{"id":56,"date":"2015-01-27T20:08:45","date_gmt":"2015-01-27T19:08:45","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=56"},"modified":"2016-11-22T18:14:56","modified_gmt":"2016-11-22T17:14:56","slug":"naturlig-sprak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/01\/27\/naturlig-sprak\/","title":{"rendered":"\u00abNaturlig\u00bb spr\u00e5k"},"content":{"rendered":"

\u00abP\u00e5logget: Sosiolingvistikken\u00bb<\/h4>\n

Hva er sosiolingvistikk? Og hvilken plass har forskning p\u00e5 spr\u00e5klige praksiser i sosiale medier p\u00e5 dette feltet? Dette var sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l for forelesningen som dette blogginnlegget er inspirert av.<\/p>\n

\"Illustrasjon:<\/a>

Illustrasjon: Colourbox.com.<\/p><\/div>\n

Store Norske Leksikon<\/a> definerer sosiolingvistikk p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abden delen av spr\u00e5kvitenskapen som beskjeftiger seg med forholdet mellom spr\u00e5ket og samfunnet, dvs. studiet av spr\u00e5ket som sosialt fenomen.\u00bb Sosiolingvistikk er alts\u00e5 studiet av hvordan spr\u00e5kbruk p\u00e5virkes av det som er rundt spr\u00e5kbrukeren \u2013 nemlig samfunnet. Foreleser \u00c5se Mette Johansen sa at en tradisjonelt hovedsakelig har konsentrert seg om talespr\u00e5k<\/em> i denne disiplinen, dette blant annet fordi det er mer grunnleggende i menneskets utvikling. Vi l\u00e6rer \u00e5 snakke f\u00f8r vi l\u00e6rer \u00e5 skrive, og slik er tale ansett som mer naturlig for mennesket enn skrift. Et av de viktigste prinsippene for sosiolingvistisk forskning er nettopp at spr\u00e5ket en studerer er naturlig<\/em>, hverdagslig og uformelt.<\/p>\n

Det talte ord har alts\u00e5 v\u00e6rt ansett som mer betydningsfullt i spr\u00e5kforskningen enn det skrevne. Tale og skrift har n\u00e6rmest v\u00e6rt oppfattet som motsetninger, noe vi kan se av punktene p\u00e5 lysbildet nedenfor fra forelesninga.<\/p>\n

\"Skjermbilde<\/a>

Skjermdump av lysbilde fra \u00c5se Mettes forelesning.<\/p><\/div>\n

Likevel ser en i dag innenfor sosiolingvistikken en dreining mot det skriftlige. Motpolene tale og skrift n\u00e6rmer seg hverandre, blant annet gjennom at sosiolingvistisk forskning logger seg p\u00e5 sosiale medier. Som vi for eksempel kan lese i dette blogginnlegget<\/a>, skriver ogs\u00e5 mange slik de snakker i sosiale medier, alts\u00e5 p\u00e5 dialekt. Slik er tale og skrift i st\u00f8rre grad blitt to sider av samme sak.<\/p>\n

Forskning @ internett<\/strong><\/p>\n

Professor i sosiologi ved NTNU, Per Morten Schiefloe, skriver i boka Mennesker og Samfunn \u2013 innf\u00f8ring i sosiologisk forst\u00e5else<\/em> (2003) om hvor<\/em> mennesker kommer sammen i dagens samfunn: \u00abTradisjonelt har sosiale arenaer v\u00e6rt fysiske m\u00f8teplasser \u2013 i nabolaget, p\u00e5 jobben eller i fritiden. (\u2026) Forandringene i f\u00f8rste del av det 21. \u00e5rhundre er s\u00e6rlig knyttet til fremveksten av virtuelle arenaer<\/em>.\u00bb (361:2003). For \u00e5 forske p\u00e5 spr\u00e5k som sosialt fenomen m\u00e5 dermed sosiolingvistikken g\u00e5 inn i den virtuelle verden<\/em> fordi mennesker i stor grad m\u00f8tes og kommuniserer her i dag.<\/p>\n

De virtuelle arenaene er p\u00e5 en m\u00e5te ansett som en sosiolingvistisk gullgruve. \u00c5se Mette Johansen presenterte p\u00e5 forelesninga lysbildet \u00abFantastiske fordeler med spr\u00e5kforskning p\u00e5 nettet\u00bb, som inneholdt punktene:<\/p>\n

    \n
  1. Enorme datamengder<\/li>\n
  2. Ferdig transkribert<\/li>\n
  3. Unng\u00e5r langt p\u00e5 vei observat\u00f8rens paradoks: tilgang til \u00abnaturlig\u00bb spr\u00e5kbruk<\/li>\n<\/ol>\n

