{"id":399,"date":"2017-05-03T13:04:22","date_gmt":"2017-05-03T11:04:22","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=399"},"modified":"2017-05-04T09:49:26","modified_gmt":"2017-05-04T07:49:26","slug":"innbilt-mangel-pa-norsk-terminologi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2017\/05\/03\/innbilt-mangel-pa-norsk-terminologi\/","title":{"rendered":"Innbilt mangel p\u00e5 norsk terminologi"},"content":{"rendered":"

Anne Mette Sundes artikkel<\/a> \u00abInspect kniven i inventoryen min.\u00bb Spr\u00e5klig praksis i et nytt domene <\/em>(2016) tar for seg den spr\u00e5klige praksisen som oppst\u00e5r i det norske Counter-Strike- milj\u00f8et. I artikkelen presenterer hun spr\u00e5kdata fra et norsk Counter-Strike e-sportslag, som viser at deres kommunikasjon er sterkt preget av engelske ord og uttrykk. Jeg skal n\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 presentere grunnleggende trekk ved dette spr\u00e5ket og unders\u00f8ke bakgrunnen for den utbredte bruken av engelsk i sjargongen i CS-milj\u00f8et.<\/p>\n

Datamaterialet samlet inn i Sundes artikkel tyder p\u00e5 at det mest prominente spr\u00e5klige trekket ved sjargongen som oppst\u00e5r i CS-milj\u00f8et, nok er de engelske verb- og substantivstammene som er integrert i ellers norske setninger. Dette kan vi se i disse eksemplene hentet fra artikkelen<\/p>\n

(8) a. Han pr\u00f8vde \u00e5 pushe et<\/em> spot<\/strong> p\u00e5 mappet
\nb. Bare gamble litt p\u00e5 hvilken<\/em> site<\/strong>
\nc. Selger min<\/em> smurf account<\/strong>
\nd. Fant trad<\/strong>en<\/em>
\ne. Jeg kommer til \u00e5 holde den<\/em> scout<\/strong>en<\/em>
\nf. Inspect kniven i inventory<\/strong>en min\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/em>(s. 143)<\/p>\n

De engelske l\u00e5nordene mottar norske b\u00f8yninger\/morfemer for \u00e5 integreres inn i de norske setningene. Noen ganger funker denne integreringen, andre ganger oppst\u00e5r det \u00abdoble lag\u00bb av flertallsmarkeringer, der ord f\u00e5r engelske og norske flertallsmorfemer, som for eksempel ordet \u00abSkins<\/strong>ene\u00bb<\/em>. Her f\u00e5r det engelske ordet \u00abskin\u00bb b\u00e5de den engelske flertalls-suffikset \u00ab-s\u00bb og den norske \u00ab-ene\u00bb.<\/p>\n

\"Google<\/a>

Google Bilder<\/a><\/p><\/div>\n

Jeg tror det er viktig n\u00e5r en skal unders\u00f8ke denne sjargongen, \u00e5 legge merke til hvilken type ord som blir l\u00e5nt fra engelsk. De fleste av eksemplene som er gitt i Sunde sin artikkel, er ord som representerer objekter og konsepter som hyppig oppst\u00e5r i typiske CS runder. Jeg har deltatt i dette milj\u00f8et og jeg har praktisert denne CS-sjargongen. Jeg, som spillerne nevnt i Sundes artikkel, vil understreke at denne spr\u00e5kbruken har oppst\u00e5tt blant norsktalende spillere hovedsakelig av praktiske grunner. De fleste av uttrykkene som blir brukt (eksempelvis: \u00abknife,\u00bb \u00abheadshot,\u00bb \u00abskins\u00bb og \u00abflashbang\u00bb) kan bli definert som kjernel\u00e5n<\/a>, som vil si at ordene som blir l\u00e5nt fra engelsk allerede har fullverdige ord p\u00e5 norsk. S\u00e5 hvorfor bruker vi da disse ordene istedenfor \u00abkniv\u00bb, \u00abhodeskudd\u00bb, \u00abskinn\u00bb og \u00absjokkgranat\u00bb? I artikkelen sier Sunde at: \u00ab[\u2026] kjernel\u00e5n [er] i st\u00f8rre grad motivert ut fra et \u00f8nske om \u00e5 identifisere seg med den kulturen som er forbundet med giverspr\u00e5ket\u00bb (Sunde, 2016:147). Dette utfordrer da mitt syn p\u00e5 sjargongens oppkomst som praktisk. Det klirrer for meg, for det siste jeg vil gj\u00f8re er da \u00e5 identifisere meg med en haug alt for f\u00f8lelsesmessig engasjerte<\/a> ten\u00e5ringer. P\u00e5 den andre siden bruker nok jeg (og forh\u00e5pentligvis resten av spillerne) bare disse ordene og uttrykkene n\u00e5r jeg spiller eller snakker om spillet \u2013 noe som kan tyde p\u00e5 at jeg \u00f8nsker \u00e5 identifisere meg med denne gruppen n\u00e5r jeg er i en passende kontekst.<\/p>\n

