{"id":40,"date":"2015-01-19T23:28:42","date_gmt":"2015-01-19T22:28:42","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=40"},"modified":"2016-11-22T18:21:21","modified_gmt":"2016-11-22T17:21:21","slug":"det-kompliserte-facebookspraket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/01\/19\/det-kompliserte-facebookspraket\/","title":{"rendered":"Det kompliserte facebookspr\u00e5ket"},"content":{"rendered":"<p>Trodde du dette var en vanlig blogginnlegg? Nei, n\u00e5 sitter du faktisk og leser en akademisk tekst, utarbeidet av en hardtarbeidende student ved UiT. Innlegget er et arbeidskrav i emnet, <em>Spr\u00e5k og tekst i sosiale medier. <\/em><\/p>\n<p><em>Dialekt<\/em><em> i sosiale medier<\/em>, var temaet som ble tatt opp i kursets andre forelesning. Frister dette til videre lesning? Klart det gj\u00f8r, dialekt er kult og du vet det! Foreleser \u00d8ystein Vangsnes fokuserte i timen p\u00e5 spr\u00e5kbruken p\u00e5 <a href=\"https:\/\/metronet.no\/statistikk-sosiale-medier-2014\/\">Facebook<\/a>&#8211; kongen av sosiale medier. Facebooks st\u00f8rste globale brukergruppe er ungdom i alderen 15-29 \u00e5r og det ble derfor naturlig \u00e5 se p\u00e5 denne gruppen. Det er enn\u00e5 ikke er skrevet s\u00e5 mange avhandlinger om spr\u00e5kbruk p\u00e5 sosiale medier, men \u00d8ystein hadde funnet fram to norske Masteroppgaver; Audhild G. Rotevatn (H\u00f8gskulen I Volda 2014) og Liv Ragnhild Evjen (UIT, 2011)<\/p>\n<p>Hvorfor er det slik at noen skriver p\u00e5 dialekt og noen p\u00e5 nynorsk\/bokm\u00e5l? Ungdommene i Rotevatns sp\u00f8rreunders\u00f8kelse kan gi noen svar (unders\u00f8kelsen er basert p\u00e5 videreg\u00e5endeelever fra fem skoler p\u00e5 Vestlandet). Den viste at majoriteten av elevene (\u00be) bruker mer dialekt enn normert skriftspr\u00e5k p\u00e5 Facebook. De bruker gjerne ogs\u00e5 normert skriftspr\u00e5k, men varierer bevisst mellom dialekt og normert skrift. Det skrives minst dialekt i egne statusoppdateringer og mest i chatten og i kommentarfeltene. Elevene varierer ogs\u00e5 etter <em>hvilken<\/em> sosial mediekanal de skriver p\u00e5. Dialekt brukes mest p\u00e5 Instagram og Snapchat og minst p\u00e5 Twitter og blogg.<\/p>\n<p>P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om <em>hvorfor<\/em> ungdommene bruker dialekt, valgte de fleste svaralternativene \u00abfordi det er slik eg snakkar\u00bb (76, 7%) og \u201cfordi det er uformelt\u201d (45,8%). De velgte i liten grad alternativene som handler om at det er lettere \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt eller at de ikke mestrer normert skriftspr\u00e5k. De begrensede svaralternativene gir et noe statisk svar men de viser at det handler om identitet og sosialt samspill.<\/p>\n<p>Chat og kommentarfelt er kanalene det blir brukt mest dialekt i. I motsetning til statusoppdateringer, som lettere kan leses av alle, er det f\u00e6rre deltakere i chat og kommentarfeltene. En f\u00e5r derfor konstelasjoner av mindre grupper som gir mulighet for varierende spr\u00e5klig tilpasning mellom deltakerne. Dette kan v\u00e6re med \u00e5 vise at dialekt har funksjon i sosiale medier som en sosial kode mellom brukerne. Vi snakker jo tross alt om <em>sosiale<\/em> medier. Hva alle disse kodene er, f\u00e5r vente til et annet blogginnlegg, det er de for mange og kompliserte til at vi kan g\u00e5 gjennom her.<\/p>\n<p>N\u00e5r jeg g\u00e5r gjennom min egen lille spr\u00e5khistorie p\u00e5 Facebook, skal jeg innr\u00f8mme at jeg har v\u00e6rt en smule hyklersk hva gjelder dialekt p\u00e5 sosiale medier. Et sted p\u00e5 veien har jeg kommet til den oppfatning at dialekt ikke h\u00f8rer hjemme p\u00e5 Facebook. Selv er veggen min full av hybridform mellom bokm\u00e5l og dialekt fra mine f\u00f8rste Facebook-\u00e5r.<\/p>\n<p>Overgangen fra den ene til den andre oppstod da jeg flyttet fra min lille hjembygd i Finnmark til Troms\u00f8 for \u00e5 studere. Med flyttingen utvidet facebooknettverket seg og andelen facebookvenner fra hjembygden ble mindre. Plutselig var det flere milj\u00f8er \u00e5 forholde seg til. Hvem skulle jeg tilrettelegge meg spr\u00e5klig etter n\u00e5? Jeg pr\u00f8vde meg fram. I begynnelsen brukte statusoppdateringene til \u00e5 oppdatere de hjemme p\u00e5 \u2013 som sm\u00e5 brev hjem. Det ble p\u00e5 dialekt. Etter hvert innhentet den nye studenttilv\u00e6relsen meg. Nye venner og X antall semesteroppgaver med strenge spr\u00e5kkrav smittet over p\u00e5 Facebooksp\u00e5ket. Statusene ble n\u00e5 skrevet mest p\u00e5 bokm\u00e5l.<\/p>\n<p>\u201cRiktig spr\u00e5k\u201d ble enn\u00e5 viktigere n\u00e5r jeg, etter noen \u00e5r, tok p\u00e5 meg organisasjonsverv og jobbet som organisasjonssekret\u00e6r for Europabevegelsen i Nord-Norge. Med verv og jobb vokste vennekretsen ytterligere og ble mer formell. Det ble mindre \u201cdette har jeg spist til middag\u201d og mer Barosso, eurokrise og EU. Som om det hittil ikke hadde v\u00e6rt nok ble facebookpublikumet enn\u00e5 mer sammensatt. Hvem skrev jeg for n\u00e5? Jeg valgte \u00e5 helgardere meg og overgangen til bokm\u00e5l var dermed komplett.<\/p>\n<p>Dialektendringen p\u00e5 facebookveggen min vitner alts\u00e5 om en endret forst\u00e5else av begrepet \u201cvenner\u201d p\u00e5 Facebook, fra ordets opprinnelige betydning til forst\u00e5elsen av det som et fragmentert nettverk. Som min kj\u00e6re tante alltid sier \u201cSi meg hvem du omg\u00e5s og jeg skal si deg hvem du er.\u201d Litt s\u00e5nn er det med dialekt p\u00e5 sosiale medier \u2013\u00a0si meg hvordan du snakker og jeg skal si deg hvem du er.<\/p>\n<p>-Susanne<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Trodde du dette var en vanlig blogginnlegg? Nei, n\u00e5 sitter du faktisk og leser en akademisk tekst, utarbeidet av en hardtarbeidende student ved UiT. Innlegget er et arbeidskrav i emnet, Spr\u00e5k og tekst i sosiale medier. Dialekt i sosiale medier, var temaet som ble tatt opp i kursets andre forelesning. Frister dette til videre lesning? [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":63,"featured_media":216,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-40","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/63"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":46,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40\/revisions\/46"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/216"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}