{"id":412,"date":"2017-05-10T23:04:39","date_gmt":"2017-05-10T21:04:39","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=412"},"modified":"2017-05-10T23:05:42","modified_gmt":"2017-05-10T21:05:42","slug":"poesiens-reise-ut-fra-hylla-inn-i-handa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2017\/05\/10\/poesiens-reise-ut-fra-hylla-inn-i-handa\/","title":{"rendered":"Poesiens reise \u2013\u00a0 ut fra hylla, inn i h\u00e5nda\u00a0"},"content":{"rendered":"<p>Av sfo026<\/p>\n<p>Jeg kan ikke huske sist jeg kj\u00f8pte en diktsamling. Og det er kjempelenge siden jeg l\u00e5nte en p\u00e5 biblioteket. De aller, aller fleste diktene jeg har lest den siste tiden, har jeg lest gjennom Instagram. Jeg f\u00f8lger flere &#8220;poesikontoer&#8221; som daglig, eller i alle fall ukentlig, legger ut forskjellige dikt. En av disse kontoene er <a href=\"https:\/\/www.instagram.com\/renpoesi\/\">@renpoesi<\/a>. Kontoen har i dag over 70.000 f\u00f8lgere. Kvinnen bak er Ellen Wisl\u00f8ff. I 2015 fortalte hun <a href=\"http:\/\/www.dagsavisen.no\/kultur\/boker\/insta-dikt-ble-til-boksuksess-1.668923\"><i>Dagsavisen<\/i><\/a> at hun startet kontoen for \u00e5 dele dikt hun selv likte, og som inspirasjon til \u00e5 lese mer dikt. Hun trodde ikke kontoen skulle bli s\u00e6rlig stor. I 2015 fikk 108 av diktene fra kontoen plass i en diktsamling, og boka ble en bestselger. 69 forskjellige forfattere stod bak diktene.<\/p>\n<div id=\"attachment_414\" style=\"width: 779px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/05\/sofie_bilde-2.png\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-414\" class=\"wp-image-414 size-full\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/05\/sofie_bilde-2.png\" alt=\"\" width=\"769\" height=\"960\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/05\/sofie_bilde-2.png 769w, https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/05\/sofie_bilde-2-240x300.png 240w, https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2017\/05\/sofie_bilde-2-768x959.png 768w\" sizes=\"(max-width: 769px) 100vw, 769px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-414\" class=\"wp-caption-text\">Foto: <a href=\"https:\/\/www.instagram.com\/renpoesi\/\">https:\/\/www.instagram.com\/renpoesi\/ <\/a> (Mikronovelle av Frode Grytten, og en del av hans twitter-prosjekt.)<\/p><\/div>\n<p>Frode Gryttens tekster dukker st\u00f8tt og stadig opp p\u00e5 kontoen @renpoesi. Gjennom ett \u00e5r la forfatteren ut en twitternovelle, eller mikronovelle om du vil, p\u00e5 Twitter, hver eneste dag. Alle tekstene bestod av under 140 tegn, som er maksgrensa p\u00e5 Twitter. I 2014 kom samlinga <a href=\"http:\/\/www.kagge.no\/index.cfm?tmpl=butikk&amp;a=product_inline&amp;b_kid=1044782&amp;b_id=1382158\"><i>Vente p\u00e5 fuglen<\/i><\/a> som rommer mange av tekstene derfra. Jeg har valgt \u00e5 analysere diktet p\u00e5 bildet over, som b\u00e5de er \u00e5 finne som en del av Twitter-prosjektet og i samlinga. I <a href=\"https:\/\/www.ark.no\/ark\/boker\/Litter%E6re-bagateller-Marit-Gr%F8tta-9788202283483?gclid=Cj0KEQjwuZvIBRD-8Z6B2M2Sy68BEiQAtjYS3Gvdst3IJlB9BYoSQRM25fkCszBKPCIt0tajvHjrp3YaArEY8P8HAQ#.WQeRioVOLsY\"><i>Litter\u00e6re bagateller <\/i><\/a>gir Marit Gr\u00f8tta en introduksjon til korttekster. Hun trekker frem sju perspektiver som kan v\u00e6re nyttige n\u00e5r man skal analysere korttekster. Jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 benytte meg av ett par av disse i analysen av Gryttens mikronovelle, n\u00e6rmere bestemt <i>helhetseffekten <\/i>og <i>bruddet<\/i>. Jeg kommer senere i innlegget tilbake til hvordan disse perspektivene egentlig fungerer.<\/p>\n<p>I mikronovellen m\u00f8ter leseren en 91 \u00e5r gammel mann som planlegger \u00e5 r\u00f8mme fra sykehjemmet s\u00e5 snart v\u00e5ren kommer. Han har enn\u00e5 steder han vil bes\u00f8ke, ting han vil gj\u00f8re. Hele teksten strekker seg over en og en halv\u00a0 linje, og <i>helhetseffekten<\/i> som Gr\u00f8tta forteller om, blir dermed sv\u00e6rt gjeldende. Dette perspektivet handler enkelt og greit om at korte tekster kan leses uten stopp. Dermed opplever man denne helhetseffekten, der leseren er fattet under hele tekstlesingen. Ordvalget i teksten formidler en slags optimisme, 91-\u00e5ringen f\u00f8ler nemlig at verden venter. Dr\u00f8mmene hans kaller fremdeles p\u00e5 han.