{"id":147,"date":"2015-03-09T12:16:59","date_gmt":"2015-03-09T11:16:59","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=147"},"modified":"2016-11-22T18:01:53","modified_gmt":"2016-11-22T17:01:53","slug":"digital-language-death","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/03\/09\/digital-language-death\/","title":{"rendered":"Digital Language Death"},"content":{"rendered":"

Forrige tirsdag hadde vi forelesning med \u00d8ystein om digital spr\u00e5kd\u00f8d, med utgangspunkt i artikkelen Digital Language Death<\/em><\/a> av Andr\u00e1s Kornai. Artikkelen handler om et studie som samlet inn brukergenerert tekst p\u00e5 ulike spr\u00e5k i den digitale verden. Studien tok for seg befolkningen online og hvilke spr\u00e5k som blir brukt i den digitale verden.<\/p>\n

\"kornai\"<\/a>

The faith of nynorsk: \u00d8ystein mente at Andr\u00e1s Kornai sp\u00e5r nynorskens d\u00f8d. Bildet er hentet fra Kornais hjemmeside.<\/p><\/div>\n

Spr\u00e5klig d\u00f8d bekjempes aktivt, men i f\u00f8lge artikkelen er ikke et spr\u00e5k d\u00f8d f\u00f8r det ikke snakkes et eneste ord av det. Det er likevel helt n\u00f8dvendig \u00e5 jobbe for \u00e5 redde truede spr\u00e5k, fordi dominerende spr\u00e5k sprer seg raskt, noe som naturligvis f\u00f8rer til at andre spr\u00e5k gradvis d\u00f8r ut. Artikkelen viser til tre klare tegn for hvordan et spr\u00e5k d\u00f8r ut: det taper funksjon (andre spr\u00e5k overtar i st\u00f8rre grad spr\u00e5ket), det taper prestisje (det er f\u00e6rre som snakker spr\u00e5ket og det mister status hos den yngre generasjonen), og det taper kompetanse (den yngre generasjonen forst\u00e5r n\u00e5r eldre bruker spr\u00e5ket, men selv kan de ikke grammatikken i det). Digital oppstigning for et spr\u00e5k kjennetegnes derimot motsatt enn digital d\u00f8d, i f\u00f8lge forskerne. N\u00e5r et spr\u00e5k er i digital oppstigning blir det oftere brukt i digitale medier og funksjoner. Digital oppstigning er et ganske nytt fenomen. Den digitale kommunikasjonen ble viktig p\u00e5 1970-tallet med spredningen av elektroniske dokumenter, og utviklingen fortsatte med e-poster og internett p\u00e5 1980-tallet, internett og blogging p\u00e5 1990-tallet, og wiki-er og sms-er p\u00e5 2000-tallet.<\/p>\n

Artikkelen viser ogs\u00e5 fem punkter for om et spr\u00e5k har digital fremgang eller ikke: samfunnets st\u00f8rrelse (\u00d8ystein oversetter det til kj\u00f8ttvekt), prestisje, identitetsfunksjon, spr\u00e5kteknologi og Wikipedia. Kj\u00f8ttvekt er hvor stort spr\u00e5ksamfunnet er og prestisje er innflytelse eller status (for eksempel har bokm\u00e5l st\u00f8rre prestisje enn nynorsk). Identitetsfunksjonen m\u00e5les i hvor viktig spr\u00e5ket er for identiteten til spr\u00e5kbrukerne. Spr\u00e5kteknologi er med fordi et spr\u00e5k det er teknologisk st\u00f8tte for er bedre stilt enn spr\u00e5k uten teknologisk st\u00f8tte, og Wikipedia er med fordi det viser om spr\u00e5ket er aktivt i bruk, i f\u00f8lge forskeren \u2013 til tross for at det finnes Wikipedia p\u00e5 d\u00f8de muntlige spr\u00e5k, som for eksempel latinsk. Alle dataene er hentet fra offentlige arkiver mellom juni 2012 og mars 2013.<\/p>\n

\u00d8ystein innr\u00f8mmet at artikkelen kanskje var litt vanskelig faglig sett, og dersom han hadde lest den godt f\u00f8rst hadde han sannsynligvis ikke valgt den som en pensumartikkel. Likevel har artikkelen mange interessante poenger, spesielt i avsnittet om nynorsk. Studiet konkluderer med at nynorsk ikke vil v\u00e6re en del av det digitale spr\u00e5ksamfunnet i fremtiden.<\/p>\n

