{"id":35,"date":"2020-12-20T10:03:48","date_gmt":"2020-12-20T10:03:48","guid":{"rendered":"https:\/\/likestillingsbloggen.wordpress.com\/?p=9"},"modified":"2020-12-20T10:03:48","modified_gmt":"2020-12-20T10:03:48","slug":"example-post-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/2020\/12\/20\/example-post-3\/","title":{"rendered":"kj\u00f8nnsidentitet"},"content":{"rendered":"\n

Cecilie Daldorff <\/em>og Dina Seljeseth\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n

Er du mann? Er du kvinne? Eller b\u00e5de og? Eller er du kanskje ingen av delene? Hva f\u00f8ler du deg mest komfortabel med kj\u00f8nnsmessig? Og hvordan kan du vite det? <\/p>\n\n\n\n

Det er ikke alltid like enkelt \u00e5 identifisere seg som mann eller kvinne. Mange er kanskje usikre p\u00e5 om de tilh\u00f8rer det ene eller det andre kj\u00f8nnet. Vi sier som mange andre: Det trenges ikke heller. Fordi: Hva er dette \u201ckj\u00f8nn\u201d overhodet? Kroppsorganer (inne eller ute, begge deler?), hormoner (hvilke og hvor mye?), hvor lite penis er for lite for \u00e5 v\u00e6re en «riktig mann\u201d? Hvem bestemmer hva er \u201cnok\u201d? Vi r\u00f8per deg noe: Ingen, verken foreldrene dine, eller leger eller de p\u00e5 gaten. Til slutt handler det i bunn og grunn om det kj\u00f8nnet du selv \u2013 og bare du selv \u2013 f\u00f8ler deg komfortabel med. Det er ingen som kan bestemme hvilket kj\u00f8nn du tilh\u00f8rer. Det vil si at du som f\u00f8dt med en stor-nok-penis for \u00e5 kalles \u201cen gutt\u201d kan oppfatte deg selv som en kvinne og omvendt, du kan ogs\u00e5 se p\u00e5 deg selv som begge kj\u00f8nn. <\/p>\n\n\n\n

Det er derimot ikke slik at Maria p\u00e5 45 \u00e5r v\u00e5kner en vanlig tirsdags morgen og bestemmer seg for \u00e5 bli Tore. Kj\u00f8nn er noe man er<\/em> men samtidig noe man gj\u00f8r <\/em>og blir til<\/em>, et bunt av atferd, kl\u00e6r, interesser eller sysler:  Allerede ved f\u00f8dselen f\u00e5r du tildelt et kj\u00f8nn, mest er det \u201cgutt\u201d eller \u201cjente\u201d, og det er kun legenes og f\u00f8dselshjelperens blikk p\u00e5 dine ytre kj\u00f8nnsorganer. Dette, som er en stor del av det som kalles det biologiske kj\u00f8nnet, er grunnlaget for at du f\u00e5r det juridiske kj\u00f8nnet, som f\u00f8lger deg fra og med da i f eks personnummeret ditt (det nestnestsiste tallet). Men kj\u00f8nn er enda mer: Det er noe du f\u00f8ler, og samtidig noe som samfunnet forventer av deg, rett fra denne begynnelsen: Du blir kanskje oppdradd i et heteronormativt og cisnormativt hjem, dvs. en familie hvor den kj\u00f8nnede kroppen av foreldrene og s\u00f8sken stemmer overens med det de f\u00f8ler de er, moren er tiltrukket av folk som identifiserer som menn (kanskje til og med faren) og omvendt, hvor du som jente blir l\u00e6rt til \u00e5 leke med dukker, bruke rosa kl\u00e6r og kjoler; du som gutt f\u00e5r kl\u00e6r i stereotypiske guttefarger og  blir l\u00e6rt til \u00e5 leke med sverd. Det stilles senere kanskje forventninger til hvilke valg du skal ta; hvordan du skal kle deg, hvordan du skal se ut, hvordan du skal te deg, om du skal ha barn, og det forventes kanskje forskjellige utdanninger for de unge voksene.  <\/p>\n\n\n\n

