Blodpropp er en sammensatt sykdom hvor flere risikofaktorer, som miljø-, livsstil- og genetiske faktorer, spiller inn. Protrombinmutasjon er en av de mest kjente genetiske mutasjonene som predisponerer bærere for blodpropp og 5-10 % av pasientene med blodpropp er bærere av denne mutasjonen. Protrombinmutasjonen resulterer i forhøyede verdier av protrombin, en viktig koagulasjonsfaktor i blodet.
Mikropartikler er små cellefragmenter, eller vesikler, som avsnøres fra aktiverte eller døende celler. Ulike celletyper kan frigi mikropartikler, for eksempel blodplater og endotelceller i blodårene. Vi finner normalt partiklene i flere ulike kroppsvæsker som blod, urin og brystmelk hos friske mennesker. Forhøyede verdier er blitt observert ved ulike sykdomstilstander som kreft og blodpropp. Derfor er mikropartikler mye undersøkt som markører på sykdom.
Når mikropartiklene dannes vil fosfolipidsammensetningen i membranen endres og de skiller seg på den måten fra morcellen. Noen mikropartikler vil også ha vevsfaktor på overflaten, et protein som kan starte koagulasjonsprosessen i blodet. Mikropartikler blir derfor beskrevet som prokoagulante. De har evnen til å aktivere koagulasjonssystemet i blodet når forholdene ligger til rette for det.
En nyere italiensk studie har sett nærmere på disse prokoagulante partiklene hos bærere av protrombinmutasjon. Målet med studien var å undersøke hvilke celler mikropartiklene stammet fra, hvor mange man fant med vevsfaktor på overflaten og hvor mange man fant totalt. Dette ble undersøkt i en gruppe bærere av protrombinmutasjon, med og uten tidligere tilfelle av blodpropp, og sammenlignet med en frisk kontrollgruppe.
Studien avdekket et høyere antall av mikropartikler, både fra blodplater og endotelceller, i mutasjonsbærerne. I tillegg ble det også funnet et høyere antall partikler med vevsfaktor på overflaten, sammenlignet med kontrollgruppen. Koagulasjonstiden var kortere i mutasjonsbærerne enn i kontrollene. Dette betyr at en blodpropp vil kunne dannes hurtigere i mennesker med protrombinmutasjon sammenlignet med den friske befolkningen.
Det var 56 % av mutasjonsbærerne som hadde hatt blodpropp. Når gruppen med protrombinmutasjon ble delt inn i “blodpropp” og “ikke blodpropp” fant man at den signifikante økningen i antall mikropartikler var relatert til gruppen som tidligere hadde hatt blodpropp.
Studien konkluderer med at det er et økt nivå av mikropartikler i bærere av protrombinmutasjon i sammenligning med en kontrollgruppe. Den signifikante økningen ble tydeligst sett for mutasjonsbærere med en tidligere blodpropp hendelse.
Artikkelen ble publisert i Thrombosis and Haemostasis.
Referanse: Campello E, Spiezia L, Radu C.M, Gavasso S, Zerbinati P, Woodhams B, Simioni P. Circulating microparticles in carriers of prothrombin G20210A mutation. Thrombosis and Haemostasis. 2014;112/3:432-437.