![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/05\/samasmuinna.jpg\")
<\/a>SoMe-kampanjen “S\u00e1m\u00e1smuinna \u2013 snakksamisktem\u00e6”. Skjermdump: Instagram<\/p><\/div>\n
Det fins omtrent 7000 spr\u00e5k i verden i dag. If\u00f8lge den ungarske forskeren Andr\u0450s Kornai vil sv\u00e6rt mange spr\u00e5k g\u00e5 ut av bruk i den digitale tidsalderen.[1]<\/sup><\/a> Han estimerer at 2500 av spr\u00e5kene er betraktet som truet, og dette antallet har steget s\u00e6rlig i de siste \u00e5rene. \u00c5rsakene til det er diverse. Vanligvis foretrekker folk \u00e5 bruke spr\u00e5k som forsikrer dem at de skal v\u00e6re forst\u00e5tt av de andre. Flertallet av de som har samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k for eksempel, skriver p\u00e5 norsk p\u00e5 sosiale medier, det samme gjelder for dem som har irsk for f\u00f8rstespr\u00e5k, de skriver p\u00e5 engelsk. Vi kan finne informasjon om det i Niamh N\u00ed Bhroins artikkel Small Pieces in a Social Innovation Puzzle? <\/em>Exploring the Motivations of Minority Language Users in Social Media, 2013. <\/em>\u00a0Hun gj\u00f8r unders\u00f8kelse om motivene som st\u00e5r bak folks bestemmelse til \u00e5 bruke minoritetsspr\u00e5k i sosiale medium. Den sosiale fornyelsen m\u00f8ter de sosiale kravene til folk i dag og forbedrer livet deres. Muligheten til \u00e5 bruke hvilket som helst spr\u00e5k gir vei til utvikling i forskjellige omr\u00e5der og det som Niamh N\u00ed Bhroins er mest interessert i er til hvilken grad er motivasjonene for bevaring og forfremmesle av minoritetsspr\u00e5k ideologiske. Unders\u00f8kelsen er basert p\u00e5 ulike sp\u00f8rreskjemaer p\u00e5 nettet, intervjuer og samtaler. \u00a0En av deltakerne sier (Bhroin, Exploring the Motivations of Minority Language Users in Social Media, 2013, <\/em>side 231):<\/p>\n I write in Norwegian because I know more people will understand what I am writing, even if it might feel more natural to write in S\u00e1mi. It feels more \u00a0important to reach people than to insist on using a particular language.<\/em><\/p>\n Det ser ut at mange folk har dette synspunktet fordi if\u00f8lge Endangered Languages Project<\/a>, 40% av verdens spr\u00e5k er truet og kan forsvinne. Heldigvis er det folk som er stolte nok av identiteten sin og skriver p\u00e5 minoritetsspr\u00e5k i sosiale medier uten \u00e5 ta det som noe uvanlig eller merkverdig. De synes at det er helt naturlig \u00e5 bruke irsk eller samisk n\u00e5r et av disse spr\u00e5kene er deres f\u00f8rstespr\u00e5k:<\/p>\n It has never occurred that I have not been able to use the Irish language \u00a0 online (or anywhere else!) so it\u2019s hard to answer that. Even though I love and respect the language, I don\u2019t see myself as an activist or anything like \u00a0that.<\/em><\/p>\n Uansett, det er ikke alltid lett \u00e5 kjempe denne kampen om minoritetsspr\u00e5ks forsvar. Ella Marie er en 18 \u00e5r gammel samisk jente som bor i Troms\u00f8.[2]<\/sup><\/a> Hun er bare en av de mange som er redd for \u00e5 miste spr\u00e5ket sitt. Ella snakker samisk med ei venninne hver gang de treffes, og folk reagerer negativt p\u00e5 det ved bruk av ansiktsuttrykk. Samisk har vunnet anerkjennelse i de siste \u00e5rene (det fins eksempelvis samiskspr\u00e5klig barnehagetilbud fra 1983, tospr\u00e5klig skilting p\u00e5 UiT siden 1990-tallet, til og med samiskspr\u00e5klig klasse fra 2003), men fremdeles har nordmenn fordommer, motstanden mot det samiske er innlysende. Her kommer sosiale medier til hjelp. Det er ofte enklere \u00e5 forsvare identitet og gruppetilh\u00f8righet n\u00e5r man skriver, s\u00e6rlig n\u00e5r man sitter hjemme foran pc-en. \u00a0Man har mer tid til \u00e5 organisere tankene sine. Anonymiteten er en av de st\u00f8rste mulighetene som sosiale medier tilbyr. Den har sine ulemper, men fordelene er alminnelig kjent.