{"id":173,"date":"2015-03-27T00:42:49","date_gmt":"2015-03-26T23:42:49","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=173"},"modified":"2016-11-22T18:24:09","modified_gmt":"2016-11-22T17:24:09","slug":"audience-design-hvem-er-vart-publikum-pa-sosiale-medier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/03\/27\/audience-design-hvem-er-vart-publikum-pa-sosiale-medier\/","title":{"rendered":"Audience design \u2013 hvem er v\u00e5rt publikum p\u00e5 sosiale medier?"},"content":{"rendered":"<p style=\"text-align: justify\">Hva er egentlig <em>audience design<\/em>? Det finnes to pensumartikler som har et svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Den f\u00f8rste heter <a href=\"http:\/\/www.tiara.org\/blog\/wp-content\/uploads\/2010\/07\/marwick_boyd_twitter_nms.pdf\"><em>I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users, context collapse, and the imagined audience<\/em> skrevet<\/a> av Alice E. Marwick og Danah Boyd, og den andre er <a href=\"http:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S2211695814000257\"><em>Languaging when contexts collapse: Audience design in social networking<\/em><\/a> av Jannis Androutsopoulos.<\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">Marwick og Boyd fokuserer i artikkelen deres spesielt p\u00e5 Twitter, men de skriver ogs\u00e5 litt om <em>audience design<\/em> generelt. Begrepet <em>audience design <\/em>handler om hvordan folk kommuniserer med hverandre i forskjellige situasjoner, og hvordan kommunikasjon varierer avhengig av hvem man snakker med. N\u00e5r vi snakker med andre folk i virkeligheten, s\u00e5 vet vi vanligvis hvem vi snakker med, og derfor kan vi veldig lett tilpasse kommunikasjonen v\u00e5r til den konkrete personen og situasjonen. Dette gjelder ikke hele arenaen av sosiale medier hvor publikummet vanligvis er mye bredere og dette fenomenet kan kalles for <em>context collapse<\/em>. Marwick og Boyd skriver om <em>context collapse <\/em>i artikkelen deres og definerer det som en situasjon n\u00e5r man blander flere forskjellige publikum som vanligvis ikke er i kontakt med hverandre (familie, venner, kolleger fra jobb etc.) p\u00e5 sosiale medier til bare ett.<\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">Marwick og Boyd unders\u00f8kte hvem Twitter-brukere skriver sine innlegg eller <em>tweets<\/em> for eller hvilket publikum de forestiller n\u00e5r de skriver sine <em>tweets<\/em>. Hele Twitter-systemet fungerer p\u00e5 basis av f\u00f8lgere. Du kan se <em>tweets <\/em>av personer som du f\u00f8lger, og de som f\u00f8lger deg kan lese innleggene dine. Problemet med Twitter er at p\u00e5 dette sosiale nettverket kan hvem som helst f\u00f8lge deg, s\u00e5 det er veldig vanskelig \u00e5 vite hvem ditt publikum egentlig er. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen i artikkelen er det en stor forskjell mellom dem som har relativt sett ganske f\u00e5 f\u00f8lgere og dem som har masse f\u00f8lgere. De som har ikke s\u00e5 mange f\u00f8lgere forestiller sitt publikum mer som venner eller seg selv. Motsatt forestiller de som har mange f\u00f8lgere seg sitt publikum som sine <em>fans<\/em>. Det er jo mye vanskeligere for de som har veldig mange f\u00f8lgere \u00e5 skrive innlegg som kunne v\u00e6re interessant for de fleste av dem. Det er egentlig nesten umulig, tror jeg. Det er viktig \u00e5 finne noen slags balanse n\u00e5r man skriver sine innlegg. Det finnes selvsagt masse emner som f\u00f8lgere ikke er interessert i, og det er jo viktig \u00e5 respektere, spesielt n\u00e5r man har masse f\u00f8lgere. N\u00e5r man vet at man deler sine innlegg i stor grad med sine venner, s\u00e5 er situasjonen annerledes, men det m\u00e5 jo fortsatt v\u00e6re noen grenser.<\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">I den andre artikkelen av Jannis Androutsopoulos leser vi om en unders\u00f8kelse av <em>context collapse<\/em> p\u00e5 Facebook. Denne artikkelen fokuserer p\u00e5 spr\u00e5kveksling p\u00e5 Facebook hos folk som har bodd lengre tidsperiode i Tyskland, men som ble f\u00f8dt i Hellas eller Taiwan eller som ble f\u00f8dt i Tyskland, men har foreldre fra et annet land. Hele unders\u00f8kelsen handler om forskjeller mellom bruk av tysk, gresk eller kinesisk og veksling mellom disse spr\u00e5k n\u00e5r det gjelder forskjellige situasjoner eller Facebook-oppdateringer som er ment for bare ett publikum i et bestemt land. Da jeg leste denne artikkelen, kunne jeg se meg selv litt i dette problemet. Jeg bodde 23 \u00e5r i Tsjekkia, s\u00e5 bodde jeg et halvt \u00e5r i Estland, og n\u00e5 har jeg bodd i Norge i 7 m\u00e5neder. Det betyr at vennene mine p\u00e5 Facebook kommer fra mange forskjellige land, snakker forskjellige spr\u00e5k, og av og til m\u00e5 jeg virkelig tenke over hvilket spr\u00e5k jeg skal skrive p\u00e5 Facebook. S\u00e5 har jeg sett litt igjennom mine innlegg p\u00e5 Facebook, og jeg m\u00e5 si at jeg skriver vanligvis p\u00e5 engelsk, fordi det er spr\u00e5ket som nesten alle snakker og derfor kan forst\u00e5. Bare n\u00e5r det gjelder noen ting som er aktuelle bare for Tsjekkia eller noe som har et spesielt forhold til Norge skriver jeg p\u00e5 tsjekkisk eller norsk. Det var jo egentlig ganske interessant \u00e5 tenke over dette!<\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">Ha en fin dag videre!<\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">Milan<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hva er egentlig audience design? Det finnes to pensumartikler som har et svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Den f\u00f8rste heter I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users, context collapse, and the imagined audience skrevet av Alice E. Marwick og Danah Boyd, og den andre er Languaging when contexts collapse: Audience design in social networking av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":469,"featured_media":217,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-173","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/469"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=173"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":176,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173\/revisions\/176"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/217"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=173"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=173"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=173"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}