![\"unnamed\"](\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/03\/unnamed.jpg\")
<\/a><\/p>\nOm Jill Walker Rettberg<\/strong><\/h4>\nFor de som ikke kjenner til Rettberg fra f\u00f8r, s\u00e5 er hun er professor i digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litter\u00e6re og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. Rettberg forsker p\u00e5 hvordan vi representerer oss selv p\u00e5 nettet og p\u00e5 hvordan vi forteller p\u00e5 nettet. Hennes siste bok Seeing Ourselves Through Technology: How we Use Selfies, Blogs and Waarable Devices to See and Shape Ourselves<\/a><\/em>, kom ut i 2014 og tar for seg tre typer selvrepresentasjon p\u00e5 nettet: skriftlig, visuelt og kvantitativt.<\/p>\nRettberg har skrevet om blant annet dataspill, digital kunst, sosiale medier og nettmedier. I 2008 ga hun ut en bok om blogging<\/a>.\u00a0Hun har ogs\u00e5 skrevet et kapittel som oppsummerte norsk blogghistorie i boken Gi meg en scene!<\/em> fra 2013. I 2000 opprettet hun bloggen jill\/txt<\/a><\/em>, og var Norges f\u00f8rste forskningsblogger. I 2005 mottok hun Meltzerprisen for god forskningsformidling.<\/p>\nSelvrepresentasjon p\u00e5 nettet <\/strong><\/h4>\nRettberg begynner forelesningen med \u00e5 vise deler av en kunstvideoen til Serra Richard Boomberang 1974<\/a> for \u00e5 vise hvordan \u00ablag\u00bb fungerer, alts\u00e5 n\u00e5r lyden henger etter. Vi opplever kanskje ikke \u00ablag\u00bb p\u00e5 den m\u00e5ten folk gjorde det f\u00f8r, da lyden i telefonen var p\u00e5 etterskudd. Men alt vi tar for oss i dag, vil alltid henge litt etter. For eksempel n\u00e5r man skriver en h\u00e5ndskrevet dagbok om det som skjer her og n\u00e5. Da vil man naturligvis v\u00e6re litt p\u00e5 etterskudd med \u00e5 f\u00e5 ned ordene p\u00e5 papiret. Eller n\u00e5r man gj\u00f8r et digitalt lydopptak, da vil lyden v\u00e6re p\u00e5 etterskudd i den forstand at teknologien m\u00e5 lagre lyden mens den gj\u00f8r opptaket, og dermed blir det \u00ablag\u00bb p\u00e5 opptaket. Dette er utgangspunktet for Rettbergs forskning om selvrepresentasjon p\u00e5 nett i form av det visuelle, skriftlige og det kvantitative.<\/p>\nSkriftlig<\/strong><\/h4>\nRettberg forklarer at personlig media er det motsatte av massemedia og at personlig media ikke trenger \u00e5 v\u00e6re det samme som sosiale media. En skriftlig dagbok regnes som personlig media. Det er noe vi skaper selv og som ikke er ment for \u00e5 n\u00e5 ut til mange. En profil p\u00e5 sosiale medier er derimot ment for \u00e5 n\u00e5 ut til flere. Likevel er det vanlig at man oppretter lukkede profiler p\u00e5 sosiale medier som kun gir tilgang til noen f\u00e5 utvalgte personer. Eller at man blogger gjennom pseudonymer som gj\u00f8r at man kan v\u00e6re anonym.<\/p>\n
Visuelt <\/strong><\/h4>\nFenomenet \u00abselfie\u00bb er en utbredt bildekategori p\u00e5 sosiale medier. \u00abSelfie\u00bb ble k\u00e5ret til \u00e5rets ord av \u00abOxford Dictionaries\u00bb i 2013. Rettberg mener at vi ikke bare tar \u00abselfies\u00bb for \u00e5 dokumentere, men ogs\u00e5 for \u00e5 se hvordan man selv ser ut. Slik som barn ofte gj\u00f8r, tar mange bilder av seg selv for \u00e5 leke med sin egen identitet. Rettberg sier at \u00abselfies\u00bb er narsissistisk og en m\u00e5te \u00e5 utforske seg selv p\u00e5. Typisk for \u00abselfies\u00bb er armen som ofte dukker opp nederst i bildet. Denne velkjente armen gj\u00f8r noe med bildet som skiller det fra de tradisjonelle selvportrettene innen maleri- eller fotokunst. Mye av grunnen til at vi tar \u00abselfies\u00bb forklarer Rettberg med at vi ikke lenger trenger massemediene for \u00e5 framstilling oss selv. N\u00e5 kan vi gj\u00f8r det helt p\u00e5 egenh\u00e5nd og selv opprettholde kontrollen over hvordan vi fremst\u00e5r.<\/p>\n
