the motivations of minority language users in social media, there are two main types underlined in Bhroin’s article (2013) – extrinsic and intrinsic. Intrinsic motivation drives individuals seeking novelty, challenges or enjoyment in practices undertaken for their own sake and without external pressure. In contrast, extrinsic motivation drives activities aimed at outcomes that are separable from specific practices.

The intrinsic motivations are related to learning a language and satisfying one’s need for knowledge. What some of the participants who Bhroin interviewed shared, is that they learn a lot by using a minority language in social media. They are motivated by the opportunity to look up new words, find ways of expression and explore and practice the language they have taken up. Of course, while developing the knowledge, the motivation might grow in a more extrinsic direction.

The extrinsic motivations are divided into two groups: self- and externally-determined, where the former is characterized by individuals’ “own volition and (…) beliefs and values in terms of the importance of the relevant language” (Bhroin’s article). Users are motivated by the opportunity to broaden the use of a minority language, as well as to support minority language users communities, facing geographical obstacles. They also aim to normalize this use and to overcome technological obstacles. On the other hand, the externally-determined extrinsic motivations are characterized by having socially innovative outcomes, rather than being aimed at achieving socially innovative goals. Users are motivated by the desire to express themselves efficiently and to keep in touch with certain people. Self-Determination Theory (SDT) (Deci and Ryan 1985; Ryan and Deci 2000) introduces three needs for competence: autonomy, relatedness and competence (Ryan & Deci 2000:72). Autonomy stands for one’s will for power over one’s own life; relatedness: the need for social interaction, and competence: the need to control outcome and experience mastery. Some of the participants use the minority language actively to emphasize their aim to protect and preserve it, while others do it out of more practical reasons- to promote professional careers.

When it comes to minority cultures, and consequently, minority languages, there are always words like integration and tolerance involved. However, these concepts create somewhat asymmetry in the relationship between the two cultures. Of course, when one of the two parts is stronger than the other one, it does need to support and preserve the weaker one, but the line between helpfulness and aggression can be quite blurred at times, so one should keep in mind that the weaker part needs above all respect and a sense of equality. Social media does give the minority languages a chance and Teresa Lynn points it out in her speech for TEDx. She states that despite being claimed as a dying language, Irish is in fact quite used in social media. An example of a rebellion against the commercial world and the disrespect for a minority language, and therefore culture, can be found in the Instagram and Facebook account Suohpanterror. This account shows how affected the modern world is by commercialism and popularity. Using quite sharp and bold means, the account reminds of some major points regarding the problem of the oblivion of Sami language and culture.  These are examples for self-determined extrinsic motivations for using minority languages in social media, where participants strive for encouragement of minority language use, reflecting full autonomy.

Understandably, there are also some hardships when it comes to minority languages in social media. One of the problems that users of minority languages face is the small audience they have. When using a not-so-well-spread language, one’s views and contemplations can be understood just by those few who also speak or read the language. Technological problems might also occur and this could be another challenge for using minority languages in social media.

I would say, however, that the positive aspects overweigh the negative ones in this matter. Social media can be a platform where minority language flourish and revive. Preserving them is a key in keeping the balance between and diversity of different cultures. To sum up, there are different motivations, leading to different outcomes and meeting different needs. Overall, social media supports minority language preservation on an individual level. In our modern way of life the individual initiation is very important, so the importance of it is undoubted.

By Hristina Tankovska

[1] Niamh Ni Bhroin, Small Pieces in a Social Innovation Puzzle? Exploring the Motivations of Minority Language Users in Social Media, 2013

Sosiale medier gir oss så mye frihet, vi har anledning til å uttrykke oss på nesten hvilken som helst måte – man bruker forskjellige dialekter, akronymer, til og med språk. Takket være teknologien kan vi oversette raskt fra et språk til et annet uten store vanskeligheter, enda når vi ikke kan et eneste ord. Sosiale medier er det beste middelet til å kommunisere med folk fra alle verdenshjørner, det tilbyr oss tilgang til andres meninger. Vi har den uerstattelige muligheten til å delta i ulike diskusjoner uten å forlate sofaen. Synsvinkelen vår får publisitet uten noen spesielle anstrengelser. Nemlig det siste motiverer mange folk til å skrive på minoritetsspråk på Facebook, Twitter og forskjellige blogger. Alle har rett til å gjøre det. Spørsmålet er hva slags utfordringer og muligheter minoritetsspråkbrukere møter i veien. Det skal jeg diskutere i den følgende teksten.

