av Olga Vikhammer Gran, stipendiat TREC
I de to siste tiårene har retningslinjene til American College of Chest Physicians (ACCP) vært hovedguiden for evidensbasert, anbefalt behandling av venøs blodpropp. Disse retningslinjene er rettet mot leger som behandler pasienter med dyp venetrombose eller lungeemboli. Den tiende utgaven av anbefalinger for behandling av venøs blodpropp ble utgitt av ACCP 8. Januar 2016. Den forrige (niende) utgaven ble utgitt i 2012. Retningslinjene er et 38-siders dokument som gir 30 individuelle anbefalinger og grad av evidens bak valgene.
Hovedpunktene av anbefalingene fra tiende utgave er:
- Direkte perorale blodfortynnende legemidler (DOACs: Dabigatran, Rivaroxaban, Apixaban, eller Edoxaban) bør vurderes som førstelinjebehandling, mens andrevalget er vitamin K antagonister (Marevan) og tredjevalget er lavmolekylært heparin (LMWH) for pasienter med tromboembolisk sykdom uten underliggende kreftsykdom.
- For pasienter med VTE og kreft er LMWH førstelinjebehandling, mens Marevan er andrevalg og DOACs er tredjevalg.
- Klinisk observasjon er anbefalt over blodfortynnende medikamenter for pasienter med isolert, sub-segmental lungeemboli og lav residivrisiko.
- Poliklinisk behandling eller tidlig utskrivelse fra sykehus er anbefalt for pasienter med lavrisiko lungeemboli.
- For pasienter med isolert leggvenetrombose (uten alvorlige symptomer) bør valget mellom blodfortynnende medisin og repeterte ultralydundersøkelser over en 2-ukers periode være basert på risikoen for forverring av blodproppen, risiko for blødning og pasientens eget ønske.
- Man anbefaler ikke rutinemessig bruk av kompresjonsstrømper for å forebygge post-trombotisk syndrom ved akutt dyp venetrombose.
- Trombolyse for behandling av lungeemboli bør være forbeholdt hypotensive pasienter og bør administreres systemisk i stedet for kateterbasert.
- Pasienter bør byttes over til å bruke LMWH dersom de får tilbakefall av VTE mens de står på en annen behandling; pasienter med tilbakefall av VTE mens de bruker LMWH bør ha en høyere dose.
Du kan lese hele dokumentet i tidsskriftet Chest her:
Kearon C, Akl EA, Ornelas J, et al. Chest. 2016;149(2):315-352.
doi:10.1016/j.chest.2015.11.026.
