{"id":125,"date":"2015-02-12T17:06:27","date_gmt":"2015-02-12T16:06:27","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=125"},"modified":"2016-11-22T18:07:31","modified_gmt":"2016-11-22T17:07:31","slug":"twitter-som-litteraer-arena-og-spraklig-kamparena","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/02\/12\/twitter-som-litteraer-arena-og-spraklig-kamparena\/","title":{"rendered":"Twitter som litter\u00e6r arena og spr\u00e5klig kamparena"},"content":{"rendered":"<p>Denne uka satt jeg, i likhet med mine medstudenter p\u00e5 emnet \u00abSpr\u00e5k og tekst i sosiale medium\u00bb, p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8 og h\u00f8rte p\u00e5 \u00d8ystein Vangsnes snakke om sosiale medier. N\u00e6rmere bestemt om sanntidspoesi og Twitter-litteratur, samt hvordan sosiale medier av mange benyttes aktivt som spr\u00e5klig kamparena.<\/p>\n<p><b>Sanntidslitteratur. Framtidslitteratur?<\/b><\/p>\n<p>Jeg tenkte \u00e5 starte med \u00e5 si noe om sanntidspoesien som i \u00f8kende grad gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 internett. Vangsnes st\u00f8tter seg p\u00e5 <a href=\"http:\/\/blogg.deichman.no\/litteratur\/2013\/08\/09\/sanntidspoesien-pa-twitter-2\/\">dette blogginnlegget<\/a> av Per Roger Sandvik n\u00e5r han hevder at Twitter-poesi har vokst frem som et eget begrep. Stadig flere Twitter-brukere benytter mediet til \u00e5 legge ut korte dikt. Noen legger til og med ut korte historier- Twitter-noveller. Graden av seri\u00f8sitet og intensitet hos disse poetiske og litter\u00e6re tvitrerne varierer.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/twitter.com\/FrodeGrytten\">Frode Grytten<\/a> blir nevnt som et eksempel p\u00e5 en Twitter-bruker som s\u00e5 og si utelukkende har brukt nettstedet som et litter\u00e6rt prosjekt. De av oss som har lest litt av novellene hans eller h\u00f8rt han skrive dikt til TV2-sportens fotballmontasjer, vet at dette er en mann som behersker kunsten \u00e5 skape mening og f\u00f8lelser innenfor forholdsvis korte format. Uavhengig av om man mener at han behersker det like godt i et ekstremt kort format, slik Twitter jo er (maks 140 tegn), er det liten tvil om at slik sanntidslitteratur som Grytten representerer, fungerer som en tilvekst til skj\u00f8nnlitteraturens mangfold.<\/p>\n<p><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-126\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/02\/Skjermbilde-2015-02-12-kl.-16.51.59-300x108.png\" alt=\"Skjermbilde 2015-02-12 kl. 16.51.59\" width=\"447\" height=\"161\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/02\/Skjermbilde-2015-02-12-kl.-16.51.59-300x108.png 300w, https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/02\/Skjermbilde-2015-02-12-kl.-16.51.59.png 552w\" sizes=\"(max-width: 447px) 100vw, 447px\" \/><\/p>\n<p><i>Illustrasjon: En av Frode Grytten sine Twitter-noveller<\/i><\/p>\n<p>N\u00e5r det er sagt, har ikke Grytten vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 gitt ut det han skriver. Noen av mikronovellene fra twitter-prosjektet har faktisk allerede blitt realisert mellom to permer, i boka \u00abVente p\u00e5 fuglen\u00bb. For de av oss som ikke er like priviligerte og begavede med pennen og tastaturet som Grytten, fungerer sanntidspoesien p\u00e5 sosiale medier som en enkel m\u00e5te \u00e5 \u00abgi ut\u00bb litter\u00e6re ytringer p\u00e5. Er man begavet nok, skal man ikke se bort ifra at Twitter kan fungere som et springbrett som kan f\u00f8re med seg poetisk og litter\u00e6r suksess. Er du ikke s\u00e5 flink kan du jo alltids tr\u00f8ste deg med et par <i>retweets<\/i> (eller <i>oppattkvitringar <\/i>som Vangsnes kaller det) og noen nye f\u00f8lgere hvis du er heldig.<\/p>\n<p><b>Nynorsk er en j\u00e6vla drittdialekt!<\/b><\/p>\n<p>Alt er lov i krig og kj\u00e6rlighet heter det. Men er alt lov p\u00e5 internettets slagmark? \u00d8ystein Vangsnes kan en del om spr\u00e5ktoleranse. P\u00e5 forlaget <i>Samlaget<\/i> har han gitt ut boken \u00abSpr\u00e5kleg toleranse i Noreg &#8211; Norge, for faen!