SoMe-kampanjen “Sámásmuinna – snakksamisktemæ”. Skjermdump: Instagram

Det fins omtrent 7000 språk i verden i dag. Ifølge den ungarske forskeren Andrѐs Kornai vil svært mange språk gå ut av bruk i den digitale tidsalderen.^[1] Han estimerer at 2500 av språkene er betraktet som truet, og dette antallet har steget særlig i de siste årene. Årsakene til det er diverse. Vanligvis foretrekker folk å bruke språk som forsikrer dem at de skal være forstått av de andre. Flertallet av de som har samisk som førstespråk for eksempel, skriver på norsk på sosiale medier, det samme gjelder for dem som har irsk for førstespråk, de skriver på engelsk. Vi kan finne informasjon om det i Niamh Ní Bhroins artikkel Small Pieces in a Social Innovation Puzzle? Exploring the Motivations of Minority Language Users in Social Media, 2013.  Hun gjør undersøkelse om motivene som står bak folks bestemmelse til å bruke minoritetsspråk i sosiale medium. Den sosiale fornyelsen møter de sosiale kravene til folk i dag og forbedrer livet deres. Muligheten til å bruke hvilket som helst språk gir vei til utvikling i forskjellige områder og det som Niamh Ní Bhroins er mest interessert i er til hvilken grad er motivasjonene for bevaring og forfremmesle av minoritetsspråk ideologiske. Undersøkelsen er basert på ulike spørreskjemaer på nettet, intervjuer og samtaler.  En av deltakerne sier (Bhroin, Exploring the Motivations of Minority Language Users in Social Media, 2013, side 231):

I write in Norwegian because I know more people will understand what I am writing, even if it might feel more natural to write in Sámi. It feels more  important to reach people than to insist on using a particular language.

Det ser ut at mange folk har dette synspunktet fordi ifølge Endangered Languages Project, 40% av verdens språk er truet og kan forsvinne. Heldigvis er det folk som er stolte nok av identiteten sin og skriver på minoritetsspråk i sosiale medier uten å ta det som noe uvanlig eller merkverdig. De synes at det er helt naturlig å bruke irsk eller samisk når et av disse språkene er deres førstespråk:

It has never occurred that I have not been able to use the Irish language   online (or anywhere else!) so it’s hard to answer that. Even though I love and respect the language, I don’t see myself as an activist or anything like  that.

Uansett, det er ikke alltid lett å kjempe denne kampen om minoritetsspråks forsvar. Ella Marie er en 18 år gammel samisk jente som bor i Tromsø.^[2] Hun er bare en av de mange som er redd for å miste språket sitt. Ella snakker samisk med ei venninne hver gang de treffes, og folk reagerer negativt på det ved bruk av ansiktsuttrykk. Samisk har vunnet anerkjennelse i de siste årene (det fins eksempelvis samiskspråklig barnehagetilbud fra 1983, tospråklig skilting på UiT siden 1990-tallet, til og med samiskspråklig klasse fra 2003), men fremdeles har nordmenn fordommer, motstanden mot det samiske er innlysende. Her kommer sosiale medier til hjelp. Det er ofte enklere å forsvare identitet og gruppetilhørighet når man skriver, særlig når man sitter hjemme foran pc-en.  Man har mer tid til å organisere tankene sine. Anonymiteten er en av de største mulighetene som sosiale medier tilbyr. Den har sine ulemper, men fordelene er alminnelig kjent.

En annen vesentlig fordel med de sosiale mediene er at kommunikasjon forekommer på tvers av stor avstand. Minoritetsspråkbrukerne kan ofte føle seg litt isolert eller ensomme, men takket være teknologien har de anledning til å praktisere språket. De har den absolutte friheten å dele tankene sine med andre på Facebook eller Twitter både på samisk og irsk. På denne måten forbedrer de også språkkompetansen sin. Status- og kommentarfeltene er en god mulighet til å praktisere språket. I tillegg kan de bli en kilde til inspirasjon for de som ikke våger å skrive på minoritetsspråk selv. En annen deltaker i undersøkelsen forteller at interessen hennes for Twitter har steget betydelig siden hun oppdaget at hun kan utøve irsk der. Det fins ikke noen “dumme” statuser når man ønsker å lære nye ord og å praktisere det som man allerede har lært. Hun pleide å legge ut ting som ‘I am drinking wine. I am dancing on the table’. Alles samstemmige mening er at blogging forenkler læringsprosessen, man kan sjekke ord og finne andre vis å uttrykke seg på – “I think blogging is one reason that I have learned Sámi as well as I have.“