Kvantitativt <\/strong><\/h4>\nAktivitetsm\u00e5lere og \u00ablifelogging apps\u00bb som genererer grafer, kart og visualiseringer er det som menes med kvantitativ selvrepresentasjon. Jaget etter flest mulig likes og kommentarer st\u00e5r h\u00f8yt i sosiale medier, kanskje s\u00e6rlig hos de unge brukerne. Alt er kvantifiserbart i den teknologiske verden. P\u00e5 Facebook er det mye tall som kan m\u00e5le en hel rekke ting. Disse tallene kalles for \u00abmetrics\u00bb og kan brukes til \u00e5 m\u00e5le deg selv. Rettberg refererer til Ben Grosser og hans \u00abDemetricator<\/a>\u00bb, en \u00abplugin\u00bb for Facebook som fjerner tall. Den fungerer slik at man ikke kan se antall likes eller kommentarer. Alt man ser er at venner eller tilhengere har likt eller kommentert. Dette gj\u00f8r at man opplever Facebook p\u00e5 en ny og annerledes m\u00e5te. Spennende, mener Rettberg, og oppfordrer oss til \u00e5 pr\u00f8ve det ut, selv om hun er ganske sikker p\u00e5 at vi blir fort lei og lengter tilbake til tallene vi er vant med. Rettberg trekker ogs\u00e5 fram begrepet \u00abaccountable\u00bb som stammer fra \u00abaccounting\u00bb som p\u00e5 norsk betyr regnskap. Vi er \u00abaccountable\u00bb og alt m\u00e5 alts\u00e5 tallfestes for at det skal v\u00e6re troverdig. Det at vi teller ting, henger historisk sammen med utviklingen av kapitalismen. Rettberg forteller at til og med skrittelleren og mantraet om \u00e5 spise fem om dagen har sitt opphav i dette.<\/p>\nRettberg snakker ogs\u00e5 om hendelsesforl\u00f8pet p\u00e5 Facebook, ogs\u00e5 kalt \u00abtimeline\u00bb. Dette er en form for fortelling som er f\u00f8rnarrativt. Den best\u00e5r av hendelser organisert i tid og kausalitet. Rettberg trekker fram sammenligninger med \u00abtimeline\u00bb p\u00e5 Facebook og \u00abtime-laps selfies\u00bb. \u00abTime-laps selfies\u00bb er en sjanger som ble popul\u00e6r i 2006. Det best\u00e5r av \u00abselfies\u00bb som er satt sammen til en video der bildene er tatt i samme positur over lang tid. Det er uttrykksl\u00f8se bilder p\u00e5 linje med et passbilde som skal kunne leses av en datamaskin. For \u00e5 lage en slik \u00abtime-laps selfies\u00bb m\u00e5 man tilpasse ansiktsuttrykket sitt slik at det passer inn med de tidligere bildene av seg selv. Dette mener Rettberg henger sammen med \u00abtimeline\u00bb p\u00e5 Facebook der man kan g\u00e5 inn og kommentere og p\u00e5 en m\u00e5te tilpasse tidligere hendelser.<\/p>\n
Avslutningsvis vil jeg trekke fram det Rettberg sier om hvordan sosiale medier l\u00e6rer oss \u00e5 markedsf\u00f8re oss selv. Sosiale medier bidrar til at vi kan fremme v\u00e5r personlige merkevare ved \u00e5 f\u00e5 flest mulig likes og kommentarer, som deretter genererer st\u00f8rre oppmerksomhet. Med andre ord, sosiale medier er ikke bare ren underholdning, men legger ogs\u00e5 noen grunnleggende premisser for hvordan vi fremstiller oss selv for oss selv og andre.<\/p>\n
Dette er noe jeg ikke har tenkt p\u00e5 f\u00f8r, men absolutt noe jeg syns er spennende. Har sosiale medier en slik effekt p\u00e5 oss, hva tror du?<\/p>\n
– Marius Johnsen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Denne uken var det duket for f\u00f8rste gjesteforelesning i kurset \u201dSpr\u00e5k og tekst i sosiale medier\u201d (NOR-2043). Temaet for forelesningen var selvrepresentasjon i sosiale medier, og vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 Jill Walker Rettberg til \u00e5 geleide oss gjennom dette spennende temaet. Om Jill Walker Rettberg For de som ikke kjenner til Rettberg fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":500,"featured_media":206,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-162","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/162","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/500"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=162"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/162\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":170,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/162\/revisions\/170"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/206"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=162"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=162"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=162"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Rettberg har skrevet om blant annet dataspill, digital kunst, sosiale medier og nettmedier. I 2008 ga hun ut en bok om blogging<\/a>.