{"id":92,"date":"2015-01-29T11:03:58","date_gmt":"2015-01-29T10:03:58","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/some\/?p=92"},"modified":"2016-11-22T18:13:42","modified_gmt":"2016-11-22T17:13:42","slug":"hort-om-framtiden-hort-om-digital-litteratur-og-hypertekst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/some\/2015\/01\/29\/hort-om-framtiden-hort-om-digital-litteratur-og-hypertekst\/","title":{"rendered":"H\u00f8rt om framtiden? H\u00f8rt om digital litteratur og hypertekst?"},"content":{"rendered":"<h2><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/01\/10426548_10152740010546884_2751043752444537059_n.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-94 alignleft\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/01\/10426548_10152740010546884_2751043752444537059_n-300x220.jpg\" alt=\"10426548_10152740010546884_2751043752444537059_n\" width=\"344\" height=\"252\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/01\/10426548_10152740010546884_2751043752444537059_n-300x220.jpg 300w, https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/01\/10426548_10152740010546884_2751043752444537059_n.jpg 960w\" sizes=\"(max-width: 344px) 100vw, 344px\" \/><\/a><\/h2>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>P\u00e5 tirsdag ble det en rask og presis forelesning i emnet v\u00e5rt, <em>Spr\u00e5k og tekst i sosiale medier<\/em>. Linda Nesby sto for tur og kunne ikke vente p\u00e5 \u00e5 avlevere viten som omhandlet dagens tema om <em>digital litteratur<\/em>, <em>hypertekster <\/em>og en aldri s\u00e5 liten innf\u00f8ring i bloggerverdenen. I dette blogg innlegget vil jeg skrive om de to f\u00f8rste betegnelsene: digital litteratur og hypertekst.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Hypertekst so<\/strong><strong>m digital litteratur \u2013<\/strong><\/p>\n<p>Gjennom tiden har litteraturen: Fra Moses sine steintavler med de ti bud, til dr\u00f8ssevis av trykte bibler og b\u00f8ker ved hjelp av Johann Gutenbergs boktrykketeknologi og helt fram til i dag hvor vi taster frebrlisk p\u00e5 v\u00e5re noks\u00e5 universale tastatur. Ved hjelp av datamaskinkriver vi alt fra eksamener til e-poster til <em>facebook<\/em>-kommentarer til dype, personlige blogginnlegg . Utviklingen fra fysiske dokumenter til helt vektl\u00f8s digital litteratur er spennende! Digital litteratur? Er det noe da? Ja, s\u00e5 absolutt. Hvilken type litteratur kan klassifiseres som digital litteratur? For \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let vil jeg refere til Hans Kristian Rustad sin bok om temaet, betegnende nok kalt <em>Digital litteratur: En innf\u00f8ring<\/em>. Her defineres digital litteratur slik:\u00abDigital litteratur er litteratur produsert av forfattere som utnytter den digitale teknologien i produksjons-, distribusjons- og resepsjonsprosessen. Den m\u00e5 leses p\u00e5 en dataskjerm, og eventuelt samtidig h\u00f8res via h\u00f8yttalere.<\/p>\n<p>Dette er en grov forklaring, og alt som faller eller kanskje burde falle inn under denne definisjonen er ofte diskutert. Det finnes krav rundt hva som m\u00e5 til for \u00e5 kunne katagorisere en tekst som digital litteratur. Her er noen hentet fra et dansk nettsted for <a href=\"http:\/\/www.litteratursiden.dk\/artikler\/hvad-er-digital-litteratur\">bibliotekarer og biblitekbrukere<\/a>.<\/p>\n<ol>\n<li><strong>[Verket] er skapt spesielt for en datamaskin, eller det digitale mediet den er skapt i.<\/strong><\/li>\n<li><strong>[Verket] gj\u00f8r s\u00e6rlig og bevisst bruk av et digitalt medie.<\/strong><\/li>\n<li><strong>[Verket] er dynamisk og kan endre form og innhold over tid.<\/strong><\/li>\n<li><strong>[Verket] krever brukernes interaksjon for \u00e5 gi verket mening.<\/strong><\/li>\n<li><strong>[Verket] har fokus p\u00e5 spr\u00e5k og spr\u00e5klig overskudd.<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>Disse punktene fungerer n\u00e5 som en sjekkliste. Alle punktene er kontraster fra den opprinnelige, fysiske litteraturen, og et av punktene som skaper en tydelig kontrast er nummer fire. Dette punktet omhandler tekster som gir leseren mulighet for ringvirkninger for senere utvikling av innhold, eller interaktivitet som forandrer selve leseropplevelsen og gir den mening. Et eksempel p\u00e5 digital litteratur, som ble nevnt under forelesningen var verket <a href=\"http:\/\/www.eastgate.com\/catalog\/Afternoon.html\"><em>Afternoon, A story<\/em><\/a> (1989) av Michael Joyce. Dette er en historie om Peter som er vitne til et bilkrasj, men han vet ikke hvorvidt hans s\u00f8nn eller eks-kone er involvert eller ikke. Spenningen i teksten best\u00e5r b\u00e5de av Peters grunnleggende angst knyttet til et verst mulig scenario, men gir leseren uventet spenning ved at hypertekstformatet \u00e5pner for flere mulige utfall. Grunnen til det difuse er at nettopp denne teksten er en <em>hypertekst<\/em>, og som alle hypertekster, oppfyller kravene for \u00e5 bli kalt et verk innen digital litteratur. Dette er fordi I denne teksten er det nemlig du eller jeg, som leser, som interakterer med forskjellige linker eller som der igjen bestemmer rekkef\u00f8lgen i historien. Det er vi som \u00e5pner opp et hav av forskjellige opplevelser for hver lesning.