P\u00e5 forelesninga fikk vi se flere statistikker for spr\u00e5kene i verden. Vi har omtrent 8000 spr\u00e5k i verden, men 95 prosent av verdens befolkning snakker bare 300 av dem. Halvparten av verdens spr\u00e5k har under 3000 talere, og 40 prosent av spr\u00e5kene er truet og vil trolig forsvinne. Statistikkene skiller ikke p\u00e5 om spr\u00e5kene er skriftlig eller muntlig, men majoriteten av verdens spr\u00e5k har ikke et skriftspr\u00e5k. Hele 2000 av spr\u00e5kene er trolig i Afrika.<\/p>\n

Artikkelen viste ogs\u00e5 en index for hvor truet et spr\u00e5k er. Indeksen bygger i hovedsak p\u00e5 hvorvidt neste generasjon tar i bruk spr\u00e5kene eller ikke. Som eksempel viser \u00d8ystein fram statistikk for samiske spr\u00e5k fra databasen Ethnologue<\/a>. Alle samiske spr\u00e5k er i dag truet. For eksempel er det bare 21000 av 45000 etniske nord-samer som faktisk snakker nord-samisk, i f\u00f8lge Ethnologue. Lule-samisk har bare 2000 talere, s\u00f8r-samisk har 600 talere og ume-samisk har 20 talere. Alle tallene er usikre og kanskje litt for h\u00f8ye. Det er selvf\u00f8lgelig flere samiske spr\u00e5k enn de jeg har ramset opp. Oversikten over dem kan du se p\u00e5 bildet av statistikkene eller i powerpointen fra forelesninga som ligger i Fronter.<\/p>\n

\"powerpoint<\/a>

Ethnologue: Alle samiske spr\u00e5k er i dag truet. Bildet er hentet fra powerpointen \u00d8ystein brukte i forelesninga.<\/p><\/div>\n

Til sammenligning er det mellom 600000 og 700000 nordmenn i dag, som har eller har hatt, nynorsk som f\u00f8rstespr\u00e5k i skolen, alts\u00e5 hele 12 til 14 prosent av befolkningen. \u00d8ystein undrer seg hvordan forskeren kan sp\u00e5 nynorskens d\u00f8d p\u00e5 bakgrunn av tallene han viser frem. Jeg leste faktisk i det siste medlemsbladet fra Noregs M\u00e5llag<\/a>, Norsk Tidend, at regjeringen sine nettsider nesten ikke lenger er skrevet p\u00e5 nynorsk. Tidligere kunne en velge \u00e5 lese regjeringens sider p\u00e5 nynorsk dersom en gikk inn p\u00e5 regjeringa.no, men n\u00e5 blir en automatisk sendt til regjeringen.no. Derfor kan vi bare lese regjeringens sider p\u00e5 bokm\u00e5l, samisk og engelsk.<\/p>\n

Det viktigste resultatet av studiet er at de f\u00e6rreste av verdens spr\u00e5k vil overleve i den digitale framtiden. Forskerne konkluderer med at bare 5 prosent vil overleve, noe \u00d8ystein mener er en pessimistisk konklusjon. Det tror jeg mange er enige i. Dersom konklusjonen er riktig, s\u00e5 betyr vel det at alle spr\u00e5k m\u00e5 v\u00e6re digitalt aktive for \u00e5 ha en framtid? Kanskje det stemmer, men noen mener ogs\u00e5 at den digitale verden er en fordel for truede spr\u00e5k, som for eksempel Aili Keskitalo<\/a>. Hvilken betydning tror du den digitale verden har for truede spr\u00e5k?<\/p>\n

– Siri<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forrige tirsdag hadde vi forelesning med \u00d8ystein om digital spr\u00e5kd\u00f8d, med utgangspunkt i artikkelen Digital Language Death av Andr\u00e1s Kornai. Artikkelen handler om et studie som samlet inn brukergenerert tekst p\u00e5 ulike spr\u00e5k i den digitale verden. Studien tok for seg befolkningen online og hvilke spr\u00e5k som blir brukt i den digitale verden. Spr\u00e5klig d\u00f8d […]<\/p>\n","protected":false},"author":493,"featured_media":207,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-147","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/147","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/493"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=147"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/147\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":157,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/147\/revisions\/157"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/207"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=147"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=147"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=147"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}