{"id":344,"date":"2017-03-25T18:51:27","date_gmt":"2017-03-25T17:51:27","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=344"},"modified":"2017-03-27T23:22:20","modified_gmt":"2017-03-27T21:22:20","slug":"sprakbruk-i-sosiale-medier-en-moderne-signatur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2017\/03\/25\/sprakbruk-i-sosiale-medier-en-moderne-signatur\/","title":{"rendered":"Spr\u00e5kbruk i sosiale medier \u2013 en moderne signatur"},"content":{"rendered":"

Av Sofie<\/h4>\n

\u00c5 debutere som blogger i 2017 er ikke like lett som man kanskje skulle tro. Jeg velger \u00e5 si det som Petter (eller var det Henning?) Solberg s\u00e5 fint uttalte i et intervju for noen \u00e5r siden \u00abbut, but, it wasn’t only, only\u00bb. Og selv om jeg humrer litt av dette utsagnet, er det akkurat slik jeg f\u00f8ler det n\u00e5 n\u00e5r jeg skal skrive en bloggtekst for f\u00f8rste gang. Og ikke nok med det, jeg har alts\u00e5 p\u00e5tatt meg det \u00e6refulle oppdraget med \u00e5 reflektere rundt hvorfor spr\u00e5kbruken i sosiale medier utfordrer den tradisjonelle oppfatninga man har om hvilke forskjeller det er mellom tale og skrift.<\/p>\n

Plutselig er jeg er pinlig klar over at jeg befinner meg i et sm\u00e5tt kaotisk \u00abspr\u00e5k-grenseland\u00bb. Selv tenker jeg stort sett aldri over hvordan jeg skriver p\u00e5 sosiale medier. Jeg er en flittig bruker av b\u00e5de snapchat, instagram, facebook og vsco, men tenker minimalt p\u00e5 hvordan jeg faktisk ordlegger meg via disse kanalene. Og n\u00e5 er plutselig alt jeg klarer \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan man egentlig skriver et blogginnlegg. De som sa at bloggere ikke utf\u00f8rer et \u00e6rlig dagsverk, kan herved g\u00e5 \u00e5 legge seg. Dette er jammen mer krevende enn dere ikke-bloggere skulle tro. Og ja, jeg skriver alts\u00e5 \u00abdere\u00bb, fordi jeg n\u00e5 er et \u00abproud and loud member\u00bb av bloggerne. Hurra!<\/p>\n

Tilbake til spr\u00e5kbruken i sosiale medier. Den generelle oppfatninga er at talespr\u00e5k og skriftspr\u00e5k har grunnleggende forskjeller. Talespr\u00e5ket kjennetegnes ved at det er flyktig, uformelt, kontekstavhengig, dialogisk, involvert og personlig. Skriftspr\u00e5ket p\u00e5 sin side virker \u00e5 v\u00e6re permanent, formelt, kontekstuavhengig, monologisk, avkobla og upersonlig. Dette er oppfattede motsetninger som Theresa Lillis trekker frem i \u00abThe sosiolinguistics of writing<\/a>\u00bb (2013:9) Disse kjennetegnene ved skrift og tale er nok noe de aller, aller fleste vil si seg enig i. Mer spennende blir det imidlertid n\u00e5r man skal trekke inn spr\u00e5kbruken i sosiale medier. For selv om det fremdeles er snakk om skriftspr\u00e5k, vil vel neppe folk v\u00e6re enig i at den jevne \u00abinsta-caption\u00bb man m\u00f8ter p\u00e5, er s\u00e6rlig formell. Eller at snapchat-spr\u00e5ket som brukes er upersonlig.<\/p>\n

