Kommunikasjon i dag har blitt forenklet veldig stor grad. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sende brev, knapt snakker man i telefonen. Alle foretrekker \u00e5 chatte, \u00e5 sende bilder og korte videoer. Antallet mennesker som bruker Facebook for eksempel, har steget betydelig i de siste \u00e5rene. Facebook har mer enn 1.86 billioner m\u00e5nedlige brukere, det vil si aktive brukere som har logget inn p\u00e5 Facebook de siste 30 dagene. Det samme gjelder for Twitter. Det er helt naturlig at noen uskrevne regler har oppst\u00e5tt i l\u00f8pet av tida. Forkortelser, akronymer, emojis \u2013 man bruker dem bestandig for \u00e5 uttrykke seg. Ungdom bruker mye engelsk, og de fleste foretrekker \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt. Hvorfor det? Hoved\u00e5rsaken er at det er slik som de snakker, dialekt er veldig talen\u00e6rt. Det brukes i mange sammenhenger, ikke bare p\u00e5 Facebook, men ogs\u00e5 Instagram, Twitter, Snapchat og Viber. Dialektbruken har en funksjon, det er en m\u00e5te \u00e5 bevare den norske identiteten og r\u00f8ttene sine p\u00e5. Her m\u00e5 vi p\u00e5peke at enkeltindividet endrer spr\u00e5ket sitt avhengig av situasjonen, det vil si at dialektbruken varierer etter emnet for debatten og etter publikum [1]<\/a>. Ja, defor kan spr\u00e5ket i sosiale medier bli oppfattet som kaos. Man kommuniserer ikke bare med en, to eller et par personer, men med rekke representanter for forskjellige aldre og sosiale bakgrunner. Det kalles mange-til-mange-kommunikasjon p\u00e5 nettet, og det kan f\u00f8re til s\u00e5kalte kontekstkollaps, introdusert i artikkelen av Marwick & boyd (2010)[2]<\/a>. Folk som ofte ikke har anledning til \u00e5 snakke med hverandre i det reelle livet, gj\u00f8r det p\u00e5 nettet. Og de har alle ansvar for \u00e5 tilpasse spr\u00e5ket sitt etter publikum.<\/p>\n Bortsett fra dialekt, bruker ungdom en stor mengde engelske ord. Utvilsomt hjelper de oss \u00e5 forst\u00e5 hverandre.\u00a0 Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor vi bruker dem n\u00e5r vi chatter med vennene v\u00e5re som kommer fra det samme landet? Hvorfor erstatter norske ungdommer ord og uttrykk som takk, kom igjen, hva skjer, du vet, hva faen med de engelske\u00a0 thanks, come on, sup, you know, what the hell?<\/p>\n Samtidig kan vi se p\u00e5 spr\u00e5ket som ungdom bruker, som en slags regelstyrt kreativitet. Som det sies i ordboka<\/a>, er kreativitet -\u201cskapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, id\u00e9rikdom og det \u00e5 lage eller finne p\u00e5 noe nytt.\u201d Denne definisjonen er ganske dekkende for det som skjer med spr\u00e5ket i sosiale medier i dag. Alle slangord og forkortelser som vi bruker i chatting, teksting, skriving av innlegg osv, kan bli tatt som eksempler p\u00e5 kreativitet. De er en m\u00e5te \u00e5 minske avstanden mellom deltakerne. Og kanskje er det akkurat det som samfunnet trenger i dag. Det er helt forst\u00e5elig at vi trenger \u00e5 f\u00f8le oss n\u00e6rmere hverandre. Om vi vil tilpasse oss den nye livsstilen, m\u00e5 vi ogs\u00e5 tilpasse oss den nye m\u00e5ten \u00e5 kommunisere. Her kan vi legge merke til Bells poeng at det finnes ulike grad av n\u00e6rhet mellom taler og publikum. Jo n\u00e6rmere representanten i publikum er avsender, jo mer vil avsender tilpasse spr\u00e5ket sitt til vedkommende.[3]<\/a><\/p>\n M\u00e5ten som folk lever p\u00e5 er ganske forskjellig fra som den pleide \u00e5 v\u00e6re f\u00f8r. \u00c5 reise rundt i verden har blitt en viktig del av det moderne livet. Jo travlere vi har det, desto mindre tid har vi for andre mennesker. Deretter legger vi mer og mer innsats i \u00e5 holde kontakten med andre og vi finner nye m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Den virtuelle kommunikasjonen kan bli b\u00e5de nyttig og farlig.<\/p>\n De fleste unge mennesker bruker alle disse former av spr\u00e5k i sosiale medier og flere og flere mennesker tilpasser seg. Det kan tolkes som en uunng\u00e5elig prosess og vi m\u00e5 gj\u00f8re det beste ut av det i stedet for \u00e5 ta det som noe helt skadelig for spr\u00e5ket. Ogs\u00e5, som professor Kjell Lars Berge i nordisk spr\u00e5k og litteratur i Universitetet i Oslo sier i artikkelen<\/a> \u201cSosiale medier \u00f8delegger spr\u00e5ket\u201d hos NRK[4]<\/a>, \u00a0\u201cJeg har sikkert lest 10.000 tekster selv, og det er overhodet ingenting som tyder p\u00e5 at norske elever har f\u00e5tt d\u00e5rligere skriveferdigheter p\u00e5 grunn av sosiale medier.\u201d\u00a0 Bare fordi noe er nytt og vi ikke er vant til det, betyr det ikke at det er d\u00e5rlig.<\/p>\n Som konklusjon kan vi si at spr\u00e5ket som ungdom bruker i sosiale medier er en naturlig konsekvens av hverdagslivet. Folk har ikke nok tid, de reiser mye, l\u00e6rer mange forskjellige spr\u00e5k. Selvf\u00f8lgelig, m\u00e5 vi ta hensyn til hva som skjer med spr\u00e5ket v\u00e5rt. Det bestemmer hvem vi er og hvor vi h\u00f8rer til som individer og som et samfunn. Spr\u00e5k er broen mellom tankene v\u00e5re, v\u00e5r indre verden og mellom andre mennesker, forskjellige synspunkter og personligheter.<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n [1]<\/a> Evjen,\u00a0\u00a0 L.R. 2011. \u00e6<\/em> sitt<\/em> med<\/em> klump<\/em> i<\/em> halsen<\/em> n\u00e5r<\/em> \u00e6<\/em> skriv<\/em> det<\/em> h\u00e6r:<\/em> dialekt<\/em> i<\/em> skriftspr\u00e5ket<\/em> i debattforum knytt til tre<\/em> norske nettaviser<\/em>. Masteroppgave i nordisk spr\u00e5kenvitskap, UiT.<\/p>\n [2]<\/a> Marwick & boyd, 2010, I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users,<\/em><\/p>\n context collapse, and the imagined audience<\/em><\/p>\n [3]<\/a> Bell Allan, 1984, Language Style as Audience Design<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/03\/17310682_1838142796211739_274413261_o-1-1024x768.jpg\")
<\/a><\/p>\n