{"id":357,"date":"2017-04-08T18:31:04","date_gmt":"2017-04-08T16:31:04","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=357"},"modified":"2017-04-09T11:45:15","modified_gmt":"2017-04-09T09:45:15","slug":"flash-nade-og-knife-sprakblanding-blant-gamere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2017\/04\/08\/flash-nade-og-knife-sprakblanding-blant-gamere\/","title":{"rendered":"Flash, ‘nade og knife: Spr\u00e5kblanding blant gamere"},"content":{"rendered":"

N\u00e5r norske ungdommer spiller Counter-Strike<\/a>, viser det seg at spr\u00e5ket de bruker seg imellom har et betydelig innslag av engelsk. Dette er ikke noe nytt fenomen, og det har blitt gitt uttrykk for bekymring rundt det om norsk er i ferd med \u00e5 miste sitt domene. Anne Mette Sunde har skrevet en artikkel<\/a> om dette fenomenet, der hun har sett n\u00e6rmere p\u00e5 hvilke funksjoner og \u00e5rsaker denne spr\u00e5kblandingen har.<\/p>\n

Et grunnleggende trekk ved denne spr\u00e5klige praksisen er at spillerne bruker norsk som s\u00e5kalt matrisespr\u00e5k, som vil si at norsk er spr\u00e5ket som ligger til grunn i kommunikasjonen. I det norske spr\u00e5ket blander de inn engelske ord og uttrykk. Sunde definerer denne bruken av engelsk som l\u00e5n av ord og uttrykk. De aller fleste dataspill er opprinnelig engelskspr\u00e5klige, det gjelder ogs\u00e5 Counter-Strike.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Eksempel p\u00e5 kort samtale mellom gamere hentet fra Sundes artikkel.<\/p><\/div>\n

De engelske begrepene som blir brukt, er i all hovedsak allerede etablerte uttrykk i spillet, og mange av dem er gitt av spillet selv. Kniv heter knife<\/em> og ord som flash<\/em> og \u2018nade<\/em> er forkortelser for de engelske ordene flash<\/em><\/strong> grenade<\/em><\/a> og hand grenade<\/strong><\/em><\/a>. \u00c5 forkorte ord p\u00e5 denne m\u00e5ten gj\u00f8r at spillerne kan skille mellom to forskjellige granater, uten at det blir noen misforst\u00e5elser. Dette er uttrykk som alle er sv\u00e6rt etablerte i Counter-Strike-milj\u00f8et, og det blir derfor, if\u00f8lge spillerne selv, enklest \u00e5 benytte seg av de allerede fastsatte uttrykkene.<\/p>\n

Dette er uttrykk som alle som spiller spillet, p\u00e5 tvers av spr\u00e5kbakgrunn, lett vil forst\u00e5. Det gj\u00f8r derfor kommunikasjonen enkel og effektiv, og det blir en vanesak \u00e5 bruke begrepene. Det ligger ogs\u00e5 en viss tradisjon bak, med tanke p\u00e5 at det f\u00f8rste Counter-Strike-spillet ble gitt ut i 1999, og forskjellige handlinger og gjenstander har hatt de samme navnene siden den gang.<\/p>\n

Det er snakk om uttrykk som er s\u00e5 etablerte, at en ville gjort ting vanskeligere om en skulle ha kommet med nye, egne oversettelser p\u00e5 norsk. Jeg ser for meg at det ville kunne oppst\u00e5 ganske s\u00e5 store misforst\u00e5elser, dersom en spiller plutselig kommer med sine egne ord for gjenstander som flash<\/em> og \u2018nade<\/em>. Skulle en gjort det, ville en v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 utdype til sine medspillere hva en mener, noe som ville f\u00f8rt til at kommunikasjonen hadde g\u00e5tt saktere. N\u00e5r en spiller spill som Counter-Strike, der ting skjer raskt, er det viktig \u00e5 ha en tilsvarende rask kommunikasjon.<\/p>\n

Ord som go<\/em> og walk<\/em> brukes hyppig, og det kan v\u00e6re lett \u00e5 tenke at det er un\u00f8dvendig. Vi har da fullgode ord p\u00e5 norsk som b\u00e6rer samme mening. \u00c5rsaken til at Counter-Strike-spillerne her bruker de engelske termene, er at go<\/em> og walk<\/em> har spesifikke betydninger som referer til forskjellige typer ganglag i spillet. Det er derfor viktig \u00e5 skille p\u00e5 disse n\u00e5r de kommuniserer, og det er viktig at alle oppfatter det som formidles som en og samme ting.<\/p>\n

Spillerne uttaler selv i intervju at det ogs\u00e5 gj\u00f8r noe med stemningen i laget n\u00e5r de bruker engelsk. Det bidrar til at stemningen heves, og at de havner i riktig hum\u00f8r og f\u00e5r en bestemt innstilling.<\/p>\n

