{"id":107,"date":"2015-02-05T12:22:07","date_gmt":"2015-02-05T11:22:07","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=107"},"modified":"2016-11-22T18:10:12","modified_gmt":"2016-11-22T17:10:12","slug":"sykdomsblogging-blir-stadig-mer-og-mer-populaert","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/02\/05\/sykdomsblogging-blir-stadig-mer-og-mer-populaert\/","title":{"rendered":"Sykdomsblogging blir stadig mer og mer popul\u00e6rt"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/02\/regine2.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-109 alignright\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/02\/regine2-300x207.jpg\" alt=\"regine2\" width=\"296\" height=\"200\" \/><\/a><\/p>\n<p>Tirsdag 03. Februar 2015 var det klart for andre forelesning om blogger. Denne gangen dreide det\u00a0seg om <em>sykdomsblogger.<\/em> I forrige ukes bloggpost kunne vi lese om ulike motivasjonsfaktorer for blogging. Mye av dette gjelder ogs\u00e5 sykdomsblogger, spesielt n\u00e5r det kommer til \u00e5 s\u00f8ke andres meninger og respons, \u00e5 bruke skriving som tanketerapi og \u00e5 minske f\u00f8lelsesmessig spenning gjennom skrift. Den store \u00f8konomiske gevinsten har kanskje ikke like stor betydning for sykdomsbloggere som for en del andre bloggere, men den finnes nok.<\/p>\n<p><strong>Hva er en sykdomsblogg?<\/strong><\/p>\n<p>\u00c5 skrive om sykdommer er ikke noe nytt, men \u00a0har \u00a0v\u00e6rt gjort gjennom generasjoner av blant annet William Shakespeare, Knut Hamsun og Henrik Ibsen. Mennesker har alltid v\u00e6rt opptatt av \u00e5 l\u00e6re mer om sykdommer fordi det ang\u00e5r oss og ber\u00f8rer oss. Forskjellen p\u00e5 f\u00f8r og n\u00e5 er at n\u00e5 trenger det ikke lenger \u00e5 handle om kun kjente personer. Hver mann i gata kan skrive om sin sykdomshistorie (og etter \u00e5r 2000 ble dette en vanlig ting \u00e5 gj\u00f8re). Du kan skrive om deg selv eller andre n\u00e6re med en sykdom, og det finnes ingen filtrer, man sier det slik det f\u00f8les. <em>Patografi<\/em> (patos \u2013 lidelse) betyr en skriftlig fremstilling av egen\/andres sykdom. I en sykdomsblogg skriver man om noe som skjer her og n\u00e5. Leserne f\u00f8lger med p\u00e5 bloggen fra dag til dag og f\u00f8ler en form for n\u00e6rhet med den som er syk. Sykdomsblogger oppleves som autentiske ved sin direkte og ekte gjengivelse av hvordan det er \u00e5 v\u00e6re syk. Positive ting ved \u00e5 blogge kan v\u00e6re at bloggingen fremst\u00e5r som et redskap for pasienten for \u00e5 h\u00e5ndtere sykdommen, den gir kontroll, bidrar til identitetsutvikling, skaper stressreduksjon og gir informasjon, bloggingen skaper noe av verdi og den syke f\u00f8ler seg mindre isolert.<\/p>\n<p><em>Vi hadde en liten diskusjon i klassen om hvorfor vi trodde det har blitt en \u00f8kning i patografier de siste \u00e5rene. Dette kom vi fram til:<\/em><\/p>\n<ul>\n<li>Vi vet generelt mer om sykdommer gjennom forskning og litteratur. Sykdom er hverdagsliggjort i betydning av at t enkeltmennesker vet litt om hva de ulike sykdommene dreier seg om (f. eks s\u00e5 vet alle hva kreft er).<\/li>\n<li>Det har blitt stor \u00e5penhet p\u00e5 nettet (sosiale medier) der vi v\u00e5ger \u00e5 skrive mer enn vi kanskje hadde turt \u00e5 si direkte til andre mennesker. P\u00e5 sykdomsblogger er det for det meste positive tilbakemeldinger. Dette gj\u00f8r at det blir litt lettere \u00e5 \u00e5pne seg, og andre syke v\u00e5ger \u00e5 gj\u00f8re det samme ved \u00e5 fortelle sin egen historie.<\/li>\n<li>Teknologien har f\u00f8rt til at vi h\u00f8rer mer om sykdom fra alle verdens land og ikke bare fra n\u00e6romr\u00e5det. Vi har en st\u00f8rre tilgang p\u00e5 patografier og derfor f\u00f8les det kanskje som at det blir flere egenopplevde sykdomsskildringer.<\/li>\n<li>Flere lever med kroniske sykdommer i dag. Det kan bety at det er mange som har et \u00f8nske om \u00e5 informere andre om hvordan det er \u00e5 leve med sykdom, og det er mange som er interessert i \u00e5 lese om det. Det har blitt mindre tid til mellommenneskelig omsorg, samtidig som stadig flere kureres og lindres av et effektivt helsevesen. Et synlig resultat av dette kan v\u00e6re bloggeren som s\u00f8ker tr\u00f8st hos andre ved \u00e5 skrive ut om f\u00f8lelsene og f\u00e5 tilbakemeldinger hos leserne.