\u00a0Hun har ogs\u00e5 skrevet et kapittel som oppsummerte norsk blogghistorie i boken Gi meg en scene!<\/em> fra 2013. I 2000 opprettet hun bloggen jill\/txt<\/a><\/em>, og var Norges f\u00f8rste forskningsblogger. I 2005 mottok hun Meltzerprisen for god forskningsformidling.<\/p>\n Rettberg begynner forelesningen med \u00e5 vise deler av en kunstvideoen til Serra Richard Boomberang 1974<\/a> for \u00e5 vise hvordan \u00ablag\u00bb fungerer, alts\u00e5 n\u00e5r lyden henger etter. Vi opplever kanskje ikke \u00ablag\u00bb p\u00e5 den m\u00e5ten folk gjorde det f\u00f8r, da lyden i telefonen var p\u00e5 etterskudd. Men alt vi tar for oss i dag, vil alltid henge litt etter. For eksempel n\u00e5r man skriver en h\u00e5ndskrevet dagbok om det som skjer her og n\u00e5. Da vil man naturligvis v\u00e6re litt p\u00e5 etterskudd med \u00e5 f\u00e5 ned ordene p\u00e5 papiret. Eller n\u00e5r man gj\u00f8r et digitalt lydopptak, da vil lyden v\u00e6re p\u00e5 etterskudd i den forstand at teknologien m\u00e5 lagre lyden mens den gj\u00f8r opptaket, og dermed blir det \u00ablag\u00bb p\u00e5 opptaket. Dette er utgangspunktet for Rettbergs forskning om selvrepresentasjon p\u00e5 nett i form av det visuelle, skriftlige og det kvantitative.<\/p>\n Rettberg forklarer at personlig media er det motsatte av massemedia og at personlig media ikke trenger \u00e5 v\u00e6re det samme som sosiale media. En skriftlig dagbok regnes som personlig media. Det er noe vi skaper selv og som ikke er ment for \u00e5 n\u00e5 ut til mange. En profil p\u00e5 sosiale medier er derimot ment for \u00e5 n\u00e5 ut til flere. Likevel er det vanlig at man oppretter lukkede profiler p\u00e5 sosiale medier som kun gir tilgang til noen f\u00e5 utvalgte personer. Eller at man blogger gjennom pseudonymer som gj\u00f8r at man kan v\u00e6re anonym.<\/p>\n Fenomenet \u00abselfie\u00bb er en utbredt bildekategori p\u00e5 sosiale medier. \u00abSelfie\u00bb ble k\u00e5ret til \u00e5rets ord av \u00abOxford Dictionaries\u00bb i 2013. Rettberg mener at vi ikke bare tar \u00abselfies\u00bb for \u00e5 dokumentere, men ogs\u00e5 for \u00e5 se hvordan man selv ser ut. Slik som barn ofte gj\u00f8r, tar mange bilder av seg selv for \u00e5 leke med sin egen identitet. Rettberg sier at \u00abselfies\u00bb er narsissistisk og en m\u00e5te \u00e5 utforske seg selv p\u00e5. Typisk for \u00abselfies\u00bb er armen som ofte dukker opp nederst i bildet. Denne velkjente armen gj\u00f8r noe med bildet som skiller det fra de tradisjonelle selvportrettene innen maleri- eller fotokunst. Mye av grunnen til at vi tar \u00abselfies\u00bb forklarer Rettberg med at vi ikke lenger trenger massemediene for \u00e5 framstilling oss selv. N\u00e5 kan vi gj\u00f8r det helt p\u00e5 egenh\u00e5nd og selv opprettholde kontrollen over hvordan vi fremst\u00e5r.