{"id":292,"date":"2017-03-03T12:53:38","date_gmt":"2017-03-03T11:53:38","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=292"},"modified":"2017-03-03T14:42:26","modified_gmt":"2017-03-03T13:42:26","slug":"dialektbruk-i-kommentarfelt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2017\/03\/03\/dialektbruk-i-kommentarfelt\/","title":{"rendered":"Dialektbruk i kommentarfelt"},"content":{"rendered":"

Skriftspr\u00e5ket i kommentarfeltene knyttet til nettaviser er som regel et normrett skriftspr\u00e5k. I motsetning til f.eks Facebook blir denne delen av nettet sett p\u00e5 som et generelt upassende sted \u00e5 skrive dialekt. Se f.eks Rotevatns unders\u00f8kelse<\/a> av dialektbruk p\u00e5 ulike nettsteder blant vgs-elever p\u00e5 Vestlandet, der kun 0.8% av elevene har oppgitt at de bruker dialekt i kommentarfelt i nettaviser:<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Likevel finner man dialektpreget skriftspr\u00e5k i kommentarfelt i nettaviser. Liv Ragnhild Evjen har sett n\u00e6rmere p\u00e5 dette i sin MA-avhandling<\/a>. Her har hun unders\u00f8kt hvilke faktorer som f\u00f8rer til \u00f8kt dialektbruk i debattforum knyttet til tre lokalaviser fra forskjellige kanter av landet: Nord-Norge, Vest-Norge og \u00d8st-Norge. N\u00e6rmere bestemt (og henholdsvis) Salten (nordlending.no), F\u00f8rde (Fjordaglimt) og Gl\u00e5mdalen (mittglomdal.no).<\/p>\n

Spr\u00e5klige fordommer?<\/strong>
\nFunnene hennes viser at graden av dialektbruk varierer alt etter hvilket emne som blir diskutert. De to emnene med aller mest dialektbruk sammenlagt i de tre nettavisene er \u201dbil og trafikk\u201d og \u201dkriminalitet\u201d. Nederst p\u00e5 lista finner vi henholdsvis \u201dn\u00e6ringsliv\u201d og \u201dpolitikk\u201d, som er de emnene med minst dialektbruk.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det er i imidlertid greit \u00e5 v\u00e6re klar over at det er ganske mange forskjeller mellom de ulike nettavisene her. P\u00e5\u00a0nordlending.no<\/em> er kategorien \u201dsport\u201d p\u00e5 andreplass, mens \u201dbil og trafikk\u201d er p\u00e5 f\u00f8rsteplass (Evjen 2011: 52). P\u00e5 fjordaglimt<\/em> er kategoriene \u201dsport\u201d og \u201dkriminalitet\u201d h\u00f8yest opp p\u00e5 lista, mens henholdsvis \u201dpolitikk\u201d og \u201dbil og trafikk\u201d ligger lengst nede (Evjen 2011: 56). P\u00e5 mittglomdal.no<\/em> er det \u201dkultur\u201d og \u201dbil og trafikk\u201d som har h\u00f8yest prosent av dialektbruk, mens \u201dkriminalitet\u201d og \u201dn\u00e6ringsliv\u201d har lavest (Evjen 2011: 60).<\/p>\n

Hva er det s\u00e5 med kategoriene \u201dbil og trafikk\u201d og \u201dkriminalitet\u201d som f\u00f8rer til \u00f8kt bruk av dialekt? Evjen mener spr\u00e5kholdninger kanskje kan forklare saken. Det har seg slik at vi mennesker gjerne ubevisst (eller ikke?) tillegger ulike spr\u00e5kstiler forskjellige egenskaper og dermed ogs\u00e5 menneskene bak disse spr\u00e5kstilene de samme egenskapene. Man kan nesten si at det her er snakk om fordommer mot ulike typer spr\u00e5kstiler og spr\u00e5kstilbrukere. Unders\u00f8kelser gjort av holdninger til ulike skriftspr\u00e5kstiler, viser at vi ogs\u00e5 her tillegger ulike typer skriftspr\u00e5k og dermed skriftspr\u00e5kbrukere forskjellige typer egenskaper. For eksempel blir et mer dialektn\u00e6rt skriftspr\u00e5k sett p\u00e5 som mindre saklig, mindre seri\u00f8st og mer folkelig, og kanskje derfor mer passende til tilsvarende \u201duseri\u00f8se\u201d situasjoner. Mens et normrett skriftspr\u00e5k blir derimot sett p\u00e5 som saklig, seri\u00f8st og urbant, som kanskje derfor passer best til \u201dseri\u00f8se\u201d situasjoner (Evjen 2011: 73).<\/p>\n