<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/02\/regine1.jpg\"><img decoding=\"async\" class=\" wp-image-108 alignright\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/02\/regine1-300x105.jpg\" alt=\"regine1\" width=\"343\" height=\"134\" \/><\/a>Et eksempel p\u00e5 sykdomsblogg er <a href=\"http:\/\/sinober.blogg.no\/\">Regine Stokkes blogg<\/a>. Denne ble etterhvert remediert til ei <a href=\"http:\/\/www.gyldendal.no\/Fakta-og-dokumentar\/Biografier-og-memoarer\/Regines-bok\">bok<\/a>, kalt \u00a0<em>Regines bok \u2013 En ung jentes siste ord<\/em> (2010). Selv fulgte jeg med denne bloggen for seks \u00e5r siden, og har n\u00e5 nylig ogs\u00e5 lest boka i forbindelse med dette kurset. Det var en interessant opplevelse \u00e5 lese boka. Man f\u00f8ler seg litt tappet for energi n\u00e5r man leser en slik \u2018tung biografi\u2019 om ei ung jente som snart skal d\u00f8. I alle fall fikk jeg litt nye perspektiver p\u00e5 livet, og f\u00e5r gjennom boka enda en grunn til \u00e5 sette mer pris p\u00e5 livet. Fortsatt synes jeg ikke boken var like \u2018spennende\u2019 som det var \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 bloggen dag for dag da hun fortsatt levde. N\u00e5r du leser boken blir det mye gjentakelse, og dessverre s\u00e5 vet vi hvordan den ender. Boken er kronologisk, mens en blogg har det nyeste innlegget \u00f8verst. Denne omvendte kronologien i blogger skaper ekstra spenning n\u00e5r den kreftsyke ikke har blogget p\u00e5 fem dager.<\/p>\n<p>For Regine Stokke var leserne hennes viktige. Det er kommunikasjonen med lesere som skiller en blogg fra en tradisjonell dagbok. Regine brukte et hverdagsspr\u00e5k med lite bruk av metaforer. Titlene hennes var poetiske (ofte engelske uttrykk eller sitater fra den dystre musikken hun h\u00f8rte p\u00e5). Regine brukte sv\u00e6rt lite krigsmetaforikk og snakket ikke veldig ofte om d\u00f8den. Kanskje var det vanskelig \u00e5 formidle gjennom tekst, s\u00e5 hun viste det gjennom de m\u00f8rke og kunstneriske diktene og bildene sine. Forskjellen fra Regine og enkelte andre sykdomsbloggere, som for eksempel svenske <a href=\"http:\/\/ikroppenmin.blogspot.no\/\">Kristian Gidlund<\/a>, er at Regine hadde mer h\u00e5p, en forestilling om fremtiden og ting hun gledet seg til \u00e5 gj\u00f8re helt frem til hun d\u00f8de.<\/p>\n<p>Noen negative effekter ved \u00e5 blogge kan v\u00e6re at man kan bli s\u00e5ret av f. eks stygge og usaklige kommentarer, det kan v\u00e6re tidkrevende og man kan bli mer isolert p\u00e5 grunn av dette. Hvis bloggen tar for mye tid, kan det fort g\u00e5 ut over den siste tiden hun\/han har sammen med familien, og akkurat dette kan kanskje v\u00e6re en stressende situasjon for bloggeren om det g\u00e5r s\u00e5 langt. En annen negativ konsekvens ved all slags blogging kan v\u00e6re begrepet som kalles for <a title=\"Frames\" href=\"http:\/\/kanagawa.lti.cs.cmu.edu\/11719\/sites\/default\/files\/Gil-personality.pdf\"><em>Frames<\/em><\/a>. Det betyr at bloggeren automatisk tror at leserne er lik som han\/henne, og har de samme interessene og standpunktene. Da vil man bli sjokkert om det kommer en negativ\/overraskende kommentar, som Regine fikk p\u00e5 en av sp\u00f8rsm\u00e5lsrundene sine da en av leserne la igjen f\u00f8lgende kommentar: \u00abN\u00e5r skal du d\u00f8?\u00bb Det er heldigvis lite av dette p\u00e5 sykdomsblogger, men nettroll finner vi dessverre over alt.<\/p>\n<p>Til slutt vil jeg bare tilf\u00f8ye at jeg tror vi liker \u00e5 lese om andres liv og at som et resultat av dette vil sykdomsblogger blir mer og mer popul\u00e6re. I bloggen vil folk vil f\u00e5 ut f\u00f8lelsene sine og f\u00e5 tilbakemeldinger. Likevel vil det alltid v\u00e6re forskjell p\u00e5 disse bloggene. Noen s\u00f8ker en \u00e5pen dialog med leserne, mens andre vil ha en monolog med f\u00e5 eller ingen tilbakemeldinger fra deg og meg.<\/p>\n<p>Jeg fant forresten akkurat en ny sykdomsblogg om brystkreft som ligger p\u00e5 2. plass (03. feb) etter TCMN p\u00e5 topplista over Troms\u00f8-bloggere (blogg.no). Du kan sjekke den ut <a href=\"http:\/\/birgittesorum.blogg.no\/\">HER.<\/a><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><em>Vi blogges! <\/em><\/p>\n<p><em>~ Isabel Mortensen <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Tirsdag 03. Februar 2015 var det klart for andre forelesning om blogger. Denne gangen dreide det\u00a0seg om sykdomsblogger. I forrige ukes bloggpost kunne vi lese om ulike motivasjonsfaktorer for blogging. Mye av dette gjelder ogs\u00e5 sykdomsblogger, spesielt n\u00e5r det kommer til \u00e5 s\u00f8ke andres meninger og respons, \u00e5 bruke skriving som tanketerapi og \u00e5 minske [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":482,"featured_media":210,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-107","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/482"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=107"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":122,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107\/revisions\/122"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/210"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=107"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=107"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=107"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}