\u00a0<em>Afternoon, A story<\/em> kan kun leses p\u00e5 en datamaskin ved hjelp av programmet <a href=\"http:\/\/www.eastgate.com\/storyspace\/index.html\">Storyspace<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Tekno<\/strong><strong>logien hypertekst &#8211;<\/strong><\/p>\n<p style=\"text-align: justify\"><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/01\/hyperetkst.gif\"><img decoding=\"async\" class=\" wp-image-93 alignnone\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-content\/uploads\/sites\/216\/2015\/01\/hyperetkst-300x207.gif\" alt=\"Skjermdump fra google.com\/hypertekst\" width=\"298\" height=\"206\" \/><\/a><\/p>\n<p>Navnet &#8220;hypertekst&#8221; kommer fra <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Ted_Nelson\">Theodore Holm Nelson<\/a>, som tok patent p\u00e5 begrepet og forklarer hypertekst som teknologien bak \u00e5 lenke sammen tekstdeler ved hjelp av hyperlinker som, ved \u00e5 trykke p\u00e5 disse (ofte) bl\u00e5 linkene, sender deg til en annen side\/lesesti med ny informasjon. Du kan kanskje se n\u00e5 n\u00e5r jeg bruker ordet \u00ab<a href=\"https:\/\/snl.no\/hypertekst%2FIT\">hypertekst<\/a>\u00bb s\u00e5 blir ordet understreket og i en bl\u00e5 farge. Pr\u00f8v \u00e5 trykk p\u00e5 den n\u00e5, da vil enhver som trykker p\u00e5 den befinne seg p\u00e5 nettsidene til snl.com (Store Norske Leksikon). Det er framtiden!<\/p>\n<p>Eller, er det det? Framtiden tok ikke s\u00e5 vel i mot denne teknologien som vi kanskje trodde? Ropene som l\u00f8d \u00abhade bra fysiske tekstb\u00f8ker! Hallo vektl\u00f8se hyperlink!\u00bb ble fort overd\u00f8vd av n\u00e5dagens smarttelefoner, nettbrett og b\u00e6rbare datamaskiner. Likevel lever det fysiske bokformatet og skj\u00f8nnlitteraturen i hendene v\u00e5re som bare det, ogs\u00e5 i 2015. Neste sp\u00f8rsm\u00e5l i klassen l\u00f8d litt som dette \u00abhvorfor tror dere at det ikke ble noe s\u00e6rlig av hypertekstene o.l?\u00bb. Vi kom fram til at det kunne v\u00e6re flere grunner til det, blant annet hastigheten til leserne. Vi er ut\u00e5lmodige, moderne mennesker og siden handlingene mellom hver hyperlink og side m\u00e5 lastes inn, virker det mye lettere \u00e5 ha boken i h\u00e5nden og bla i egen hastighet. Boklesere er, akkurat som andre mennesker, vanedyr og har lest line\u00e6re historier i mange hundre\u00e5r. Ikke-line\u00e6re historier med mange flere utfall, eller mangel p\u00e5 fastsatte spenningskurver og vendepunkt kan derfor virke litt for banebrytende og kan trekke oss ut av komfortsonen v\u00e5r. Det er ikke i alle tilfeller at det er det digitale som er framtiden, eller noe som erstatter det analoge. Hvem vet? kanskje det sl\u00e5r ann om noen \u00e5r!<\/p>\n<p>&#8211; MNM<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; P\u00e5 tirsdag ble det en rask og presis forelesning i emnet v\u00e5rt, Spr\u00e5k og tekst i sosiale medier. Linda Nesby sto for tur og kunne ikke vente p\u00e5 \u00e5 avlevere viten som omhandlet dagens tema om digital litteratur, hypertekster og en aldri s\u00e5 liten innf\u00f8ring i bloggerverdenen. I [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":477,"featured_media":212,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-92","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studentinnlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/users\/477"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=92"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":100,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92\/revisions\/100"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media\/212"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=92"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=92"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/some\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=92"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}