<\/p>\n En annen vesentlig fordel med de sosiale mediene er at kommunikasjon forekommer p\u00e5 tvers av stor avstand. Minoritetsspr\u00e5kbrukerne kan ofte f\u00f8le seg litt isolert eller ensomme, men takket v\u00e6re teknologien har de anledning til \u00e5 praktisere spr\u00e5ket. De har den absolutte friheten \u00e5 dele tankene sine med andre p\u00e5 Facebook eller Twitter b\u00e5de p\u00e5 samisk og irsk. P\u00e5 denne m\u00e5ten forbedrer de ogs\u00e5 spr\u00e5kkompetansen sin. Status- og kommentarfeltene er en god mulighet til \u00e5 praktisere spr\u00e5ket. I tillegg kan de bli en kilde til inspirasjon for de som ikke v\u00e5ger \u00e5 skrive p\u00e5 minoritetsspr\u00e5k selv. En annen deltaker i unders\u00f8kelsen forteller at interessen hennes for Twitter har steget betydelig siden hun oppdaget at hun kan ut\u00f8ve irsk der. Det fins ikke noen “dumme” statuser n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re nye ord og \u00e5 praktisere det som man allerede har l\u00e6rt. Hun pleide \u00e5 legge ut ting som \u2018I am drinking wine. I am dancing on the table\u2019. Alles samstemmige mening er at blogging forenkler l\u00e6ringsprosessen, man kan sjekke ord og finne andre vis \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 \u2013 \u201cI think blogging is one reason that I have learned S\u00e1mi as well as I have.\u201c<\/p>\n Noe annet som motiverer minoritetsspr\u00e5kbrukere, er yrkesutsikter. Bruken av spr\u00e5k som samisk og irsk gir mulighet til \u00e5 f\u00e5 forskjellige stillinger i flerspr\u00e5klige mediesammenhenger. Det \u00e5 kunne flere spr\u00e5k er en stor fordel, uavhengig av profesjonen. De flerspr\u00e5klige ansatte har st\u00f8rre sjanser til \u00e5 utvikle seg i arbeidslivet enn de ettspr\u00e5klige. En av deltakerne i unders\u00f8kelsen sier: \u2018Understanding S\u00e1mi is a door opener. Depending on what you want to work with, it can be a great bonus to say that you also understand S\u00e1mi, or even that you can read or write in the language\u2019.<\/p>\n Minoritetsspr\u00e5kbrukere m\u00f8ter mange muligheter, men utfordringer mangler heller ikke. Teknologien har gjort store framskritt, men til tross for det er mange teknologiske utfordringer tilstedev\u00e6rende. Korrekturverkt\u00f8yet er vanligvis ettspr\u00e5klig, dessuten er det ikke tilgjengelig for s\u00e5 mange spr\u00e5k. I tillegg er det nesten umulig \u00e5 f\u00e5 n\u00f8yaktige og fullstendige oversettelser.[3]<\/sup><\/a> Dessuten fins det en annen forhindring, som kalles purisme eller spr\u00e5krensing. Det er mange minoritetsspr\u00e5kbrukere i sosiale medier som er mer kyndige eller bare betrakter seg som mer \u2018erfarne\u2019 enn dem som holder p\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 skrive et min\u00e5ritetsspr\u00e5k. De kan ofte rette p\u00e5 eller uttale seg negativt om ulike statuser publisert i Facebook eller Twitter for eksempel. Nemlig det gj\u00f8r det vanskelig for minoritetsspr\u00e5kbrukere \u00e5 bruke spr\u00e5ket sitt, de kan f\u00f8le seg undertrykt. Prosessen er krevende, men ikke umulig og det er alt som virkelig betyr noe. Spr\u00e5k som irsk og samisk er truet, men de skal ikke g\u00e5 ut av bruk s\u00e5 lenge det fins folk som snakker dem og skriver p\u00e5 dem i sosiale medier.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n [1]<\/a> Andres Korneis artikkel \u2018Digital language death\u2019, 2013<\/p>\n