Blir gutter og jenter behandlet forskjellig i barnehage og skole? Ja, og historier og bilder som barn l\u00e6rer om og med ogs\u00e5 er alltid ogs\u00e5 en fortelling om kj\u00f8nn. Hvis vi hele veien fra barndommen av blir behandlet og oppdratt i stereotypiske kj\u00f8nnsroller s\u00e5 vil det v\u00e6re utfordrende for dem som ikke er i den heteronormative og cisnormative kategorien \u00e5 bryte ut. <\/p>\n\n\n\n

Alle mennesker utforsker i l\u00f8pet av livene sine hvordan de kan leve med sitt kj\u00f8nn, hvordan det f\u00f8les best for dem akkurat n\u00e5. For mange menneskene kan det oppleves som vanskelig, kanskje skummelt, s\u00e6rlig n\u00e5r man f\u00f8ler at man ikke kan eller vil passe inn i et strengt enten\u2013 eller (bin\u00e6r) mann-\/kvinne-skjema som den store delen av samfunnet fremdeles jobber mot. Man opplever seg selv som \u00abannerledes\u00bb, kan ogs\u00e5 bli redde for \u00e5 v\u00e6re \u00abunormal\u00bb fordi de er oppdradd til at slik skal<\/em> en jente<\/em> v\u00e6re og slik skal<\/em> en gutt<\/em> v\u00e6re. For de som ikke faller under kategorien heteronormativ\/cisnormativ kan kanskje en butikktur oppleves som traumatisk, men for noen som lever i en heteronormativ\/cisnormativ tilv\u00e6relse er ikke det et sp\u00f8rsm\u00e5l en gang. Mennesker som st\u00f8ter opp til rammene av b\u00e5ser \u2013 kl\u00e6r \u201cfor jentemessig\u201d for en gutt, h\u00e5ret \u201cfor kort for en jente\u201d, \u201cfor kvinnelige\u201d gester, «kroppen for mjuk\u201d, \u201cfor muskul\u00f8s\u201d, en stemme som er m\u00f8rkere enn forventet \u2013 kort, alt det som forvirrer se- eller h\u00f8revaner av et annet menneske \u2013 f\u00e5r et blikk til i butikken, h\u00f8rer som andre snakker om dem i bussen, f\u00e5r ikke samme jobbmuligheter og s\u00e5 videre. Butikkturen kan v\u00e6re traumatisk da du kan ha frykt for stygge blikk, kommentarer eller rett og slett fysisk vold. N\u00e5r hver gang i butikken er en spissrotgang (uten benefits som en kjendis kan ha) er du straffet.<\/p>\n\n\n\n

Er dette rettferdighet? Vi opplever livet og samfunnet p\u00e5 vidt forskjellige m\u00e5ter. <\/p>\n\n\n\n

En av dem som har utvidet tradisjonelle forst\u00e5elser om kj\u00f8nn, er Judith Butler. Hun tar opp den vanskelige tematikken rundt kj\u00f8nnsidentitet, hvor hun blant annet i sin tekst Gender Trouble<\/em>, oversett i 2020 til Kj\u00f8nn, performativet og s\u00e5rbarhet<\/em>, skriver avslutningsvis \u201ckj\u00f8nn kan verken v\u00e6re sant eller usant<\/em>\u201d (Butler 1990: 51). Vil det kanskje skape usikkerhet og forvirringer for barna det gjelder, i forhold til kj\u00f8nn?<\/p>\n\n\n\n