Noe annet som motiverer minoritetsspråkbrukere, er yrkesutsikter. Bruken av språk som samisk og irsk gir mulighet til å få forskjellige stillinger i flerspråklige mediesammenhenger. Det å kunne flere språk er en stor fordel, uavhengig av profesjonen. De flerspråklige ansatte har større sjanser til å utvikle seg i arbeidslivet enn de ettspråklige. En av deltakerne i undersøkelsen sier: ‘Understanding Sámi is a door opener. Depending on what you want to work with, it can be a great bonus to say that you also understand Sámi, or even that you can read or write in the language’.

Minoritetsspråkbrukere møter mange muligheter, men utfordringer mangler heller ikke. Teknologien har gjort store framskritt, men til tross for det er mange teknologiske utfordringer tilstedeværende. Korrekturverktøyet er vanligvis ettspråklig, dessuten er det ikke tilgjengelig for så mange språk. I tillegg er det nesten umulig å få nøyaktige og fullstendige oversettelser.^[3] Dessuten fins det en annen forhindring, som kalles purisme eller språkrensing. Det er mange minoritetsspråkbrukere i sosiale medier som er mer kyndige eller bare betrakter seg som mer ‘erfarne’ enn dem som holder på lære seg å skrive et minåritetsspråk. De kan ofte rette på eller uttale seg negativt om ulike statuser publisert i Facebook eller Twitter for eksempel. Nemlig det gjør det vanskelig for minoritetsspråkbrukere å bruke språket sitt, de kan føle seg undertrykt. Prosessen er krevende, men ikke umulig og det er alt som virkelig betyr noe. Språk som irsk og samisk er truet, men de skal ikke gå ut av bruk så lenge det fins folk som snakker dem og skriver på dem i sosiale medier.

[1] Andres Korneis artikkel ‘Digital language death’, 2013

[2] Vangsnes, Øystein: Presentasjon på Samling 3: Minortitetsspråk og fleirspråklegheit på SoMe, Universitetet i Tromsø, 6.-7. april 2017

[3] Koenraad De Smedt, Gunn Inger Lyse, Norsk i den digitale tidsalderen, 2012

Det er en stor forskjell på språket som vi bruker i sosiale medier, og det som vi bruker i mer formelle sammenhenger. Når det blir brukt formelt, har språk et forskjellig mål fra når det blir brukt i sosiale medier. Derfor blir også måten en uttrykker seg på, forskjellig.  Som beskrevet i denne artikkelen fra Aftenposten-, (2014), “Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier”, kommuniserer ungdommer på en blanding av dialekt, globalt og normert norsk.. Alle mener at det er kult og mye enklere. På denne måten sparer de mye tid. I tillegg blir de en del av de andre. I den følgende teksten skal vi undersøke forskjellige aspekter ved og synspunkter på språk i sosiale medier.

Kommunikasjon i dag har blitt forenklet veldig stor grad. Det er ikke nødvendig å sende brev, knapt snakker man i telefonen. Alle foretrekker å chatte, å sende bilder og korte videoer. Antallet mennesker som bruker Facebook for eksempel, har steget betydelig i de siste årene. Facebook har mer enn 1.86 billioner månedlige brukere, det vil si aktive brukere som har logget inn på Facebook de siste 30 dagene. Det samme gjelder for Twitter. Det er helt naturlig at noen uskrevne regler har oppstått i løpet av tida. Forkortelser, akronymer, emojis – man bruker dem bestandig for å uttrykke seg. Ungdom bruker mye engelsk, og de fleste foretrekker å skrive på dialekt. Hvorfor det? Hovedårsaken er at det er slik som de snakker, dialekt er veldig talenært. Det brukes i mange sammenhenger, ikke bare på Facebook, men også Instagram, Twitter, Snapchat og Viber. Dialektbruken har en funksjon, det er en måte å bevare den norske identiteten og røttene sine på. Her må vi påpeke at enkeltindividet endrer språket sitt avhengig av situasjonen, det vil si at dialektbruken varierer etter emnet for debatten og etter publikum [1]. Ja, defor kan språket i sosiale medier bli oppfattet som kaos. Man kommuniserer ikke bare med en, to eller et par personer, men med rekke representanter for forskjellige aldre og sosiale bakgrunner. Det kalles mange-til-mange-kommunikasjon på nettet, og det kan føre til såkalte kontekstkollaps, introdusert i artikkelen av Marwick & boyd (2010)[2]. Folk som ofte ikke har anledning til å snakke med hverandre i det reelle livet, gjør det på nettet. Og de har alle ansvar for å tilpasse språket sitt etter publikum.

