![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/03\/maria1.jpg\")
<\/a><\/p>\nHeia bloggen! Dette er mitt f\u00f8rste blogginnlegg noen gang, og antakelig starten p\u00e5 en lovende bloggkarriere. 1.og 2.Februar hadde vi f\u00f8rste samling i SoMe, hvor vi blant annet tok opp spr\u00e5k i sosiale medier. \u00c5se-Mette hadde en presentasjon hvor hun gikk gjennom hva som er typisk for spr\u00e5ket vi bruker i sosiale medier, som forkortelser, smilefjes, innslag fra engelsk og at spr\u00e5ket ofte er talem\u00e5lsn\u00e6rt.<\/p>\n
I denne artikkelen<\/a>\u00a0i Aftenposten forteller ungdommene forteller at de skriver p\u00e5 dialekt, og at dette gjelder for de fleste p\u00e5 deres alder. De skrivet isje, iche og ishe i stede for ikkje og de bryr seg ikke om tegnsetting og rettskriving \u201dS\u00e5 lenge man forst\u00e5r er det ikke vits. Vi gidder ikke \u00e5 bruke tid p\u00e5 det\u201d. Det kan v\u00e6re flere grunner til at en velger \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt, i artikkelen til Aftenposten sier en av jentene at hun gj\u00f8r det fordi det er kjappere, enklere og fordi alle andre gj\u00f8r det.<\/p>\n For en nub kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 orientere seg i en verden full yolo, swag, lol og brb, for hva er det egentlig ungdommene mener n\u00e5r de skriver disse kodede meldingene? For det utrente \u00f8ye virker det kanskje umulig \u00e5 tolke, og som randome bokstaver og tegn uten mening. Et kjennetegn ved slikt \u201dungdomsspr\u00e5k\u201d er at det er \u00f8konomisk, det handler ofte om \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt p\u00e5 kortest og enklest m\u00e5te. Dette systemet inneholder blant annet en hel del akronymer som YOLO (you only live once) og TMI (too much information). I tillegg til \u00e5 v\u00e6re forkortelser p\u00e5 fraser er disse ogs\u00e5 innslag av engelsk, som er et annet typisk kjennetegn ved ungdoms spr\u00e5k i sosiale medier. Ungdommer kodeveksler over en lav sko, og de fleste av oss tenker nok ikke engang over det. Jeg trengte ikke bla langt i min egen chat for \u00e5 finne eksempler p\u00e5 at b\u00e5de jeg og vennene mine stadig kodeveksler.<\/p>\n Spr\u00e5ket ungdom bruker er preget av hva som trender i sosiale medier, og vi henter inn ord og utrrykk overalt. I en verden som stadig blir mindre og p\u00e5 World Wide Web, kryr det av nye mennesker og trender som integreres i m\u00e5ten skriver og snakker p\u00e5. Overskriften er et eksempel p\u00e5 nettopp dette, den har g\u00e5tt som en farsott p\u00e5 omtrent alle sosiale medier. Ikke h\u00f8rt uttrykket f\u00f8r? Da er du kanskje en av dem som enda tror at uttrykk som \u201dskjera bagera?\u201d, \u201ddet er lol\u201d og \u201dyolo\u201d er hipt og nytt. Spr\u00e5ket utvikler seg i kjempe fart og det som var inn eller kult forrige uke, er ofte glemt eller gammel allerede, s\u00e5 her gjelder det \u00e5 henge med.<\/p>\n \u00c5 forst\u00e5 og f\u00e5 med seg alt av slang og uttrykk som florerer blant ungdom er nok umulig, og heller ikke n\u00f8dvendig. Det fremst\u00e5r kanskje som et spr\u00e5klig kaos uten noen form for regler eller retningslinjer, hvor en bruker nye ord hver dag, og skriver forkortelser som ingen forst\u00e5r. Sosiale medier er enorme st\u00f8rrelser, som drives av og p\u00e5virkes av millioner av mennesker verden over, men alt er ikke n\u00f8dvendigvis relevant overalt. Selv om sosiale medier gir oss muligheten til \u00e5 kommunisere med og la oss inspirere av mennesker verden over, samler det oss ogs\u00e5 i mindre samfunn og grupper. Jodel for eksempel, viser kun meldinger skrevet innenfor et avgrenset geografisk omr\u00e5de. Ogs\u00e5 p\u00e5 Facebook kan vi lage egne chatter og grupper, og slik velge hvem vi kommuniserer med og n\u00e5r. Innenfor slike ulike samfunn vil ogs\u00e5 dialekt- og slangbruken variere, og det finnes gjerne egne normer for hvordan en skriver. De fleste vil skrive annerledes i en gruppechat med venner fra ungdomsskolen enn vi gj\u00f8r i familiegruppa, vi tilpasser spr\u00e5ket etter hvem vi kommuniserer med. Dette var ogs\u00e5 et tema vi var innom p\u00e5 samlingen, nemlig audience design, <\/em>som handler om hvordan vi som avsendere forestiller oss et publikum som mottagere av det vi skriver, og tilpasser spr\u00e5ket deretter. Audience Design er et konsept som er utviklet av Allan Bell han forsket blant annet p\u00e5 radiostasjoner som hadde felles studio og noen felles programledere, men ulike m\u00e5lgrupper. Bell fant her ut at programlederne tilpasset spr\u00e5ket sitt avhengig av publikum og stasjonen.<\/p>\n <\/p>\n Hvis du vil bli klokere p\u00e5 ungdommens spr\u00e5k i sosiale medier kan du g\u00e5 inn her:<\/p>\n<\/a><\/p>\n