Med tanke p\u00e5 alle de forskjellige b\u00e5sene som finnes innenfor kj\u00f8nnsidentitet, hvem bestemmer hvilken b\u00e5s du tilh\u00f8rer og hvilke kriterier har de forskjellige b\u00e5sene? Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape usikkerhet rundt din egen kj\u00f8nnsidentitet. I en perfekt verden har vi ikke slike b\u00e5ser, der kan hver enkelt person bare v\u00e6re seg selv uten at det m\u00e5 hete noe spesielt. Det er \u00e5penbart ikke slik verden fungerer i dag, dessverre. <\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 kunne g\u00e5 fra mann til kvinne eller motsatt i folkeregistret m\u00e5tte du frem til 2016 gjennom en omfattende prosedyre og en kj\u00f8nnskorrigerende operasjon. Det er ikke alle som \u00f8nsker en s\u00e5 inngripende fysisk endring for \u00e5 kunne v\u00e6re registrert som et spesielt juridisk kj\u00f8nn (og de fleste som bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re det, ble avvist av klinikken \u2013 for godt). For noen er hormonbehandling mer enn nokk, og de f\u00f8ler seg komfortabel med det, og for andre er en kj\u00f8nnskorrigerende operasjon det riktige. Siden 2016 kan du endre ditt juridisk kj\u00f8nn fra mann til kvinne og omvendt uten st\u00f8rre prosedyrer. Likevel har du bare valget mellom \u00e5 betegne deg som mann eller kvinne, Poenget er at de som ikke opplever seg som enten det ene eller det andre og vil v\u00e6re det kj\u00f8nnet de ser seg selv som, ikke har mulighet til \u00e5 v\u00e6re det juridisk sett. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den andre siden ser vi mange som g\u00e5r gjennom en slik operasjon, selv om de ikke ideelt sett \u00f8nsker den, kun for \u00e5 kunne ha det rette juridiske kj\u00f8nnet p\u00e5 papiret. Opererer du deg for at samfunnet skal godta deg eller tar du operasjonen for din egen del? Hvordan kan du vite om det ville v\u00e6re det ene eller det andre? Kan man overhodet gj\u00f8re det for bare \u00e9n av grunnene? Eller er det alltid b\u00e5de og? <\/p>\n\n\n\n

«Her er s\u00f8nnen min, Maria. Ble f\u00f8dt som en jente, men fra Maria kunne prate har Maria alltid \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re gutt. Vi vil v\u00e6re \u00e5pen om det, fordi det gj\u00f8r alt lettere for alle. Maria er kjempestolt av navnet sitt. Maria vil vi skal si han og vil kalles for en gutt. Og det skal vi gj\u00f8re. For hva har det \u00e5 si egentlig? Jeg kaller barna mine det de \u00f8nsker. Hva fremtiden bringer for Maria, vet man ikke, Maria er jo kun et barn. Men det som Maria f\u00f8ler inni seg, skal han f\u00e5r v\u00e6re akkurat n\u00e5r Maria vil det. Maria er et forbilde for alle sammen og den selvtilliten Maria viser hver dag foran alle i Barnehagen, p\u00e5 butikken, hos fagfolk, venner, familie, alle sammen, gj\u00f8r meg ekstremt r\u00f8rt og stolt! Jeg elsker han, s\u00f8nnen min, og det er det ingen fordommer som noen kan ta fra meg.<\/em>\u201d<\/p>\n\n\n\n

– Anonym forelder om sitt barn<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Bibliografi<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Butler, J. (1990). Gender Trouble. Feminism and the Subversion of Identity<\/em>. Routledge.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Slagstad, K. (2018). Ikke begge. Alle kj\u00f8nn.<\/em>\u00a0Tidsskrift for de Norske Legeforening<\/em>. https:\/\/doi.org\/10.4045\/tidsskr.18.0888 (hentet 14.10.2020).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Cecilie Daldorff og Dina Seljeseth\u00a0 Er du mann? Er du kvinne? Eller b\u00e5de og? Eller er du kanskje ingen av delene? Hva f\u00f8ler du deg mest komfortabel med kj\u00f8nnsmessig? Og hvordan kan du vite det?  Det er ikke alltid like … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":746,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-35","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/users\/746"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=35"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=35"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=35"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/studentbloggskk\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=35"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}