N\u00e5r norsk er matrisespr\u00e5k, s\u00e5 blandes alts\u00e5 engelske ord og uttrykk inn i det norske spr\u00e5ket. Som det kommer frem i Sundes artikkel, er det i all hovedsak en del verb og substantiv som er p\u00e5 engelsk. Siden norsk er matrisespr\u00e5ket, skjer det ofte at engelske verb og substantiv f\u00e5r norsk b\u00f8ying. Substantivene f\u00e5r i de aller fleste tilfeller hann- eller intetkj\u00f8nnsb\u00f8ying. Substantivene f\u00e5r som oftest engelsk flertallsb\u00f8ying med \u2013s p\u00e5 slutten, slik som maps, items osv. Substantiv i bestemt form f\u00f8lger i stor grad norske b\u00f8yingsm\u00f8nstre. Flertall bestemt form f\u00e5r gjerne norsk b\u00f8yingsaffiks i tillegg til engelsk flertalls-s, slik som gamesene, skinsene osv.<\/p>\n

Bruk av flere flertallsmark\u00f8rer ser en ogs\u00e5 i engelske l\u00e5neord som caps<\/em> og pins<\/em>. N\u00e5r en omtaler disse i flertall i norsk, er det vanlig \u00e5 si capsene<\/em> og pinsene<\/em>. Jeg leste en gang en oppskrift p\u00e5 russiske pannekaker, blini, blin i entall. Den engelske flertallsmark\u00f8ren \u2013s var slengt p\u00e5, selv om det var en oppskrift p\u00e5 norsk, s\u00e5 det ble blinis. I tillegg kom den norske bestemte flertallsmark\u00f8ren \u2013ene, s\u00e5 det ble blinisene, i alt tre flertallsmark\u00f8rer. Flere flertallsmark\u00f8rer er alts\u00e5 ikke unikt for dataspillsjargong Slik som Sunde p\u00e5peker i sin artikkel, det er vanlig i spr\u00e5kblanding generelt.<\/p>\n

Eksempler p\u00e5 noen verb som brukes av spillerne er go<\/em>, walk<\/em> og \u2018nade<\/em>. Jeg nevnte tidligere \u2018nade<\/em> som eksempel p\u00e5 substantiv. Det kan ogs\u00e5 brukes som verb n\u00e5r det er snakk om \u00e5 kaste en granat, som i \u00ab\u00e5 \u2018nade<\/em>\u00bb noen, som vil si \u00e5 kaste en granat p\u00e5 noen. For \u00e5 skille disse to bruksomr\u00e5dene fra hverandre, m\u00e5 det ses i kontekst. \u00ab\u00c5 \u2018nade<\/em>\u00bb er et eksempel p\u00e5 at et engelsk verb f\u00e5r norsk b\u00f8ying. P\u00e5 samme m\u00e5te blir det dersom spillerne sier noe s\u00e5nt som \u00abn\u00e5 goer <\/em>vi\u00bb, der det engelske go<\/em> blir b\u00f8yd p\u00e5 norsk vis.<\/p>\n

Den utstrakte bruken av engelske l\u00e5neord i sjargongen mellom Counter-Strike-spillere har alts\u00e5 en ganske viktig funksjon. Det gj\u00f8r kommunikasjonen mellom spillerne rask og effektiv fordi alle vet hva de forskjellige ordene og uttrykkene betyr. Dette gjelder ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av spr\u00e5k. En norsk og spansk spiller vil v\u00e6re enige om hva flash<\/em> og go<\/em> betyr. Jeg har selv spilt online-dataspill og v\u00e6rt vitne til, og delaktig i, kommunikasjon med betydelige innslag av engelske ord og uttrykk. Jeg kan bekrefte at bruk av faste ord og uttrykk for gjenstander og handlinger i spill gj\u00f8r kommunikasjonen effektiv.<\/p>\n

B\u00e5de verb og substantiv f\u00e5r ofte norske b\u00f8yingsendinger, selv om det opphavelig er engelske ord. Denne spr\u00e5kblandingen er typisk for bruk av l\u00e5neord generelt, og kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re unikt for dataspillsjargong. Jeg tror ikke at spr\u00e5kblandingen i dataspillsjargong er noen trussel for det norske spr\u00e5kets domene. Mye av grunnen til det er at, slik jeg ser det, har norsk aldri hatt noe domene i dataspillverdenen. Det er vanskelig for et spr\u00e5k \u00e5 tape et domene det egentlig aldri har hatt.<\/p>\n

Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 si hva som er den sosiale betydningen av denne typen spr\u00e5kbruk for hver enkelt spiller, men det kan virke som om det bidrar til \u00e5 skape samhold blant spillerne. Alle bruker samme begreper, og det kan gi en f\u00f8lelse av fellesskap. N\u00e5r et slikt fellesskap blir etablert, er det nok ogs\u00e5 lettere \u00e5 bli revet med, ha det g\u00f8y, og f\u00e5 riktig innstilling for \u00e5 vinne spillet, som jo er poenget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r norske ungdommer spiller Counter-Strike, viser det seg at spr\u00e5ket de bruker seg imellom har et betydelig innslag av engelsk. Dette er ikke noe nytt fenomen, og det har blitt gitt uttrykk for bekymring rundt det om norsk er i ferd med \u00e5 miste sitt domene. Anne Mette Sunde har skrevet en artikkel om dette […]<\/p>\n","protected":false},"author":704,"featured_media":358,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-357","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/704"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=357"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":361,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357\/revisions\/361"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/358"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=357"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=357"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=357"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}