Av Tine Lønneberg PhD i TREC
Man vet at både genetikk, familiehistorikk og miljø er viktige faktorer for å vurdere risiko for blodpropp, men hva er best? En fersk studie utført ved Karolinska sykehus har forsøkt å finne ut av nettopp dette. Kanskje ikke overraskende kom de frem til at det er 
en kombinasjon av ovennevnte faktorer som best avgjør hvor stor risikoen for blodpropp er.
Enkelte forskere har tidligere foreslått at å se på hyppighet av blodpropp i nær familie er bedre enn genetiske tester for å vurdere risiko for blodpropp. Dette ville forskere ved Karolinska sykehus i Sverige se nærmere på. De gjennomførte derfor intervjuer og gentester av totalt 2618 svenske kvinner, og vurderte resultatene i forhold til hvilke av disse kvinnene som fikk blodpropp.
I intervjuene spurte de om tilfeller av blodpropp i nærmeste familie samt andre velkjente miljømessige risikofaktorer som overvekt, hormonbehandling (p-piller etc.), nylig operasjon, kreftsykdom m.m. Videre tok de blodprøver hvor de testet kvinnene for en rekke genvarianter som er kjent for å utgjøre en risiko for blodpropp.
Resultatene viste at genetiske tester var bedre til å vurdere risiko for blodpropp enn familiehistorikk alene. Derimot var familiehistorikk kombinert med miljøfaktorer betydelig bedre for å vurdere risiko enn gentesting alene. Gentesting i tillegg til familiehistorie og miljøfaktorer ga en liten forbedring i risikovurderingen. I tillegg fant de i studien at enkelte gener forsterker effekten av hverandre, og at kombinasjonen av disse gir en betydelig større risiko for blodpropp enn hvert gen hver for seg.
Studien forteller oss hvor viktig det er å ta alle faktorer med i beregning for å forsøke å forutsi og, ikke minst, redusere risiko for blodpropp. I tillegg påpekes viktigheten av å forske videre på hvordan gener virker sammen med andre gener og sammen med miljøfaktorer med tanke på risiko for blodpropp.