    Men unng\u00e5r vi virkelig observat\u00f8rens paradoks?<\/em><\/p>\n

    Observat\u00f8rens paradoks<\/a> vil i spr\u00e5ksammenheng si at observat\u00f8ren eller forskeren p\u00e5virker informantens spr\u00e5kbruk. Dette er ikke<\/em> noe en \u00f8nsker skal skje. Som vi har sett lenger opp, er et av de viktigste prinsippene for sosiolingvistikken at spr\u00e5ket er hverdagslig og uformelt. Vi unng\u00e5r langt p\u00e5 vei forskerens p\u00e5virkning p\u00e5 informantenes spr\u00e5kbruk n\u00e5r vi forsker i sosiale medier, men det er likevel mange andre faktorer rundt spr\u00e5kbrukeren som gj\u00f8r at vi m\u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved det en g\u00e5r ut fra er \u00abnaturlig sp\u00e5kbruk\u00bb ogs\u00e5 her.<\/p>\n

    I dag er det flere forventninger til enkeltmennesket enn noen gang tidligere. Det medf\u00f8rer parallelt at mennesket m\u00e5 spille flere roller enn noen gang tidligere. Hvilken rolle vi tar, p\u00e5virkes av hvem vi er sammen med, hva vi gj\u00f8r og forventningene rundt oss. Dette er den s\u00e5kalte konteksten \u2013 <\/em>som vi b\u00e5de p\u00e5virkes av og bruker spr\u00e5ket v\u00e5rt i. Schiefloe\u00a0 (326:2003) refererer til Goffman og skriver: \u00abEt viktig skille i det sosiale livet g\u00e5r mellom det som skjer p\u00e5 og bak scenen. (\u2026) front stage<\/em> og back stage<\/em>. P\u00e5 scenen fremf\u00f8res forestillingene for et publikum, bak scenen kan vi legge av oss roller og fakter.\u00bb Denne scenemetaforen er nok ogs\u00e5 dekkende for den sosiale aktiviteten til mennesker p\u00e5 internett \u2013 virtuelle arenaer fungerer som en slags scene for sosial interaksjon.<\/p>\n

    Det er velkjent at mennesker spiller sosiale roller. De fleste er for eksempel helt annerledes sammen med vennegjengen enn med mormor p\u00e5 90 \u00e5r. Eller vi er annerledes p\u00e5 internett p\u00e5 e-post til foreleseren enn i chat med bestevenninna.\u00a0 P\u00e5 nett kan vi dessuten ha mange publikummere samtidig. P\u00e5 sosiale medier er en ofte front stage<\/em> for veldig mange observat\u00f8rer som ikke er forskere. N\u00e5r vi uttrykker oss og er sosiale p\u00e5 nett, kan publikummet v\u00e5rt v\u00e6re s\u00e5 \u00e5 si hele verden. Vi m\u00e5 spille roller for flere samtidig, noe som mest sannsynlig ogs\u00e5 p\u00e5virker spr\u00e5kbruken v\u00e5r. Jeg som skriver dette innlegget har som alle andre brukere av sosiale medier, hele tiden mulighet til \u00e5 slette, redigere og vurdere egen fremtreden. P\u00e5 internett kan en\u00a0 fremstille seg som en selv vil fordi en er sin egen redakt\u00f8r. Derfor: Ved \u00e5 bruke spr\u00e5k p\u00e5 nett i sosiolingvistisk forskning unng\u00e5r vi kanskje observat\u00f8rens paradoks, men en m\u00e5 ikke glemme \u00e5 ta h\u00f8yde for p\u00e5virkningen fra andre kontekstuelle faktorer.<\/p>\n

    \"6901182-\"<\/a>

    Illustrasjon: Colourbox.com.<\/p><\/div>\n

    Og hvis livet er en scene der mennesket spiller mange roller, kan en egentlig kalle noe som helst for \u00abnaturlig\u00bb spr\u00e5k?<\/em><\/p>\n

     <\/p>\n

     <\/p>\n

    Therese<\/p>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    \u00abP\u00e5logget: Sosiolingvistikken\u00bb Hva er sosiolingvistikk? Og hvilken plass har forskning p\u00e5 spr\u00e5klige praksiser i sosiale medier p\u00e5 dette feltet? Dette var sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l for forelesningen som dette blogginnlegget er inspirert av. Store Norske Leksikon definerer sosiolingvistikk p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abden delen av spr\u00e5kvitenskapen som beskjeftiger seg med forholdet mellom spr\u00e5ket og samfunnet, dvs. studiet av […]<\/p>\n","protected":false},"author":469,"featured_media":213,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-56","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/469"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=56"}],"version-history":[{"count":30,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":214,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions\/214"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=56"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=56"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=56"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}