Av Birgit Småbrekke og Ludvig B. Rinde, forskerlinjestudenter i TREC
Trygve Sølberg Ellingsen
Forskerlinjestudenten Trygve Sølberg Ellingsen ved K.G. Jebsen TREC har nylig publisert artikkelen Impact of red cell distribution width on future risk of cancer and all-cause mortality among cancer patients – the Tromsø Study i tidsskriftet Hematologica. I den forbindelse har vi snakket litt med Trygve om hva han har funnet ut, og hva funnene hans betyr.
Først av alt hva er egentlig red cell distribution width som mye av forskningen din baserer seg på?
«Vi har mellom 4 og 6 millioner røde blodceller pr mikroliter blod. Hver celle lever omtrent 4 måneder, og beinmargen lager hele tiden nye celler for å erstatte de gamle. De røde blodcellene er nokså like, men ikke helt identiske. Blant annet er størrelsen (volumet) litt forskjellig fra celle til celle. Red cell Distribution Width (RDW) er et mål på hvor like eller ulike de røde blodcellene er i størrelse.
RDW måles enkelt og rutinemessig av en såkalt blodteller, og oppgis vanligvis i en prosent. Lav RDW betyr at de røde blodcellene er omtrent like store, mens høy RDW betyr større variasjon i størrelsen. De fleste av oss har en RDW rundt 12-13%.» forteller Trygve.
I TREC har både Trygve og Jostein Lappegård forsket mye på RDW, og tidligere publisert artikler om assosiasjonen med RDW og venøs blodpropp og RDW og hjerneslag. I den nye studien publisert i Hematologica har Trygve brukt Tromsøundersøkelsen og Kreftregisteret for å se om de med høy RDW har større eller lavere tendens til å utvikle kreft enn de med lav RDW.
Tidligere har det blitt vist en sammenheng mellom høy RDW og ulike krefttyper, hva skiller din studie fra tidligere studier?
«Disse studiene har målt RDW hos kreftpasienter som allerede har fått kreftdiagnosen. Dermed kan man ikke si noe om den forhøyede RDW-verdien er en risikofaktor eller en konsekvens av kreftsykdommen. I vår studie ble en kreftdiagnose i gjennomsnitt stilt 9 år etter studiestart, og personer med en kreftdiagnose det første året fra studiestart ble sensurert»
I den nye publikasjonen er studiepopulasjonen delt i kvinner og menn, og videre delt i fire ut i fra RDW-verdi. Totalt ble 1 191 menn og 1 114 kvinner diagnostisert med kreft i løpet av studiens 16 års varighet. Studien viser en klar sammenheng mellom RDW-verdi og kreftrisiko i den mannlige delen av studiepopulasjonen. Menn med RDW-verdier i den øvre fjerdedelen hadde 30% økt risiko sammenlignet med menn med RDW-verdier i den laveste fjerdedelen. Risikoen var ytterligere økt hos menn med de fem prosent høyeste RDW-verdiene, hele 83% høyere enn de med RDW i den laveste fjerdedelen.
Hos kvinnene var en høy RDW forbundet med kreftrisiko hos de over 55 år, mens det ikke var noen sammenheng hos yngre kvinner. Høy RDW var forbundet med alvorligere sykdom og dårligere prognose både hos menn og kvinner.
Hvordan kan man forklare at RDW var forbundet med kreftrisiko kun for kvinner over 55 år?
«Funnene våre tyder på at overgangsalderen har betydning for RDWs evne til å predikere kreftrisiko hos kvinner. Yngre kvinner har en langt høyere forekomst av jernmangel enn eldre kvinner, og jernmangel er en kjent årsak til økt RDW. Derfor kan det tenkes at en økt RDW i stor grad skyldes jernmangel hos de yngre kvinnene, mens en høy RDW er forårsaket av mer alvorlige tilstander hos eldre kvinner.»
«Funnene er interessante, og det foregår mye forskning på RDW internasjonalt», forteller Trygve. «Den kliniske verdien av RDW er foreløpig usikker, da man først må forklare mekanismen bak sammenhengen. Flere nylige studier har vist en sammenheng mellom RDW og en rekke sykdommer, så som screening vil prøven sannsynligvis måtte kombineres med andre prøver for å bli spesifikk nok.» Dermed vil, forhåpentligvis, fremtidige studier avdekke bakenforliggende mekanismer slik at RDW kan brukes i diagnostikk og målrettet forebygging av en rekke sykdommer.
