{"id":328,"date":"2017-03-20T14:08:04","date_gmt":"2017-03-20T13:08:04","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=328"},"modified":"2017-03-20T14:20:25","modified_gmt":"2017-03-20T13:20:25","slug":"spraklig-kaos-eller-regelstyrt-kreativitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2017\/03\/20\/spraklig-kaos-eller-regelstyrt-kreativitet\/","title":{"rendered":"Spr\u00e5klig kaos eller regelstyrt kreativitet?"},"content":{"rendered":"<h4>Av ivi009<\/h4>\n<p>Hei alle sammen og velkommen til mitt f\u00f8rste blogginnlegg ever! ?<\/p>\n<p>01.02.2017 var jeg p\u00e5 min f\u00f8rste samling i faget NOR-2043 som handler om spr\u00e5k og tekst i sosiale medier. Her fikk vi f\u00f8rst en del info om hva faget gikk ut p\u00e5, og hva vi skulle l\u00e6re mer om i l\u00f8pet av den f\u00f8rste samlingen som gikk over to dager. Spr\u00e5klig praksis, variasjon og endring i sosiale medier var tema som ble tatt opp, og et av de mest sentralene temaene som ble diskutert, var hvordan en bruker spr\u00e5k i sosiale medier. Skriver de fleste p\u00e5 normert skriftspr\u00e5k eller forekommer det bruk av dialekt og andre ord og uttrykk p\u00e5 sosiale medier?<\/p>\n<p>Foreleseren ga oss et innblikk i studier av sosiolingvistisk forskning p\u00e5 CMC som st\u00e5r for <em>Computer Mediated Communication. <\/em>Hun fortalte at CMC handler om sosiale prosesser i diskursivt skapte rom for menneskelig samhandling online. Dette handler blant annet om hvordan skriftspr\u00e5ket har variert og endrer seg p\u00e5 sosiale medier. Kevin Newton forklarer dette n\u00e6rmere <a href=\"http:\/\/study.com\/academy\/lesson\/computer-mediated-communication-definition-types-advantages.html\">HER<\/a>, hvor CMC deles inn i asynkron kommunikasjon og synkron kommunikasjon. N\u00e5r en samtale foreg\u00e5r i reell tid og ytringer dukker opp p\u00e5 skjermen til samtalepartneren nesten med en gang, snakker vi om en synkron samtalediskusjon. Det vil si at begge parter er aktive, og eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re chatting p\u00e5 Messenger, en Skype-samtale eller en Snapchat-melding. Asynkron kommunikasjon vil derimot vise til kommunikasjon hvor samtalen ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 foreg\u00e5 i reell tid. Her blir ogs\u00e5 ytringene lagret, noe som ikke trenger \u00e5 gjelde for synkron kommunikasjon. I tillegg kan nye bidragsytere ta del i samtalen over tid. Denne kommunikasjonsformen kan brukes i for eksempel et diskusjonsforum, en facebookstatus eller en twitterpost.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/03\/jenter_smarttlf_2_colourbox.jpg.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-329\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/03\/jenter_smarttlf_2_colourbox.jpg-300x200.jpg\" alt=\"\" width=\"379\" height=\"252\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/03\/jenter_smarttlf_2_colourbox.jpg-300x200.jpg 300w, https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/03\/jenter_smarttlf_2_colourbox.jpg-768x512.jpg 768w, https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/03\/jenter_smarttlf_2_colourbox.jpg-1024x683.jpg 1024w\" sizes=\"(max-width: 379px) 100vw, 379px\" \/><br \/>\n<\/a>FOTO: Colourbox.com<\/p>\n<p>I en artikkel skrevet av Aftenposten, som man kan finne <a href=\"http:\/\/www.aftenposten.no\/kultur\/Ungdom-lager-sitt-eget-sprak-i-sosiale-medier-68210b.html\">HER<\/a>, f\u00e5r vi m\u00f8te en venninnegjeng p\u00e5 16 \u00e5r som benytter seg av kommunikasjon gjennom sosiale medier hver dag b\u00e5de via synkron samtalesituasjon og asynkron samtalesituasjon. Den handler om at ungdommene danner sitt eget