<\/p>\n Aktivitetsm\u00e5lere og \u00ablifelogging apps\u00bb som genererer grafer, kart og visualiseringer er det som menes med kvantitativ selvrepresentasjon. Jaget etter flest mulig likes og kommentarer st\u00e5r h\u00f8yt i sosiale medier, kanskje s\u00e6rlig hos de unge brukerne. Alt er kvantifiserbart i den teknologiske verden. P\u00e5 Facebook er det mye tall som kan m\u00e5le en hel rekke ting. Disse tallene kalles for \u00abmetrics\u00bb og kan brukes til \u00e5 m\u00e5le deg selv. Rettberg refererer til Ben Grosser og hans \u00abDemetricator<\/a>\u00bb, en \u00abplugin\u00bb for Facebook som fjerner tall. Den fungerer slik at man ikke kan se antall likes eller kommentarer. Alt man ser er at venner eller tilhengere har likt eller kommentert. Dette gj\u00f8r at man opplever Facebook p\u00e5 en ny og annerledes m\u00e5te. Spennende, mener Rettberg, og oppfordrer oss til \u00e5 pr\u00f8ve det ut, selv om hun er ganske sikker p\u00e5 at vi blir fort lei og lengter tilbake til tallene vi er vant med. Rettberg trekker ogs\u00e5 fram begrepet \u00abaccountable\u00bb som stammer fra \u00abaccounting\u00bb som p\u00e5 norsk betyr regnskap. Vi er \u00abaccountable\u00bb og alt m\u00e5 alts\u00e5 tallfestes for at det skal v\u00e6re troverdig. Det at vi teller ting, henger historisk sammen med utviklingen av kapitalismen. Rettberg forteller at til og med skrittelleren og mantraet om \u00e5 spise fem om dagen har sitt opphav i dette.<\/p>\n Rettberg snakker ogs\u00e5 om hendelsesforl\u00f8pet p\u00e5 Facebook, ogs\u00e5 kalt \u00abtimeline\u00bb. Dette er en form for fortelling som er f\u00f8rnarrativt. Den best\u00e5r av hendelser organisert i tid og kausalitet. Rettberg trekker fram sammenligninger med \u00abtimeline\u00bb p\u00e5 Facebook og \u00abtime-laps selfies\u00bb. \u00abTime-laps selfies\u00bb er en sjanger som ble popul\u00e6r i 2006. Det best\u00e5r av \u00abselfies\u00bb som er satt sammen til en video der bildene er tatt i samme positur over lang tid. Det er uttrykksl\u00f8se bilder p\u00e5 linje med et passbilde som skal kunne leses av en datamaskin. For \u00e5 lage en slik \u00abtime-laps selfies\u00bb m\u00e5 man tilpasse ansiktsuttrykket sitt slik at det passer inn med de tidligere bildene av seg selv. Dette mener Rettberg henger sammen med \u00abtimeline\u00bb p\u00e5 Facebook der man kan g\u00e5 inn og kommentere og p\u00e5 en m\u00e5te tilpasse tidligere hendelser.<\/p>\n Avslutningsvis vil jeg trekke fram det Rettberg sier om hvordan sosiale medier l\u00e6rer oss \u00e5 markedsf\u00f8re oss selv. Sosiale medier bidrar til at vi kan fremme v\u00e5r personlige merkevare ved \u00e5 f\u00e5 flest mulig likes og kommentarer, som deretter genererer st\u00f8rre oppmerksomhet. Med andre ord, sosiale medier er ikke bare ren underholdning, men legger ogs\u00e5 noen grunnleggende premisser for hvordan vi fremstiller oss selv for oss selv og andre.<\/p>\n Dette er noe jeg ikke har tenkt p\u00e5 f\u00f8r, men absolutt noe jeg syns er spennende. Har sosiale medier en slik effekt p\u00e5 oss, hva tror du?<\/p>\n – Marius Johnsen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Denne uken var det duket for f\u00f8rste gjesteforelesning i kurset \u201dSpr\u00e5k og tekst i sosiale medier\u201d (NOR-2043). Temaet for forelesningen var selvrepresentasjon i sosiale medier, og vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 Jill Walker Rettberg til \u00e5 geleide oss gjennom dette spennende temaet. Om Jill Walker Rettberg For de som ikke kjenner til Rettberg fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":500,"featured_media":206,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-162","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/162","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/500"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=162"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/162\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":170,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/162\/revisions\/170"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/206"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=162"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=162"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=162"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Selvrepresentasjon p\u00e5 nettet <\/strong><\/h4>\n
Skriftlig<\/strong><\/h4>\n
Visuelt <\/strong><\/h4>\n
Kvantitativt <\/strong><\/h4>\n