\u00bb. Artig tittel. <a href=\"http:\/\/forskning.no\/content\/eigedomspronomen-og-ein-trikkeforars-kamp-mot-ukorrekt-sprak\">Her<\/a> og <a href=\"http:\/\/www.framtida.no\/articles\/oslo-arbeiderparti-og-det-pubertale-nynorskhatet#.VNzA2lY1Y49\">her<\/a> kan du lese to av kapitlene fra denne boka i fulltekst. Funn i forbindelse med dette bokprosjektet var en sentral del av forelesningen. Vangsnes \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bukt med den spr\u00e5klige intoleransen som fortsatt er til stede blant mange i Norge. Jeg skal innr\u00f8mme at jeg sm\u00e5humret litt da jeg ble gjort oppmerksom p\u00e5 twittermeldinger av typen \u00abJeg f\u00e5r dysleksi av nynorsk\u00bb. N\u00e5r vi i tillegg vet at slike meldinger i all hovedsak legges ut av ungdom med en demografisk tilknytning utenfor nynorskens kjerneomr\u00e5de, virker det kanskje enda mer uskyldig. Likevel er slike ytringer alvorlige, if\u00f8lge Vangsnes. De er med p\u00e5 \u00e5 stigmatisere en gruppe spr\u00e5kbrukere. Men vi kan ikke legge all skylden p\u00e5 ungdommer som ikke ser den umiddelbare nytten av \u00e5 l\u00e6re seg nynorsk. Som Vangsnes p\u00e5peker er det vanlig at ungdom arver holdninger fra voksne, og det er langt fra bare ungdom som er der ute og sprer negative ytringer.<\/p>\n<p>Negative ytringer om bruk av dialekt, b\u00e5de i skrift og i muntlige situasjoner ble ogs\u00e5 diskutert p\u00e5 forelesningen. Noe av problematikken n\u00e5r det gjelder hakking p\u00e5 andres spr\u00e5kbruk, ligger i forholdet mellom flertallet og mindretallet. Hvilken rett har f.eks en bokm\u00e5lsbruker fra Oslo (ref. undertegnede) til \u00e5 snakke dritt om et spr\u00e5k eller en dialekt bare fordi han\/hun ikke snakker\/skriver p\u00e5 samme m\u00e5te selv?. \u00c5 gj\u00f8re det er i beste fall intolerant, kanskje ogs\u00e5 etnosentrisk og kulturfundamentalistisk hvis vi ser p\u00e5 spr\u00e5k som en viktig identitetsb\u00e6rer i folks kultur. Og det gj\u00f8r vi vel?<\/p>\n<p>For \u00e5 runde av skal jeg ikke p\u00e5berope meg at jeg er noen stor nynorskforkjemper. Jeg er heller ingen motstander. Jeg har heller ikke s\u00e5 sterke meninger om bruk av dialekt. Men jeg forst\u00e5r at de som f\u00f8ler seg st\u00f8tt, blir st\u00f8tt. Derfor forst\u00e5r jeg meg ikke p\u00e5 at folk har s\u00e5 sterke meninger om andres spr\u00e5kbruk at de \u00f8nsker \u00e5 endre andres spr\u00e5kbruk. Med andre ord klarer jeg bare \u00e5 se at mangfoldstilhengerene har en agenda. Nettopp \u00e5 forsvare seg mot \u00f8deleggende angrep fra motstanderene og dermed forh\u00e5pentligvis s\u00f8rge for litt mer mangfold enn det som ellers ville v\u00e6rt tilfellet.<\/p>\n<p>Snakkes. Magnus<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Denne uka satt jeg, i likhet med mine medstudenter p\u00e5 emnet \u00abSpr\u00e5k og tekst i sosiale medium\u00bb, p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8 og h\u00f8rte p\u00e5 \u00d8ystein Vangsnes snakke om sosiale medier. N\u00e6rmere bestemt om sanntidspoesi og Twitter-litteratur, samt hvordan sosiale medier av mange benyttes aktivt som spr\u00e5klig kamparena. Sanntidslitteratur. Framtidslitteratur? Jeg tenkte \u00e5 starte med \u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":478,"featured_media":209,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-125","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/478"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=125"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":127,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125\/revisions\/127"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/209"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=125"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=125"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=125"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}