Bortsett fra dialekt, bruker ungdom en stor mengde engelske ord. Utvilsomt hjelper de oss å forstå hverandre.  Spørsmålet er hvorfor vi bruker dem når vi chatter med vennene våre som kommer fra det samme landet? Hvorfor erstatter norske ungdommer ord og uttrykk som takk, kom igjen, hva skjer, du vet, hva faen med de engelske  thanks, come on, sup, you know, what the hell?

Samtidig kan vi se på språket som ungdom bruker, som en slags regelstyrt kreativitet. Som det sies i ordboka, er kreativitet -“skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt.” Denne definisjonen er ganske dekkende for det som skjer med språket i sosiale medier i dag. Alle slangord og forkortelser som vi bruker i chatting, teksting, skriving av innlegg osv, kan bli tatt som eksempler på kreativitet. De er en måte å minske avstanden mellom deltakerne. Og kanskje er det akkurat det som samfunnet trenger i dag. Det er helt forståelig at vi trenger å føle oss nærmere hverandre. Om vi vil tilpasse oss den nye livsstilen, må vi også tilpasse oss den nye måten å kommunisere. Her kan vi legge merke til Bells poeng at det finnes ulike grad av nærhet mellom taler og publikum. Jo nærmere representanten i publikum er avsender, jo mer vil avsender tilpasse språket sitt til vedkommende.[3]

Måten som folk lever på er ganske forskjellig fra som den pleide å være før. Å reise rundt i verden har blitt en viktig del av det moderne livet. Jo travlere vi har det, desto mindre tid har vi for andre mennesker. Deretter legger vi mer og mer innsats i å holde kontakten med andre og vi finner nye måter å gjøre det på. Den virtuelle kommunikasjonen kan bli både nyttig og farlig.

De fleste unge mennesker bruker alle disse former av språk i sosiale medier og flere og flere mennesker tilpasser seg. Det kan tolkes som en uunngåelig prosess og vi må gjøre det beste ut av det i stedet for å ta det som noe helt skadelig for språket. Også, som professor Kjell Lars Berge i nordisk språk og litteratur i Universitetet i Oslo sier i artikkelen “Sosiale medier ødelegger språket” hos NRK[4],  “Jeg har sikkert lest 10.000 tekster selv, og det er overhodet ingenting som tyder på at norske elever har fått dårligere skriveferdigheter på grunn av sosiale medier.”  Bare fordi noe er nytt og vi ikke er vant til det, betyr det ikke at det er dårlig.

Som konklusjon kan vi si at språket som ungdom bruker i sosiale medier er en naturlig konsekvens av hverdagslivet. Folk har ikke nok tid, de reiser mye, lærer mange forskjellige språk. Selvfølgelig, må vi ta hensyn til hva som skjer med språket vårt. Det bestemmer hvem vi er og hvor vi hører til som individer og som et samfunn. Språk er broen mellom tankene våre, vår indre verden og mellom andre mennesker, forskjellige synspunkter og personligheter.

[1] Evjen,   L.R. 2011. æ sitt med klump i halsen når æ skriv det hær: dialekt i skriftspråket i debattforum knytt til tre norske nettaviser. Masteroppgave i nordisk språkenvitskap, UiT.

[2] Marwick & boyd, 2010, I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users,

context collapse, and the imagined audience

[3] Bell Allan, 1984, Language Style as Audience Design

[4] Oddvin Aune, 2013, Sosiale medier ødelegger språket, NRK