Av Olga Vikhammer Gran, stipendiat i TREC
DOAC, forkortelse for direkte orale antikoagulantia testes opp mot medisinen Marevan (Warfarin) i behandling mot venøs blodpropp.
Direkte orale antikoagulantia (DOACs) er en relativt ny type blodfortynnende medisin. DOACs brukes oftest for å redusere risiko for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer (unormal hjerterytme) og i behandling av venøs blodpropp. Før DOACs ble introdusert, var Marevan (Warfarin) medikamentet som hovedsakelig ble brukt for slike tilstander. Det er vist at DOACs har like god effekt som Marevan når det gjelder å forebygge tilbakefall av blodpropp samt forebygge hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer. I motsetning til Marevan har DOACs hurtigvirkende effekt, lik daglig dosering og behøver ikke rutinemessig monitorering.
Når man bruker antikoagulantia er dødsfall på grunn av blødning det man er kanskje mest bekymret for. I en tidligere studie fant man at 13,4% av de som fikk en alvorlig blødning under marevanbehandling døde som følge av blødningen, og mellom 30-85% av dødelige blødninger var hjerneblødning.
Det har ikke vært gjort studier som sammenligner DOACs og Marevan med hensyn på dødsfall på grunn av blødning og dødsfall av alle årsaker. En forskningsgruppe fra Canada studerte derfor dette, og resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Thrombosis and Haemostasis. Siden dødsfall mens man bruker antikoagulantia ikke skjer så ofte (3-4% per år), kombinerte de resultater fra 13 studier i en såkalt meta-analyse.
De fant at dødeligheten blant de som fikk alvorlige blødninger var 6,6% for DOAC-brukere og 11,1% for Marevanbrukere. Når man sammenlignet DOACs med Marevan, var DOACs assosiert med en signifikant reduksjon i dødsfall på grunn av blødning, hjerte-kar relaterte dødsfall og død av hvilken som helst annen årsak.
Forskerne tror at en av årsakene til disse resultatene er at personer som bruker DOACs har færre hjerneblødninger. En annen mulig årsak er at personer som brukte Marevan i disse studiene var innenfor sitt terapeutiske doseringsnivå (dvs. optimalt behandlingsnivå) kun 55-65% av tiden.
Forfatterne påpeker at pasienter som deltar i slike studier ofte er yngre, friskere og har tettere oppfølging gjennom behandlingen. Så generalisering av slike resultater bør man være forsiktig med. Studier fra en “real life” situasjon, det vil si studier som inkluderer hele befolkningsspekteret av marevan og DOAC-brukere, vil være nyttig for å bekrefte disse resultatene.
Chai-Adisaksopha, C., et al., Mortality outcomes in patients receiving direct oral anticoagulants: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Thrombosis and Haemostasis, 2015. 13(11): p. 2012-2020.