I 2011 kom \u00abDet digitale spr\u00e5ket\u00bb av Svein Lie, og det er den eneste introduksjonen til spr\u00e5k i sosiale medier p\u00e5 norsk. De spr\u00e5klige kjennetegnene Lie trekker frem er bruken av forkortelser, utelatelser (da av tegnbruk, mellomrom, og ord som da forst\u00e5s ut av sammenhengen), kreativ bruk av tegn og\u00a0 av sm\u00e5 eller store bokstaver, emotikon, dialektbruk og spr\u00e5kbruk som ligger n\u00e6rt talem\u00e5let. Det kommer ogs\u00e5 frem hos Lie at spr\u00e5kbrukerne i sosiale medier har tre \u00f8nsker med tanke p\u00e5 hvordan en skriver. Det f\u00f8rste er en \u00f8konomisering av spr\u00e5ket, alts\u00e5 at man \u00f8nsker \u00e5 skrive kortfattet. Det andre er ekspressivitet, da at man \u00f8nsker \u00e5 formidle sine egne f\u00f8lelser. Det tredje er et \u00f8nske om individualitet, at man vil fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 autentisk som mulig. Disse \u00f8nskene g\u00e5r p\u00e5 mange m\u00e5ter p\u00e5 tvers av Lillis kjennetegn av skriftspr\u00e5k, og minner mer om kjennetegnene p\u00e5 talespr\u00e5ket. Alts\u00e5 en \u00abmuntlig\u00bb skriftform.<\/p>\n

P\u00e5 sosiale medier er vi oss selv. Vi viser deler av v\u00e5re egne liv, v\u00e5re tanker, interesser og f\u00f8lelser. Sosiale medier er et sted mellom det offentlige og det private, og spr\u00e5ket som benyttes der, b\u00e6rer naturlig nok preg av dette. Audhild Gregoriusdotter Rotevatn skriver i masteroppgaven<\/a> sin, som handler om facebook-spr\u00e5k f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u00abUngdommane har ei avansert kodeveksling n\u00e5r dei skriv i ulike kanalar. Eigenskapar ved kanalen i seg sj\u00f8lv og kven mottakaren\/mottakarane er, er heilt sentralt. Brukarane av sosiale medium har i st\u00f8rre eller mindre grad flytta delar av privatlivet sitt ut p\u00e5 Internett, og st\u00e5r i spagaten mellom det private og det offentlege. D\u00e5 f\u00e5r vi ogs\u00e5 eit spr\u00e5k i spagaten.\u00bb (Rotevatn, 2014: 99)<\/p>\n

Og jeg tenker at det er nettopp dette det handler om. Spr\u00e5ket vi benytter i sosiale medier er p\u00e5 mange m\u00e5ter en refleksjon av oss selv. Det er v\u00e5r moderne signatur.<\/p>\n

N\u00e5r jeg n\u00e5 blar gjennom mine egne profiler p\u00e5 sosiale medier, ser jeg spr\u00e5ket mitt med nye, nysgjerrige \u00f8yne. Jeg finner alle kjennetegnene til Lie representert gjennom mine egne ord. Jeg skriver dialekt. Jeg forkorter og utelater ord og mening, alt ettersom. Jeg bruker sm\u00e5 og store bokstaver for \u00e5 streke under poeng, og jeg bruker flust av emotikon<\/a>. Spr\u00e5ket mitt er ofte kortfattet og \u00abvirkelighetstro\u00bb. Det er det n\u00e6rmeste ordet jeg kommer frem til som stemmer.<\/p>\n

\"\"

Foto: Skjermdump fra min egen facebook-vegg. (En aldri s\u00e5 liten perle fra 2014.)<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

Litteraturliste:<\/p>\n

    \n
  • Lie, Svein. 2011. Det digitale spr\u00e5ket<\/i>. Oslo: Ling Forlag<\/li>\n
  • Lillis, Theresa. 2013. The Sociolinguistics of Writing<\/i>. Edinburgh: Edinburgh University Press<\/li>\n
  • Rotevatn, Audhild Gregoriusdotter. 2014. Spr\u00e5k i spagaten. Facebook-spr\u00e5ket. Om normert spr\u00e5k og dialekt blant vestlandselevar<\/i>. MA-oppg. I nynorsk skriftkultur. H\u00f8gskulen i Volda.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Av Sofie \u00c5 debutere som blogger i 2017 er ikke like lett som man kanskje skulle tro. Jeg velger \u00e5 si det som Petter (eller var det Henning?) Solberg s\u00e5 fint uttalte i et intervju for noen \u00e5r siden \u00abbut, but, it wasn’t only, only\u00bb. Og selv om jeg humrer litt av dette utsagnet, er […]<\/p>\n","protected":false},"author":63,"featured_media":346,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-344","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/344","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/63"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=344"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/344\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":348,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/344\/revisions\/348"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/346"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=344"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=344"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=344"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}