<\/p>\n<p>Det er en sterk kontrast mellom dr\u00f8mmen om \u00e5 se J\u00e6ren, Lofoten og Buenos Aires, og den n\u00e5v\u00e6rende tilv\u00e6relsen som en gammel mann p\u00e5 sykehjem, som dessuten m\u00e5 r\u00f8mme for \u00e5 komme seg vekk. Kontrasten blir mellom to helt ulike verdener &#8211; den virkelige, hvor livet hans er i sluttfasen, og dagene tilbringes p\u00e5 et sykehjem, &#8211; og p\u00e5 den andre siden en dr\u00f8mmeverden, hvor sinnet hans er ungt, og han fremdeles \u00f8nsker \u00e5 ta fatt p\u00e5 nye eventyr. <i>Bruddet<\/i> kommer i den siste setningen. Den uventede sammensetningen mellom den h\u00f8ye alderen og fremtidsvisjonen hans virker b\u00e5de optimistisk, trist og humoristisk p\u00e5 en og samme tid. Gr\u00f8tta legger vekt p\u00e5 at at et slikt brudd gj\u00f8r leseren klar over en viktig og meningsb\u00e6rende overgang i teksten.<\/p>\n<p>Gjennom f\u00e5 ord opplever vi som lesere \u00e5 bli sluppet ned i et \u00f8yeblikk. Vi m\u00f8ter en gammel mann p\u00e5 et sykehjem. V\u00e5ren er p\u00e5 vei, og han har bestemt seg for \u00e5 r\u00f8mme fra sykehjemmet. I takt med v\u00e5ren utenfor d\u00f8ra, opplever han en indre oppv\u00e5kning. En ny v\u00e5r. P\u00e5 innsiden av en gammel kropp befinner det seg en ungdommelig sjel, en eventyrer, som fremdeles har noe som gjenst\u00e5r \u00e5 oppdage. \u00c5 skulle r\u00f8mme er for han et faktum. Ventingen p\u00e5 v\u00e5ren er det som holder han igjen, selv om vi som lesere kanskje tror det er noe mer. Han er 91 \u00e5r, og selv om han vil det aldri s\u00e5 mye, s\u00e5 venter ikke verden p\u00e5 samme m\u00e5te som i ungdoms\u00e5rene. Likevel, mens ventingen holder han igjen, kan han dr\u00f8mme om r\u00f8mningen og nye reiser, og i den dr\u00f8mmen finnes det frihet. Teksten f\u00e5r meg som leser til \u00e5 tenke p\u00e5 tiden, og et menneskeliv fra krybbe til alderdom. Gjemt bak en humoristisk letthet finner man dypere temaer. Kanskje plages 91-\u00e5ringen over \u00e5 skulle forsone seg med at livet hans snart er slutt, og at tiden for reiser og oppdagelser trolig er forbi.<\/p>\n<p>Twitter-poesi og lyrikk som er \u00e5 finne p\u00e5 instagramkontoer, er av egen erfaring veldig lett tilgjengelig. Det er lett \u00e5 f\u00f8lge en Twitter-konto hvor du hver dag f\u00e5r en mikronovelle under 140 tegn. Og det er lett \u00e5 f\u00f8lge en instagramprofil hvor dikt og kortprosa dukker opp daglig. Det krever ikke at du kj\u00f8per eller l\u00e5ner en diktsamling, eller setter deg inn i hvilke samlinger det i det hele tatt er du burde og\/eller ikke burde sjekke ut. Poesien har s\u00e5ledes forflyttet seg ut fra fjerne hyller, og ned i skjermen i h\u00e5nda.<\/p>\n<p>I tillegg tror jeg at disse \u00abpoesipausene\u00bb gj\u00f8r godt blant alt annet mylder p\u00e5 sosiale medier. Kanskje blir det et pusterom hvor folk leser ting som f\u00e5r deg som menneske til \u00e5 <i>f\u00f8le <\/i>noe. Det er i alle fall min erfaring med @renpoesi, og da s\u00e6rlig Frode Gryttens vakre og litt s\u00e5re tekst om et ungdommelig sinn, en gammel kropp, og en dr\u00f8m uten aldersforbehold.<\/p>\n<p><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n<p>Gr\u00f8tta, Marit. 2009. <i>Litter\u00e6re bagateller: Introduksjon til litteraturens korttekster.<\/i> Side 24, 25, 28. 1 utgave. Cappelen akademisk forlag<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av sfo026 Jeg kan ikke huske sist jeg kj\u00f8pte en diktsamling. Og det er kjempelenge siden jeg l\u00e5nte en p\u00e5 biblioteket. De aller, aller fleste diktene jeg har lest den siste tiden, har jeg lest gjennom Instagram. Jeg f\u00f8lger flere &#8220;poesikontoer&#8221; som daglig, eller i alle fall ukentlig, legger ut forskjellige dikt. En av disse [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":63,"featured_media":414,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-412","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/412","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/63"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=412"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/412\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":415,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/412\/revisions\/415"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/414"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=412"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=412"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=412"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}