Dersom det har seg slik at debattantene i lokalavisene har denne holdningen til et dialektpreget skriftspr\u00e5k, kan det v\u00e6re at emnene \u201dbil og trafikk\u201d og \u201dkriminalitet\u201d blir oppfattet som et mindre seri\u00f8st emne enn \u201dn\u00e6ringsliv\u201d og \u201dpolitikk\u201d. Men som vi har sett, s\u00e5 finnes det stor variasjon innenfor de tre lokalavisene, og det er nok neppe tilfelle at alle artikler som havner inn under kategorien \u201dbil og trafikk\u201d blir oppfattet som useri\u00f8se, og likeledes vil ikke alltid artikler som omhandler politikk bli oppfattet som et seri\u00f8st emne av leserne. Spr\u00e5kholdninger er kanskje ikke knyttet s\u00e5 sterk opp mot enkelte emnekategorier, men heller opp mot hva som faktisk blir skrevet om i de individuelle artiklene.<\/p>\n

En oppgitt mann<\/strong><\/p>\n

<\/a><\/p>\n

En annen faktor som f\u00f8rer til \u00f8kt dialektbruk i debattforumene er emner som vekker f\u00f8lelser hos folk og som s\u00e5ledes f\u00f8rer til mer personlig engasjement blant debattantene. F\u00f8lelsene som vekkes kan v\u00e6re enten positivt eller negativt ladet og det kan v\u00e6re emner som enten provoserer eller r\u00f8rer. I min egen lokalavis Altaposten<\/em> pr\u00f8vde jeg \u00e5 finne fram til artikler med temaer som jeg mistenker kan ha vekket sterke f\u00f8lelser blant leserne. Ett av disse temaene er den s\u00e5kalte sykehusdebatten som har p\u00e5g\u00e5tt i Finnmark i lang tid. Kort sagt handler denne debatten om hvor det ene av de to hovedsykehusene i Finnmark skal ligge. N\u00e5 ligger det ene sykehuset i Hammerfest, men de fleste som bor i Alta mener selvsagt at det er her sykehuset skal ligge. Etter \u00e5 ha lett gjennom en del artikler, fant jeg en artikkel med (den usedvanlige lange) tittelen: 600 kilometer i bil, fem behandlinger og to flyturer, for en brukket lillefinger! <\/a>
\nDenne artikkelen omhandler en sv\u00e6rt oppgitt mann som har f\u00e5tt kjenne p\u00e5 kroppen hvordan helsevesenet fungerer i Finnmark. Artikkelen har f\u00e5tt 20 kommentarer, og av disse 20 kommentarene er 3 skrevet p\u00e5 dialekt. Det er flere kommentarer som inneholder ett dialektord, men jeg velger \u00e5 bruke Evjens definisjon p\u00e5 dialektinnlegg og regner derfor kun de innleggene med mer enn ett dialektord som et dialektinnlegg. N\u00e5 h\u00f8res kanskje ikke 3 av 20 innlegg ut som et s\u00e6rlig h\u00f8yt tall, men prosentvis er det her snakk om 15% dialektinnlegg, som er et ganske h\u00f8yt tall med tanke p\u00e5 at et normrett skriftspr\u00e5k er standarden i kommentarfelt til nettaviser. To av dialektinnleggene er svar p\u00e5 eksisterende kommentarer, og det er tydelig at det her er snakk om sterke f\u00f8lelser i form av provokasjon. En skriver:<\/p>\n

\u201dDet blir bare helt idiotisk \u00e5 vinkle dette til \u00e5 bli en plasseringsdebatt, \u00e5 ja, Altaposten og FD e n\u00e5n sytpeisa, \u00e6 trur at 99\u2105 av Altas befolkning forholde s\u00e6 voksen nok til \u00e5 se idiotien i hele debatten.<\/em>
\nDokjer f\u00e5r et fantastisk n\u00e6rsykehus. Det e ikke problem \u00e5 trekke frem Loppa, \u00e5 det e sammenlignbart n\u00e5r du ser p\u00e5 ka Alta har, som ikke resten av vest-finnnmark har, for \u00e5 nevne 20 millioner i sammferdselsmidla som ligg \u00e5 flyt i Vargsunnet te absolutt ingen nytte, der distriktene kunne f\u00e5tt en lettere \u00e5 bedre tilgang til sykehus. \u00c5 koff\u00f8r e en Lopoav\u00e6ring mindre verdt enn en Altav\u00e6ring??\u201d<\/em><\/p>\n

