{"id":310,"date":"2017-03-13T22:14:45","date_gmt":"2017-03-13T21:14:45","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=310"},"modified":"2017-03-13T22:15:16","modified_gmt":"2017-03-13T21:15:16","slug":"tidsandens-tilpasning-nar-teksten-minner-mer-om-tale","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2017\/03\/13\/tidsandens-tilpasning-nar-teksten-minner-mer-om-tale\/","title":{"rendered":"Tids\u00e5ndens tilpasning: N\u00e5r teksten minner mer om tale"},"content":{"rendered":"

Av sho098<\/em><\/strong><\/p>\n

Sosiale medier utfordrer m\u00e5ten vi skiller mellom skrift og tale.<\/p>\n

Spontan, umiddelbar og direkte \u2013 det er ord som kan beskrive b\u00e5de kommunikasjon p\u00e5 sosiale medier og en samtale.<\/p>\n

For \u00e5 kunne si noe om hvordan sosiale medier utfordrer m\u00e5ten vi tenker om skrift og tale, skal jeg definere hva jeg mener med sosiale medier. Det er Facebook, Facebook Messenger, andre meldingsapplikasjoner som Kick og lignende, Snapchat, Instagram, blogger og Twitter.<\/p>\n

I dag foreg\u00e5r mange av samtalene v\u00e5re som ikke-tale p\u00e5 de nevnte plattformene. Etter at mobiltelefonen ble et like selvsagt tilbeh\u00f8r som kl\u00e6r p\u00e5 2000-tallet, har fler og fler av samtalene v\u00e5re foreg\u00e5tt som tekst, og etter at Snapchat kom p\u00e5 markedet; i bilder. N\u00e5r denne endringen skjer, blir skriftspr\u00e5ket p\u00e5virket og endrer kriteriene p\u00e5 kategorien.<\/p>\n

Illustrasjon en er et utdrag fra en sammenstilling fra Evjen (2011)\u00a0gjengitt av prof. Vangsnes p\u00e5 f\u00f8rste samling som handler om forskjellene p\u00e5 skrift og tale.<\/p>\n

De beskrivelsene av tale som ogs\u00e5 passer til skrift p\u00e5 sosiale medier har jeg markert med r\u00f8dt. De beskrivelsene av tale som passer til bildetjenesten Snapchat har jeg markert med gult.<\/p>\n

I tillegg har jeg str\u00f8ket ut de beskrivelsene av skrift som ikke passer til skrift i kommunikasjon i sosiale medier.<\/p>\n

Illustrasjon av v\u00e5re tradisjonelle skiller mellom tekst og tale, hentet fra Evjen (2011), og fargemarkert der jeg mener beskrivelsen kan passe for begge.<\/p><\/div>\n

Fordi:<\/p>\n

N\u00e5r vi kommenterer og chatter<\/em> p\u00e5 sosiale medier er dette absolutt umiddelbart: Produksjon og mottak skjer samtidig.<\/p>\n

Kommunikasjon p\u00e5 Snapchat <\/em>er forgjengelig: Bilder og chat blir borte dersom man ikke lagrer eller tar skjermdump.<\/p>\n

En chat, eller en snap,<\/em> er endelig: Hvis man skal rette opp m\u00e5 man sende en ny melding, men det gj\u00f8res stort sett ikke. Man er uformell og avslappet, folk skriver feil, s\u00e5nn er livet.<\/p>\n

Snapchat gj\u00f8r kommunikasjonen b\u00e5de akustisk og visuell: Filmer blir ofte tekstet og man velge \u00e5 si noe eller bare skrive noe selv om man sender en film.<\/p>\n

I min egen analyse blir det ganske tydelig hvor glidende overgangen mellom skrift og tale har blitt. V\u00e5re tradisjonelle skiller blir utfordret og jeg tror n\u00f8kkelordet er umiddelbarheten.<\/p>\n

I tillegg vil jeg trekke frem det personlige som har f\u00e5tt nye former i det \u201dnye\u201d skriftspr\u00e5ket i sosiale medier. Vi chatter hurtig i \u00e9n til \u00e9n-kommunikasjon, akkurat som i en samtale, derfor blir det mye mer personlig enn det tidligere var.<\/p>\n

Vi finner m\u00e5ter \u00e5 uttrykke oss p\u00e5 som ogs\u00e5 representerer m\u00e5ten vi snakker p\u00e5.<\/p>\n

<\/a>

De tradisjonelle oppfatningene av skillene mellom skrift og tale utfordres av funksjonene hos de ulike plattformene sosiale medier tilbyr.<\/p><\/div>\n

For \u00e5 v\u00e6re personlig i budskapet fra avsender til mottaker er det flere ting som kan p\u00e5virke dette. Dialekt og emotikoner er noen av disse virkemidlene. Med emotikoner mener jeg det som p\u00e5 engelsk heter smileys<\/em>.
\nBegge disse virkemidlene er med \u00e5 gi det skrevne ordet et muntlig preg fordi budskapet er mer personlig. Budskapet er tilpasset b\u00e5de avsender og mottaker i mye st\u00f8rre grad.<\/p>\n

Men ikke alle er like glade for denne utviklingen skrivingen mellom, spesielt \u201dde unge\u201d har.<\/p>\n

Jeg h\u00f8rte p\u00e5 NRK en diskusjon hvor en professor sier hun er sterkt imot emotikoner i meldinger. Hun mener det norske spr\u00e5ket er rikt nok til \u00e5 uttrykke det man mener. Hennes meningsmotstander, spr\u00e5kforskeren Rolf Theil, er derimot stor tilhenger av emotikoner.<\/p>\n

