Et av hovedm\u00e5lene til litteratur, og faktisk all slags kunst, er delingen. I litteratur deler man historier, f\u00f8lelser og forskjellige livssyn. Derfor kan det ogs\u00e5 v\u00e6re terapeutisk, s\u00e6rlig n\u00e5r tekstene gjelder forskjellige sykdommer. De sistnevnte blir mer og mer popul\u00e6re, uavhengig av formen for publikasjon. Det er mange bloggtekster som blir gitt ut som b\u00f8ker, og interessen for dem er ogs\u00e5 ganske stor. Det kalles remediering og nettopp dette fenomenet skal vi diskutere her.<\/p>\n
Blogging har blitt en utbredt m\u00e5te \u00e5 dele sine opplevelser p\u00e5. Bloggen er et veldig effektivt virkemiddel for \u00e5 fortelle om alt som bryr eller bekymrer oss. Vanligvis forbinder folk bloggingen med fortellinger om ulike typer livsstil, destinasjoner for reise, mat og trening. Sykdomsblogger hjelper ikke bare pasientene til \u00e5 ikke f\u00f8le seg s\u00e5 ensomme i lidelsen, men de ogs\u00e5 skaper refleksjon og ettertanke hos leserne, uavhengig av alderen deres. Lise-Mari Lauritzen og Linda Hamrin Nesby skriver i deres artikkel<\/a> Selvbiografiske Sykdomsfortellinger i videreg\u00e5ende skole<\/em>, om hvordan en syk person kan finne omsorg i fortellingen til en annen person i samme eller liknende situasjonen. \u00a0Slike fortellinger fremmer empati og den er et avgj\u00f8rende menneskelig trekk. Lise-Mari Lauritzen synes at av denne grunnen b\u00f8r mange l\u00e6rere i videreg\u00e5ende skole bruke slike tekster i undervisninga. Hun holdt ogs\u00e5 en gjesteforelesning om dette temaet p\u00e5 UiT 06.03.2017. Dessuten er interessen for slike tekster veldig stor. Lauritzen har spurt elevene om meningene deres og det viser seg at de fleste gjerne vil ha personlige sykdomsfortellinger i undervisninga:\u00a0 \u201dMan l\u00e6rer om hvordan folk lever med sykdom, og man l\u00e6rer mer om ulike sykdommer. Alle kan jo bli syk.\u201d<\/p>\n Disse sykdomsfortellingene kalles patografi, en genre som forekommer b\u00e5de p\u00e5 blogg og i bokform. Det er interessant \u00e5 p\u00e5peke at gjennombruddet for sjangeren kom f\u00f8rst p\u00e5 2000-tallet. Imidlertid har b\u00f8ker p\u00e5 dette feltet v\u00e6rt en stor og viktig del av folks liv i mange hundre \u00e5r. \u00a0Internett er et medium som tilbyr oss en forenkelt tilgang til all slags informasjon, derfor f\u00e5r bloggene om ulike temaer s\u00e5 mye oppmerksomhet. Takket v\u00e6re internett har\u00a0 patografien blitt s\u00e5 popul\u00e6r. Det er mye enklere \u00e5 publisere en blogg enn ei bok, rett og slett fordi det tar mindre tid og penger. Man leter ikke etter utgivere, redakt\u00f8rer eller sponsorer.<\/p>\n Mennesker trenger \u00e5 dele problemene sine med de andre. De som st\u00e5r oss n\u00e6rmest\u00a0 er\u00a0 ikke alltid den beste kilden til omsorg. Her er sosiale medier til hjelp. De gir oss anledning til \u00e5 ha kontakt med tusenvis andre personer som kan sette seg inn i v\u00e5re lidelser og bidra til at vi f\u00f8ler oss bedre, til at v\u00e5r tilh\u00f8righet til samfunnet blir tydeligere. \u00a0Hvorfor er patografiske fortellinger s\u00e5 effektive i \u00e5 gi omsorg? Lauritzen og Nesby peker p\u00e5 tre hoved\u00e5rsaker til dette. Patografiene hjelper for det f\u00f8rste pasienter i samme situasjon. Patografiene gir for det andre ogs\u00e5 stemme til pasientene og hjelper dem \u00e5 f\u00f8le seg h\u00f8rt. Denne genren gir for det tredje den friske leseren en mulighet til \u00e5 leve den skremmende tilstanden mellom liv og d\u00f8d, men s\u00e5 v\u00e6re frisk igjen.<\/p>\n Kristian Gidlund er en svensk ung mann som fikk kreft i magesekken og bestemte seg for \u00e5 begynne \u00e5 skrive en blogg. Dessverre gikk han bort i 2013, etter et tilbakefall av sykdommen i 2012. Han s\u00e5 p\u00e5 skrivingen som et terapeutisk tiltak. Han sier: “Jag startade en blogg. Fr\u00e5n borj\u00e4n t\u00e4nkt att bara finnas f\u00f6r mig sj\u00e4lv. Den skulle vara mitt s\u00e4tt att hantera det h\u00e4r. Min boxningsp\u00e5se”.[1]<\/a> Lauritzen og Nesby hevder i sin artikkel at det kanskje er lettere \u00e5 akseptere en sykdom n\u00e5r\u00a0 den er\u00a0 \u201ckledd\u201d i metaforer i stedet for \u00e5 \u201cst\u00e5 ansikt til ansikt med det medisinske spr\u00e5ket\u201d, og Gidlund gj\u00f8r nemlig det i bloggen<\/a> sin. Han sammenlikner kreften med et menneske: \u201cOm du var et m\u00e4nniska skulle jag bev\u00e4pna mig. Jag skulle forcera in revolvern i din k\u00e4ft.\u201d<\/p>\n Distansen mellom de som skriver bloggen og publikummet er mye kortere enn den mellom en forfatter av en bok og leserne hans eller hennes. Det er slik takket v\u00e6re spr\u00e5ket som bloggforfatteren bruker og kommentarfeltet. Det siste muliggj\u00f8r en raskere og hyppigere kontakt som ofte kan v\u00e6re av vesentlig betydning for den som skriver bloggen, alts\u00e5 for leserne. St\u00f8ttende kommentarer er mer enn hjelpsomme, og alle trenger dem, uavhengig av hva slags blogg de skriver. Det er den st\u00f8rste forskjellen p\u00e5 tekster som er i form av blogg og de som har blitt utgitt som b\u00f8ker, de sistnevnte f\u00e5r ikke s\u00e5 mange kommentarer, avstanden mellom forfatteren og leserne er lengre. Kristian Gidlund ga ut boka I kroppen min \u2013 resan mot livets slut och alltings b\u00f6rjan<\/em> i 2013. Innholdet er ikke akkurat det samme som det i bloggen, boka har f\u00e6rre innlegg og den mangler datoer eller stedsanvisning. Alt dette viser at denne formen for tradisjonell trykt publikasjon er p\u00e5 en m\u00e5te mer individuell og med mer fokus p\u00e5 forfatteren. Str\u00f8mmen av tankene og hele prosessen av deling blir ikke forstyrret av meningene til andre.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n