Av Ludvig B. Rinde, forskerlinjestudent TREC
Blod ser likt ut hos alle, men det er faktisk en forskjell på blodet til ulike personer gjennom at vi har forskjellige blodtyper. I Norge er den mest vanlige blodtypen A, fulgt av 0, B og AB. De færreste går å husker på blodtypen sin i det daglige, men hvilken blodtype man har er viktig ved blodoverføringer og transplantasjon. I tillegg har det de seneste årene blitt kjent at noen blodtyper gir økt risiko for sykdom sammenlignet med andre blodtyper.
I denne sammenhengen deler man ofte opp i blodgruppe 0 og ikke-0, som består av A, B og AB. I en ny samarbeidstudie fra Danmark og Sverige, publisert i det internasjonale tidsskriftet Circulation, har man vist at de med ikke-0 blodgruppe har økt risiko for venøs trombose (blodpropp) og hjertesykdom.
I studien ble alle som hadde vært blodgivere i Danmark og Sverige i perioden 1987-2012 fulgt opp, noe som tilsier over 1 million blodgivere. Av disse hadde 60 % blodgruppe ikke-0, mens 40 % hadde blodgruppe 0. I oppfølgingstiden ble det registrert i overkant av 9000 tilfeller av venøs trombose, mens 25 000 utviklet arteriell sykdom (hovedsakelig hjerteinfarkt eller hjerneslag). Hendelsene ble registrert ved å koble blodgiverne til nasjonale pasientregistre og dødsregistre.
Når forskerne sammenlignet blodtype ikke-0 og 0 fant de ut at risikoen for å utvikle venøs sykdom var 80 % økt hos de med blodtype ikke-0. Risikomønsteret var likt for både lungeemboli og dyp venetrombose, men risikoøkningen var enda høyere for graviditetsrelaterte venøse tromboser. For arterielle hendelser var risikoforskjellen mellom blodgruppe ikke-0 og 0 mindre. De med blodgruppe ikke-0 hadde en 10 % økt risiko for hjerteinfarkt og en 7 % økt risiko for hjerneslag sammenlignet med de med blodgruppe 0.
Videre ble det undersøkt hvor stor påvirkning det å ha blodtype ikke-0 hadde å si for forekomsten av de ulike sykdommene i befolkningen. For venøs trombose kunne omtrent 30 % av alle tilfellene befolkningen tilskrives blodtype ikke-0, mens for arteriell trombose var det kun en liten andel. Blant ikke-0 blodtypene var det blodtypen AB som ga størst risiko for venøs trombose.
Forskerne diskuterer tre mulige forklaringer for den økte risikoen for kardiovaskulære sykdommer for personer med blodtype ikke-0. For det første har tidligere studier vist at de med ikke-0 blodtype har en økt konsentrasjon av faktorer gjør at blodet levrer seg, og dette kan forårsake at det enklere oppstår venøse tromboser. Den andre mulige mekanismen er at antistoffer på ikke-0 blodceller skaper en reaksjon med blodårene som disponerer for dannelse av blodpropp. En tredje mulighet er at en genetisk variasjon i DNAet hos de med ikke-0 blod bidrar til den økte risikoen.
Studien konkluderer med at blodtype-klassifisering kan ha en rolle i å forutsi hvem som er under størst risiko for å få venøs trombose. Fremtidig forskning bør undersøke om blodtype-klassifisering kan brukes til å bedre kliniske prediksjonsmodeller for å avgjøre hvem som trenger forebyggende behandling etter kirurgi, ved kreft, eller for å forhindre tilbakefall etter en førstegangs venøs trombose.
Referanse:
Vasan SK, Rostgaard K, Majeed A, Ullum H, Titlestad KE, Pedersen OB, et al. ABO Blood Group and Risk of Thromboembolic and Arterial Disease: A Study of 1.5 Million Blood Donors. Circulation. 2016;133(15):1449-57