I likhet med han mener jeg at samtaler har mange dimensjoner som ikke kommer frem gjennom ren tekst. Ved \u00e5 legge til et emotikon kan man erstatte det som ansiktet eller kroppsspr\u00e5ket ville ha sagt i en ansikt-til-ansikt-samtale. Personlig synes jeg at et emotikon eller en annen figur kan bli b\u00e5de morsommere eller mer beskrivende enn \u00e5 beskrive f\u00f8lelsen med ord.<\/p>\n

La meg f\u00e5 eksemplifisere. F\u00f8lgende melding er skrevet i klartekst, uten muntlig p\u00e5virkning, hvor tekst erstatter smileys.
\n\u201dHei. Jeg smiler. Skal vi ta en tur p\u00e5 kino i kveld? Jeg smiler stort. Vi kan se filmen om Bridget Jones som blir gravid. Vi liker jo henne meget godt. Jeg sender deg et slengkyss. H\u00e5per du har tid. Jeg smiler stort.<\/em>\u201d<\/p>\n

Denne meldingen ligner mer slik hun faktisk ville ha skrevet det:<\/p>\n

\u201dHei <\/em>J Kino i kveld? \ud83d\ude00 Vi kan se den filmen om Bridget Jones som blir gravid. Vi lik\u00e6r jo ho s\u00e5 ille godt! :-* H\u00e5per\u2019u kan \ud83d\ude00<\/em>\u201d<\/p>\n

Den f\u00f8rste meldingen ville f\u00e5tt meg til \u00e5 vurdere \u00e5 ringe ambulansen og melde om en overrakende ung og velartikulert slagpasient. Den andre meldingen ville f\u00e5tt meg til \u00e5 smile og svare \u201dSeff! Gleder meg <3\u201d.<\/p>\n

<\/a>

Et smileansikt p\u00e5 gul bakgrunn er velkjent for de fleste.<\/p><\/div>\n

Dette underbygger forsker p\u00e5 spr\u00e5k og retorikk i sosiale medier Tina Thode Hougaard(2014) som skriver om dette i \u201dSproglige forandringer i de nye medier \u2013 fra chatstil til hashtagpoesi<\/em>\u201d. Hun sier at emotikonet er et trekk som viser at vi tilpasser spr\u00e5ket til omstendighetene. Vi snakker sammen p\u00e5 nye m\u00e5ter der hvor skriftspr\u00e5k m\u00f8ter talespr\u00e5k. Dette underbygger argumentene mine om at samtaler p\u00e5 sosiale medier skaper nye normer for skriftspr\u00e5k p\u00e5 grunn av den muntlige formen.<\/p>\n

Snakking i sosiale medier blir ogs\u00e5 en slags m\u00e5te \u00e5 tilpasse seg p\u00e5. En sosiolekt, eller en medialekt<\/em>, som Hougaard ville sagt. Hun skriver ogs\u00e5 at mediene har gitt en oppblomstring av det skriftlige hverdagsspr\u00e5ket. (I motsetning til andre dansker.)<\/a> \u00c5 kalle det en oppblomstring heller enn forringing er jo akkurat det alle surmagede litteraturvitere som er imot smileys, burde gj\u00f8re! Samtaler er direkte og umiddelbare, selv om de foreg\u00e5r i tekst. Derfor emotikoner praktiske. Dessuten blir det lettere \u00e5 skrive som seg selv. Man blir ikke bare en avsender av et budskap i likhet med mange andre avsendere med andre budskap. Du er deg selv som skriver til akkurat den du skriver til.<\/p>\n

Derfor synes jeg kategoriseringen av forskjellene mellom tekst og tale er i ferd med \u00e5 bli utdatert. Samtalen er umiddelbar selv om den foreg\u00e5r i tekst. Budskapet i teksten har like stort potensiale til \u00e5 v\u00e6re personlig fordi vi har utviklet mange ulike m\u00e5ter \u00e5 \u201dkrydre\u201d skrivingen v\u00e5r p\u00e5. Den kan ogs\u00e5 like gjerne v\u00e6re b\u00e5de dialogisk, forgjengelig og visuell med dagens brede spekter av plattformer som lar deg filme og skrive p\u00e5 en gang.
\nDerfor mener jeg at det er tydelig at kommunikasjon i sosiale medier utfordrer den tradisjonelle oppfattingen v\u00e5r av forskjellene mellom skrift og tale.<\/p>\n

Referanser<\/strong><\/p>\n

Evjen, L. R. (2011).\u00a0\u00e6 sitt med klump i halsen n\u00e5r \u00e6 skriv det h\u00e6r.<\/em>\u00a0Masteroppgave, Universitetet i Troms\u00f8. Hentet fra http:\/\/munin.uit.no\/bitstream\/handle\/10037\/4067\/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y<\/a><\/p>\n

Hougaard, T.T. 2014. Sproglige forandringer i de nye medier \u2013 fra chatstil til hashtagpoesi<\/em>. I Nydanske spr\u00e5kstudier<\/em>, 46. 39\u201366.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av sho098 Sosiale medier utfordrer m\u00e5ten vi skiller mellom skrift og tale. Spontan, umiddelbar og direkte \u2013 det er ord som kan beskrive b\u00e5de kommunikasjon p\u00e5 sosiale medier og en samtale. For \u00e5 kunne si noe om hvordan sosiale medier utfordrer m\u00e5ten vi tenker om skrift og tale, skal jeg definere hva jeg mener med […]<\/p>\n","protected":false},"author":63,"featured_media":311,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-310","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/310","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/63"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=310"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/310\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":319,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/310\/revisions\/319"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/311"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=310"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=310"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=310"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}