spr\u00e5k n\u00e5r de kommuniserer med hverandre. Her er det ikke fokus p\u00e5 \u00e5 skrive etter rettskrivingsnormalen, men heller fokuserer p\u00e5 \u00e5 skrive slik at resten av samtalepartnerne forst\u00e5r, og helst s\u00e5 muntlig som mulig. Dette gj\u00f8r de ved \u00e5 blant annet skrive p\u00e5 dialekt og ved bruk av kodeveksling. En definisjon p\u00e5 dette kan man finne i boka Spr\u00e5km\u00f8te av M\u00e6hlum: <em>\u00abEit sv\u00e6rt vanleg trekk ved fleirspr\u00e5kleg kommunikasjon er at fleire ulike varietetar [spr\u00e5ksystem] blir brukte innafor ein og same samtale. Dette kallar vi kodeveksling.\u00bb<\/em> Begrepet handler alts\u00e5 om \u00e5 skifte spr\u00e5k n\u00e5r man skal kommunisere med andre gjennom alt fra noen ord til hele setninger for \u00e5 forst\u00e5 hverandre. Den dag i dag brukes kodeveksling i sosiale medier og ofte blant ungdom som i artikkelen jeg henviste til tidligere i blogginnlegget. Den foreg\u00e5r ofte p\u00e5 engelsk og ved bruk av forkortelser. Eksempler p\u00e5 dette er forkortelser som <em>lol <\/em>(<em>laughing out loud) og yolo (you only live once) og swag <\/em>som opprinnelig betyr <em>secretely we are gay, <\/em>men som ofte brukes i sosiale medier om noen som har <em>attitude <\/em>(holdning).<\/p>\n<p>F\u00f8r jeg leste denne artikkelen hadde jeg for eksempel ikke peiling p\u00e5 hva <em>dleg<\/em> betydde, men innad i den gruppen som bruker det, st\u00e5r denne forkortelsen \u00e5penbart for <em>du lever \u00e9n gang<\/em>, noe alle skj\u00f8nner. En annen ting som kommer frem i artikkelen er at venninnegjengen sv\u00e6rt sjelden bruker tegnsetting: \u201d<em>S\u00e5 lenge man forst\u00e5r er det ikke vits. Vi gidder ikke \u00e5 bruke tid p\u00e5 det. Dessuten bruker vi masse \u201demojier\u201d og kroppsspr\u00e5k for \u00e5 utdype hva vi mener eller hvordan vi har det<\/em>\u201d. Det som kommer frem her er at spr\u00e5klig kaos for noen kan v\u00e6re regelstyrt kreativitet for andre. Selv om folk ikke f\u00f8lger det normerte skriftspr\u00e5ket og dets regler, betyr ikke det n\u00f8dvendigvis at man kan skrive hva man vil, derfor resulterer dette ofte til at chatmeldingen eller kommentaren p\u00e5 Twitter er styrt av regler som de fleste p\u00e5 sosiale medier forst\u00e5r, men som utenforst\u00e5ende ser utelukkende p\u00e5 som et spr\u00e5klig virvar og kaos.<\/p>\n<p>Skriver du p\u00e5 dialekt? Bruker du innslag av engelsk og flere forkortelser for \u00e5 kommunisere med andre p\u00e5 sosiale medier?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av ivi009 Hei alle sammen og velkommen til mitt f\u00f8rste blogginnlegg ever! ? 01.02.2017 var jeg p\u00e5 min f\u00f8rste samling i faget NOR-2043 som handler om spr\u00e5k og tekst i sosiale medier. Her fikk vi f\u00f8rst en del info om hva faget gikk ut p\u00e5, og hva vi skulle l\u00e6re mer om i l\u00f8pet av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":695,"featured_media":329,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-328","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/328","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/695"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=328"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/328\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":333,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/328\/revisions\/333"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/329"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=328"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=328"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=328"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}