Trond Isaksen, Forskningssykepleier i TREC
En periode med gips på beina kan medføre opptil 8 ganger større risiko for å få blodpropp i venene siden musklene blir inaktive. Det er mulig å gi forebyggende medisin mot blodpropp, men fordelen med å unngå blodpropp må avveies mot risikoen for å få blødning på grunn av medisinen.
Nylig har en nederlandsk forskergruppe studert velkjente blodpropp-risikofaktorer for å lage en skåringsmodell som kan identifisere hvem som har høy risiko for blodpropp ved gipsing. De tok utgangspunkt i en stor studie med over 4000 pasienter med venøs blodpropp hvorav cirka 200 fikk blodpropp i forbindelse med gipsing. Det beste resultatet, etter å ha undersøkt 54 risikofaktorer, ble en skåringsmodell bestående av 14 risikofaktorer. Denne modellen deler pasientene inn i en høyrisikogruppe hvor forebyggende medisin kan vurderes, eller i en lavrisikogruppe hvor forebyggende medisin ikke bør gis. Ved å bruke denne modellen vil man klare å forebygge blodpropp hos om lag 5% av de som ble vurdert til å få medisin. Det vil si at dersom man behandler 100 pasienter i høyrisikogruppen med forebyggende medisin vil 5 personer ha unngått blodpropp mens 95 ville ha fått medisinen «unødvendig». Dette resultatet er i grenselandet av det forsvarlige med tanke på bivirkninger. Studien er et viktig bidrag i arbeidet med å klare å forebygge blodpropp, men viser også at det er vanskelig til tross for at mange risikofaktorer er velkjente.
Skåringsmodellen så ut til å være «nesten god nok», men du støter neppe på den dersom du brekker foten i år. En studie mer direkte rettet mot pasienter med gips er nødvendig for å evaluere modellen siden befolkningsundersøkelsene som var til rådighet krevde en del kompromisser når det gjaldt statistikk.
Nemeth B, van Adrichem RA, van Hylckama Vlieg A, Bucciarelli P, Martinelli I, Baglin T, et al. Venous Thrombosis Risk after Cast Immobilization of the Lower Extremity: Derivation and Validation of a Clinical Prediction Score, L-TRiP(cast), in Three Population-Based Case-Control Studies. PLoS Med. 2015;12(11):e1001899.