CS er et online spill, noe som gj\u00f8r at enhver spiller vil m\u00f8te folk fra fremmedspr\u00e5klige land. Videre er det ogs\u00e5 p\u00e5 sett og vis et lagspill, noe som gj\u00f8r kommunikasjon til et viktig aspekt. N\u00e5r en da spiller med folk som ikke er fra Norge og \u00f8nsker \u00e5 kommunisere, m\u00e5 en ty til v\u00e5r tids lingua franca<\/a> (engelsk) for \u00e5 kommunisere. Hvis du er ny i spillet, vil du bli m\u00f8tt med en hel del engelske uttrykk (som de nevnt tidligere) som sikter til spesifikke objekter og konsepter i spillet. Jeg tror at denne nye spilleren vil differensiere mellom ordenes betydning i den virkelige verden og betydningen i spillet. I eksempel 8b. blir uttrykket \u00absite\u00bb nevnt. Dette er en forkortet versjon av \u00abbombsite\u00bb, s\u00e5 spilleren vil ikke tenke p\u00e5 ordet \u00absite\u00bb som det engelske ordet for plass<\/em> eller posisjon<\/em> \u2013 det er mer spesifikt \u00e9n av de to plassene der et lag kan plante en bombe for \u00e5 vinne runden.\u00a0 Her blir det som p\u00e5 overflaten egentlig er et kjernel\u00e5n, til et kulturelt l\u00e5n (et ord som blir l\u00e5nt for \u00e5 fylle begrepsmessige \u00abhull\u00bb i spr\u00e5ket det blir l\u00e5nt inn i), og dette er\u00a0tilfellet med de fleste kjernel\u00e5nene vi finner i Sundes data. Siden norske spillere
\n(og potensielt andre fremmedspr\u00e5klige spillere) underbevisst skiller mellom ordenes betydning i den virkelige verden og i spillverden, vil denne sjargongen fortsette \u00e5 inneholde betydelige innslag av engelsk. Sunde konkluderer med mer eller mindre det samme:<\/p>\n

\u00abSom vist i 4.1 har flere ord og uttrykk en mer spesifikk betydning i CS-sammenheng enn det utenforst\u00e5ende er i stand til \u00e5 oppfatte; mange av de engelske termene i dataspillspr\u00e5ket har en betydningsnyanse som de tilsvarende norske ordene mangler, og som dermed gj\u00f8r dem vanskelig \u00e5 oversette.\u00bb \u00a0 \u00a0 (s. 155)<\/p>\n

P\u00e5 grunn av dette blir det som i utgangspunktet er kjernel\u00e5n omgjort til kulturelle l\u00e5n. Hvis det er slik at kulturelle l\u00e5n blir importert for \u00e5 kompensere for manglende ord i spr\u00e5ket de blir l\u00e5nt inn i, og kjernel\u00e5n er motivert ut fra et \u00f8nske om \u00e5 identifisere seg meg giverspr\u00e5ket, kan man si at sjargongens praktiske funksjon overskygger den sosiale, ettersom det bare er 8,3% av dataene hos Sunde som kan kvalifiseres som kjernel\u00e5n. P\u00e5 den andre siden er disse l\u00e5nordene i en slags gr\u00e5sone mellom de to kategoriene, ettersom det faktisk finnes fullverdige norske termer for de engelske ordene som blir hyppig brukt i CS-milj\u00f8et. Disse norske ordene har bare ikke blitt integrert godt nok inn i milj\u00f8et, slik at de lett kan knyttes til de spesifikke objektene og konseptene i spillet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Anne Mette Sundes artikkel \u00abInspect kniven i inventoryen min.\u00bb Spr\u00e5klig praksis i et nytt domene (2016) tar for seg den spr\u00e5klige praksisen som oppst\u00e5r i det norske Counter-Strike- milj\u00f8et. I artikkelen presenterer hun spr\u00e5kdata fra et norsk Counter-Strike e-sportslag, som viser at deres kommunikasjon er sterkt preget av engelske ord og uttrykk. Jeg skal n\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":676,"featured_media":400,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-399","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/676"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=399"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":411,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions\/411"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/400"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=399"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}