I dette eksempelet her spiller nok ogs\u00e5 det s\u00e5kalte \u201dforbrukeraspektet\u201d en rolle. Dette er en term som Evjen (2011: 78) bruker for \u00e5 forklare \u00f8kt dialektbruk i debattene knyttet spesifikt til emnet med h\u00f8yest dialektprosent: \u201dbil og trafikk\u201d. \u201dForbrukeraspektet\u201d refererer til at emner som direkte p\u00e5virker hverdagen til en person kan f\u00f8re til \u00f8kt personlig engasjement og derfor til mer dialektbruk. Men selvsagt trenger ikke dette forbrukeraspektet \u00e5 kun spille en rolle i emnekategorien \u201dbil og trafikk\u201d. I artikkelen jeg har sett p\u00e5 fra Altaposten<\/em>, skrives det om noe som potensielt kan p\u00e5virke hverdagen til enhver finnmarking, nemlig det p\u00e5st\u00e5tte d\u00e5rlige helsevesenet i Finnmark. Artikkelen faller i tillegg inn under emnekategoriene \u201dpolitikk\u201d og \u201dnyheter\u201d, kategorier som samlet sett hadde lite dialektbruk i Evjens funn.<\/p>\n

Konflikt<\/strong>
\nDet siste Evjen trekker fram som en mulig faktor til \u00f8kt dialektbruk er identitet og tilh\u00f8righet, n\u00e6rmere bestemt gruppeidentitet og gruppetilh\u00f8righet. Dersom en \u00f8nsker \u00e5 identifisere seg med en bestemt gruppe mennesker, kan man etterligne spr\u00e5ket til hverandre for \u00e5 bli med i gruppa (Evjen 2011: 84). Dialektbruk i skriftspr\u00e5k kan s\u00e5ledes v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 skille seg ut p\u00e5 som en gruppe for \u00e5 signalisere enten geografisk, sosial eller kulturell tilh\u00f8righet. Eksempler p\u00e5 dette finner man naturlig nok i artikler som har potensiale til \u00e5 skape konflikt mellom to eller flere parter. Evjen nevner blant annet rovdyrdebatten i mittglomdal.no<\/em> som eksempel, der jakttilhengerne hadde h\u00f8yest bruk av dialekt i skriftspr\u00e5ket sitt, muligens for \u00e5 skille seg ut fra de som var imot jakt av rovdyr. Den \u00f8kte bruken av dialekt her kan ogs\u00e5 forklares ut ifra et h\u00f8yt personlig engasjement.<\/p>\n

Som vi har sett er det flere faktorer som muligens kan f\u00f8re til \u00f8kt dialektbruk i kommentarfelt i lokalaviser. Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes til slutt at dialektbruken ikke alltid kan forklares ut ifra disse faktorene. Noen personer skriver kanskje alltid p\u00e5 dialekt, mens andre aldri skriver p\u00e5 dialekt, uansett hvor provoserte de blir. Personlig skriver jeg nesten aldri p\u00e5 dialekt, bortsett fra p\u00e5 Facebook og p\u00e5 meldinger, og til og med her er det minimalt med dialektord \u00e5 finne!<\/p>\n

Referanser:
\nEvjen, L. R. (2011). \u00e6 sitt med klump i halsen n\u00e5r \u00e6 skriv det h\u00e6r.<\/em> (Masteroppgave). Hentet fra http:\/\/munin.uit.no<\/p>\n

Rotevatn, A. G. (2014). Spr\u00e5k i spagaten<\/em>. (Masteroppgave). Hentet fra https:\/\/brage.bibsys.no<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skriftspr\u00e5ket i kommentarfeltene knyttet til nettaviser er som regel et normrett skriftspr\u00e5k. I motsetning til f.eks Facebook blir denne delen av nettet sett p\u00e5 som et generelt upassende sted \u00e5 skrive dialekt. Se f.eks Rotevatns unders\u00f8kelse av dialektbruk p\u00e5 ulike nettsteder blant vgs-elever p\u00e5 Vestlandet, der kun 0.8% av elevene har oppgitt at de bruker […]<\/p>\n","protected":false},"author":682,"featured_media":295,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-292","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/292","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/682"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=292"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/292\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":293,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/292\/revisions\/293"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/295"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=292"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=292"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=292"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}