{"id":52,"date":"2015-01-26T22:09:04","date_gmt":"2015-01-26T21:09:04","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=52"},"modified":"2016-11-22T18:17:45","modified_gmt":"2016-11-22T17:17:45","slug":"kodeveksler-du-det-er-awesome","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/01\/26\/kodeveksler-du-det-er-awesome\/","title":{"rendered":"Kodeveksler du? Det er awesome!"},"content":{"rendered":"

Da har vi hatt nok en l\u00e6rerik forelesning i NOR-emnet Spr\u00e5k og tekst i sosiale medier<\/em>. Denne gangen var det \u00c5se Mette Johansen som var foreleser, og temaet for dagen var sosiolingvistisk forskning i sosiale medier<\/em>, og framfor alt kodeveksling.<\/p>\n

Vi lever i en globalisert verden med flerspr\u00e5klige samfunn, der mennesker ofte forholder seg til to eller flere spr\u00e5k. Det er her kodeveksling er et relevant begrep, fordi mange bruker flere varieteter, eller spr\u00e5ksystemer, innenfor en og samme samtale. Her er det viktig \u00e5 skille mellom “l\u00e5n” og “kodeveksling”. Det norske spr\u00e5k har omtrent 30 % importord<\/a>, alts\u00e5 “l\u00e5nord” eller “fremmedord”. Alle vil nok ha et vokabular preget av andre spr\u00e5k, og b\u00e5de skriver og snakker med innslag av for eksempel engelsk.<\/p>\n

Kodeveksling \u2013 et par eksempler<\/h4>\n

\u00c5se Mette presenterte flere eksempler p\u00e5 kodeveksling fra en mastergradsoppgave skrevet av Gr\u00f8vli (2013): lol. Wtf. Kodeveksling i norsk internettkommunikasjon<\/em><\/a>. Gr\u00f8vli har sett n\u00e6rmere p\u00e5 kodevekslingen mellom norsk og engelsk i private chatlogger. Hun har tatt utgangspunkt i en vennegjeng p\u00e5 10 personer mellom 25 og 32 \u00e5r. Dette kan man kalle for “deltagende observasjon” fordi hun selv er med i unders\u00f8kelsen. Som man kunne se i eksemplene, var det bruk av enkelte ord, men ogs\u00e5 noen lengre setninger p\u00e5 engelsk. Det var ogs\u00e5 norske ord med engelsk b\u00f8yingsmorfologi: “I took bilds” (engelsk flertallsendelse). Noe som ble nevnt var at n\u00e5r denne gruppen med mennesker diskuterte noe seri\u00f8st, var store delen av samtalen p\u00e5 norsk. Da de snakket om noe mindre seri\u00f8st og uformelt, var det en del innslag av engelsk.<\/p>\n

Et annet kodevekslingseksempel vi gjennomgikk p\u00e5 forelesning, var empiri hentet fra en mastergradsoppgave skrevet av Kvammen (2014): Kodeveksling i nettkommunikasjon: En studie av samisktalende nordmenns lingvistiske praksiser p\u00e5 internett<\/em><\/a>. Eksemplet viser en facebooksamtale mellom tre personer: Hege, Anne og Mari. To av jentene kommuniserer p\u00e5 nordsamisk samtidig som de kodeveksler, ettersom noen av setningene har innslag av norske ord: S\u00f8rn<\/strong><\/span> don leat hissig<\/strong><\/span> odne:p <\/em>(S\u00f8ren du er hissig i dag).<\/em> I tillegg veksles det mellom spr\u00e5k avhengig av hvilken person de snakker med. I et tilfelle er det Mari som kommenterer p\u00e5 norsk, og Hege velger derfor \u00e5 svare p\u00e5 norsk og ikke nordsamisk.<\/p>\n

Er det slik at vi er bevisste p\u00e5 egen kodeveksling?<\/h4>\n

Da \u00c5se Mette snakket om kodeveksling, begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 mitt eget spr\u00e5k. Uten \u00e5 v\u00e6re klar over det, er jeg tydeligvis en person som kodeveksler en del og er en ivrig bruker av engelsk b\u00e5de muntlig og skriftlig. Inspirert av Gr\u00f8vli (2013) sjekket jeg mine egne private chatlogger p\u00e5 Facebook for \u00e5 se etter kodeveksling i noen av samtalene. Jeg lo en del for meg selv da jeg s\u00e5 hvordan engelsk er med p\u00e5 \u00e5 prege m\u00e5ten b\u00e5de jeg og noen av vennene mine skriver. Jeg vil dele noen eksempler med dere lesere, og for ordens skyld har jeg selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt i kontakt med de personene jeg skal sitere og f\u00e5tt lov til \u00e5 bruke det i forbindelse med dette blogginnlegget.<\/p>\n

Eksempler hentet fra Facebook-chatten:<\/p>\n